In English
Nodens leiar: Charalampos Tzoulis
Charalampos Tzoulis, MD, PhD, er professor i nevrologi og nevrogenetikk ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Han er også meddirektør for Neuro-SysMed og direktør for DECODE-PD, eit KG Jebsen-senter for translasjonsforsking på Parkinsons sjukdom. Professor Tzoulis er ein internasjonalt anerkjend ekspert på rørsleforstyrringar og nevrodegenerasjon, med særleg ekspertise innan mitokondriesvikt og NAD-metabolisme ved Parkinsons sjukdom.
Translasjonell forsking
PD-noden er internasjonalt kjend for translasjonell forsking – det vil seie at dei tek funn frå laboratoriet og prøver dei ut på pasientar, før dei vender tilbake til laboratoriet med ny kunnskap. Denne «fullsirkel»-tilnærminga gjer det mogleg å utvikle betre behandlingar raskare. Forskarane i Parkinson-noden er verdsleiande innan NAD-behandling ved sjukdommar med nedbryting av hjernen (nevrodegenerasjon). Arbeidet deira har lagt grunnlaget for ei rekke kliniske studiar – både i Norge og internasjonalt – innan ulike hjernesjukdommar.
Aktivitetar ved Parkinson-noden
Grunnforsking og translasjonsforsking ved Parkinson-noden har peika ut mitokondriefunksjon og NAD-metabolisme som lovande mål for behandling, først og fremst ved PS, men også ved andre nevrodegenerative og nevroinflammatoriske lidingar som Alzheimers sjukdom, ALS og MS. Inspirert av desse funna gjennomfører Parkinson-noden fleire kliniske studiar med behandling gjennom NAD-tilførsel. Desse studiane har ulike mål – frå å fastslå tryggleik og korleis stoffet oppfører seg i kroppen, til å finne den beste biologiske dosen for hjernesjukdomar, og å undersøkje om behandlinga kan forseinke eller førebyggje PS og andre parkinsonismar.
Denne forskinga har òg inspirert fleire liknande NAD-studiar ved senteret, retta mot Alzheimers sjukdom, ALS og MS (sjå eigne sider).
I tillegg arbeider Parkinson-noden aktivt med å leggje grunnlaget for persontilpassa medisin for personar med PS. Dei leier ei internasjonal satsing for å dele inn PS i ulike undergrupper basert på molekylære mekanismar, og for å utvikle biomarkørar som kan brukast til å velje rett behandling for kvar pasient. I 2024 publiserte dei banebrytande resultat som for første gong identifiserte ein undergruppe av PS kjenneteikna av alvorleg og utbreidd mitokondriesvikt.
For å leggje til rette for skreddarsydd behandling, driv dei forsking i verdsklasse på å finne nye behandlingsmål og kandidatbehandlingar for PS og nye undergrupper av sjukdomen.
Parkinson-noden leier òg arbeidet med å etablere ein stor internasjonal plattform for kliniske studiar for PS – ein såkalla multiarm-multistage (MAMS)-studie, som er éin av berre fem slike i verda (HYDRA). Dei er også i ferd med å etablere den første globale plattformstudien for å akselerere og redusere risiko ved kliniske behandlingsstudiar for PS, der ein vurderer om nye behandlingar faktisk når fram til og påverkar dei målområda dei er meint å treffe (SLEIPNIR).
I løpet av 2024 har Parkinson-noden gjort viktige framsteg i sine kliniske forskingsprosjekt, som omfattar ni kliniske studiar og to prospektive kohortstudiar.
Du kan sjå ei oversikt over dei kliniske studiene på sida Parkinsons og kliniske studiar.