Akutt til sykehuset: Hvorfor må jeg vente?
Når er du en grønn, gul, oransje, rød eller blå pasient? Få svarene fra overlege Marianne Reimers ved Mottaksklinikken.
På jobben min kommer det alt fra 80 til 120 pasienter inn dørene hver dag. Enten du kommer inn døren gående selv, støttende av en hjelpsom hånd, i rullestol eller på båre, så er det en lege, sykepleier eller helsesekretær fra mitt team du møter først. Ofte er det meg.
Overlege Marianne Reimers er ofte den som møter pasienten først på Akuttmottak.
«Velkommen til Akuttmottaket, hvordan har du det?», er ofte åpningsreplikken min der det passer seg. De fleste svarer direkte og automatisk: «Ikke bra, jeg har jo kommet hit!».
Jeg vet at Akuttmottaket er litt skummelt og mange er redd og uforberedt. Samtlige har til felles at de ikke hadde planer om å havne her da de stod opp den dagen.
Overlege Marianne Reimers på Mottaksklinikken
Dette vet vi som jobber her, og noe av det viktigste vi gjør i det vi hilser på deg, er å forsøke å trygge deg med informasjon og oppmerksomhet, samtidig som vår første medisinske vurdering av deg er i gang.
Akuttmottaket kan være et ganske travelt sted. Det kan til tider være mange pasienter som kommer inn dørene samtidig, noen ganger kan det lande et helikopter på taket samtidig som det kommer en ambulanse med blålys inn ambulanseinngangen i 1.etg. Selv om det kan se stille ut både på venterommet og i resepsjonen kan det altså være mye som skjer på rommet eller i korridoren ved siden av.
I triage jobber vi i team, det består bla. av lege, sykepleier og helsesekretær.
Triage er som et slags sorteringsrom, eller en sluse inn i Akuttmottaket.
Teamet mitt jobber stort sett i triage der vi gjør en rask første vurdering og sammenfatter dette i et triage-system som deler pasientene inn i fargekoder ut fra hvor mye det haster å få lege. Hastegraden kommuniserer hvor raskt pasienten trenger legetilsyn, og er ikke en diagnose eller en fasit på hvordan det går med pasienten. Mange pasienter sendes hit av en annen lege (for eksempel fastlege, legevaktslege) og derfor vet jeg ofte litt om den som kommer fordi de er forhåndsmeldt og kan planlegge deretter. Ved akutt sykdom er det ikke alltid fullt så strømlinjeformet.
Fakta om traume
Personer som er alvorlig skadet (for eksempel om du har vært i en bilulykke) kommer ikke i triage, men går rett til traumemottak og blir tatt imot av et traumeteam. Traumeteamet er en gruppe helsepersonell som er spesialtrent på å ta imot pasienter som er utsatt for ulykker av forskjellig årsak. Teamet er satt sammen av både kirurger, sykepleiere, røntgenlege og bioingeniør, og er drillet i rask undersøkelse og behandling. Pasienter som har vært utsatt for fallulykke, trafikkulykke, brannskade eller er alvorlig skadet av andre årsaker, blir tatt imot av traumeteamet. I denne pasientgruppen er det ingen som må vente på hjelp. Når traumealarmen går på sykehuset, vil teamet slippe det de har i hendene og samle seg på traumestuen i Akuttmottaket for å ta imot.
Først når jeg hilser på pasientene kan jeg gjøre den beste vurderingen for hver enkelt. Noe er opplagt og allerede avklart; et kutt som skal sys, eller et brudd som skal opereres. Annet er uavklart og skremmende, en hoste som ikke gir seg, eller et utslett som bare øker. En lungebetennelse er ikke alltid en lungebetennelse.
Når det er mange pasienter som kommer til oss samtidig, er en viktig del av jobben min å finne ut: hvem trenger hjelp først, og hvem kan vente? Hvem er rød, og hvem er grønn? Og ikke minst: hvilken lege skal begynne med hvem? Det kan være avgjørende at infeksjonslegen konsentrer seg om å behandle pasienter med infeksjoner og at ortopeden ser på de som har brudd - og ikke omvendt!
Dette begynner vi å jobbe med under «sorteringen» i triage. Jeg starter med enkle ting som: Er du våken? Jeg vurderer alt fra om du kan snakke eller ikke, om pusten blir verre når du snakker, eller om du hoster? Sitter du i en rar stilling, eller holder du deg på magen fordi du har vondt? Er du forvirret, eller kan du si både hvilken dag det er, og hvilken etasje du er i? Kan du gå selv? Har du skadet deg?
Vi deler pasientene inn i fargekoder ut fra hvor mye det haster å få legetilsyn.
Samtidig som jeg prater med deg, observeres du, og vi tar enkle målinger av deg. Vi tar blodprøver og noen ganger bestiller vi andre relevante prøver. De viktigste målene vi gjøre er ofte de enkleste: Vi teller hjerteslagene og hvor fort du puster. Vi måler temperatur, surstoffnivået i blodet og blodtrykket.
Alt dette er med på å bestemme hvor raskt du skal inn på undersøkelsesrommet og hvilken lege som skal undersøke deg. Når vi snakker sammen vil jeg gjerne ha opplysninger om bakgrunnen din, det kan hjelpe meg videre i vurderingene mine. Men det aller viktigste er hvordan du har det akkurat her og nå! «Ikke bra», sier du. Hva mener du med det? Hva er det som er galt? Hvilke plager har du? Har du smerter? Er du kvalm? Er det tungt å puste? Føler du deg slapp eller svimmel? Har du hatt plager i mange år, tenker jeg kanskje at det ikke haster fullt så mye. Har du hatt plager i mange år som brått og uventet forverret seg for 2 timer siden, vurderer jeg det kanskje til noe som haster mer.
Det er altså en nøye medisinsk vurdering som avgjør hvor lenge du kan vente eller ikke når du kommer akutt inn dørene på sykehuset. Er du grønn eller gul, kan det være du må vente litt - selv om du er i Akuttmottak.
#blimedinn
akutt sjuk
Sist oppdatert 27.05.2022