Nodens leiarar: Aurora Martinez og Jannicke Igland
Aurora Martinez er professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen og leiar for forskingsgruppa Biorecognition. Gruppa forskar på dei molekylære mekanismane som ligg bak nevrologiske og stoffskifterelaterte sjukdomar. Dei kombinerer metodar frå biologi, kjemi, farmakologi og medisin for å forstå sjukdomsprosessar og utvikle nye behandlingar. Martinez-gruppa er del av dei europeiske infrastrukturnettverka NOR-OpenScreen og EU-OpenScreen, som arbeider med utvikling og testing av nye legemiddel. Forskarane har særleg kompetanse innan strukturell biologi, legemiddeldesign, cellebiologi og dyremodellar.
I Neuro-SysMed bidreg gruppa med å:
- identifisere nye behandlingsmål i sjukdomsprosessane
- teste tusenvis av stoff for mogleg behandlingseffekt
- undersøkje korleis lovande legemiddelkandidatar verkar
- vidareutvikle funn frå laboratoriet mot kliniske studiar
Eit hovudfokus er utvikling av førebyggjande og sjukdomsmodifiserande behandlingar for Parkinsons sjukdom og andre parkinsonrelaterte sjukdomar, i tett samarbeid med Parkinson-noden.
Martinez sitt team utgjer den eksperiementelle greina av noden.
Jannicke Igland er førsteamanuensis i medisinsk statistikk ved Universitetet i Bergen og leiar forskingsgruppa DRONE – Drug RepurpOsing for NEurological diseases. Gruppa er internasjonalt leiande innan registerbasert forsking og epidemiologi. Dei undersøker om legemiddel som allereie er i bruk for andre sjukdomar kan ha effekt mot nevrologiske sjukdomar som Parkinsons sjukdom, ALS, MS og Alzheimers sjukdom. Ved hjelp av dei norske helseregistra kan forskarane analysere store datamengder og leite etter samanhengar mellom legemiddelbruk og sjukdomsutvikling. Denne delen av Drug Discovery-noden representerer data- og modellbasert forsking ("in silico").
Forskingsområde
Mitokondriefunksjon ved Parkinsons sjukdom
Saman med Parkinson-noden har Aurora Martinez si forskingsgruppe gjennomført omfattande laboratoriestudiar for å identifisere legemiddel som kan motverke svikt i mitokondria – cellene sine energifabrikkar – hos enkelte pasientar med Parkinsons sjukdom.
Forskarane har identifisert eit allereie godkjent legemiddel som ser ut til å betre energiproduksjonen i nerveceller. Studien viser at legemiddelet kan auke mengda av viktige mitokondrieprotein og stimulere danninga av nye mitokondrium i cellemodellar.
Resultata tyder på at legemiddelet kan vere særleg aktuelt for ei undergruppe av Parkinson-pasientar med nedsett mitokondriefunksjon.
Prosjektet har fått støtte frå Noregs forskingsråd gjennom eit kvalifiseringsprosjekt, i tillegg til støtte frå Gerda Meyer Nyquist-legatet og Noregs Parkinsonforskningsfond. Dette skal bidra til å vidareutvikle forskinga mot framtidige kliniske studiar.
Tyrosinhydroksylase som behandlingsmål ved Parkinsons sjukdom
Forskargruppa har også samarbeidd med forskarar i Barcelona for å undersøkje korleis enzymet tyrosinhydroksylase (TH) påverkar utviklinga av parkinsonsjukdomar.
I dyrestudiar fann forskarane at behandling med stoffet tetrahydrobiopterin (BH4) kunne auke talet på dopaminproduserande nerveceller og betre rørslefunksjonen. Funna peikar mot nye moglegheiter for behandling av enkelte genetiske former for parkinsonisme.
Nyleg har gruppa også identifisert eit protein, DNAJC12, som bidreg til å stabilisere tyrosinhydroksylase. Ved hjelp av avansert kryo-elektronmikroskopi har dei kartlagt strukturen til dette komplekset. Denne kunnskapen kan på sikt gjere det mogleg å utvikle legemiddel som bevarer funksjonen til proteinet og vernar dopaminproduserande nerveceller.
Registerbasert screening etter nye legemiddel
DRONE-gruppa nyttar norske helseregister til å leite etter eksisterande legemiddel som kan brukast mot nevrologiske sjukdomar.
Prosjektet omfattar alle reseptar som er skrivne ut i Noreg i perioden 2004–2023, til saman om lag éin milliard reseptar. Desse opplysningane blir kopla mot data om personar som har fått Parkinsons sjukdom, ALS, MS eller Alzheimers sjukdom.
Målet er å finne legemiddel som:
- kan redusere risikoen for å utvikle sjukdom
- kan forsinke sjukdomsutvikling
- kan gi betre prognose for dei som allereie har fått diagnosen
Parkinsons sjukdom
Forskarane har allereie gjennomført ei omfattande kartlegging av legemiddel knytte til risiko for å utvikle Parkinsons sjukdom.
I samarbeid med professor Clemens Scherzer ved Yale University testar dei no 72 lovande legemiddelkandidatar i nerveceller utvikla frå stamceller frå pasientar med arveleg Parkinsons sjukdom.
Gruppa har også undersøkt kva legemiddel som er knytte til betre sjukdomsforløp hos personar med Parkinsons sjukdom. Resultata vart publiserte i tidsskriftet Neurology i 2025 og avdekte fleire interessante kandidatstoff.
Basert på funna frå registerstudiane og biologisk validering ved Yale University vart det sendt inn ein patentsøknad i juni 2025. Arbeidet låg også til grunn for doktorgradsavhandlinga til Julia Axiina Tuominen, som vart forsvara same år.
Tidleg oppdaging og førebygging
Dersom ein skal kunne førebyggje Parkinsons sjukdom, er det viktig å vite når dei første teikna på sjukdomen oppstår.
Forskarane analyserer derfor data om legebesøk og legemiddelbruk 10–15 år før diagnosen blir stilt. Målet er å beskrive den såkalla prodromalfasen, perioden der sjukdomsprosessane er i gang, men før dei tydelege symptoma kjem.
I samarbeid med Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen blir det også utvikla maskinlæringsmodellar som kan bidra til å identifisere personar med høg risiko for å utvikle Parkinsons sjukdom.
ALS og MS
Metodane som er utvikla for Parkinsons sjukdom blir no også nytta innan ALS og MS.
For ALS har forskarane kartlagt den tidlege fasen før sjukdomsdebut, og resultata er venta publiserte i 2026.
Innan MS skjer arbeidet gjennom det europeiske Horizon-prosjektet EBV-MS. Her undersøker forskarane perioden mellom infeksjon med Epstein–Barr-virus (EBV) og utvikling av MS.
Ved å kombinere informasjon om diagnosar, legebesøk og legemiddelbruk ønskjer dei å:
- forstå meir av sjukdomsutviklinga
- identifisere faktorar som påverkar risiko for MS
- finne eksisterande legemiddel som kan redusere risikoen for å utvikle sjukdommen
- identifisere nye behandlingsmål for framtidige behandlingsmetodar
Slik kombinerer Drug Discovery-noden laboratorieforsking, klinisk forsking og avanserte registerdata for å finne raskare vegar til nye behandlingar for nevrologiske sjukdomar.