Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Igangsetting av fødsel (induksjon)

Induksjon (igangsetjing av fødselen) blir alltid gjord på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre tilrådd når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å leggje til rette for eit best mogleg utfall for mor og barn. At fødselen startar av seg sjølv rundt termin (mellom svangerskapsveke 37 og 42), er vanlegvis det som gir enklast fødselsforløp.

Av og til oppstår det tilstandar i svangerskapet som gjer det nødvendig å setje i gang fødselen før den startar av seg sjølv, for å unngå mogelege alvorlege komplikasjonar for mor og/eller barn.

Dei vanlegaste årsakene til dette er høgt blodtrykk/svangerskapsforgifting, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsam fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved nokre fødeavdelingar er dette sett til 39 år) er også medverkande. I tillegg tilrår vi igangsetjing til alle som ikkje har fødd 11 dagar etter ultralydtermin (42 veker).

Kor lang tid tek det?

Det er vanskeleg å vite kor lang tid ein induksjon vil ta. Om fødselen din blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen startar og du føder. For nokre kvinner kan det ta fleire dagar, medan for andre går det raskare. Faktorar som speler inn er mellom anna talet på svangerskapsveker ved tidspunktet for igangsetjing, om du har fødd tidlegare, allereie starta med rier, eller om fostervatnet har gått.

Tilvising og vurdering

Du må alltid ha tilvising frå fastlege eller jordmor i primærhelsetenesta for å bli vurdert ved fødeavdelinga om fødselen bør setjast i gang. Ved akutte situasjonar kan du kontakte fødeavdelinga direkte. Om mogleg – ring alltid til fødeavdelinga før du dreg.

Ovdal

Termindárkkisteapmi (vahkku 41-bearráigeahčču/kontrolla)

Buot áhpeheamit ožžot fálaldaga termindárkkisteapmái riegádahttinossodagas gos galget riegádahttit go leat sullii 4 beaivvi badjel riegádahttin dáhtona mii lea ultrajienain biddjon. Dalle ii leat áhpehisvuohta badjeláiggi.

Badjeláiggeáhpehisvuohta lea go lea gollan eambbo go 42 vahkku  (>294 beaivvi), dahje 11 beaivvi badjel termindáhtona mii lea biddjon ultrajienain.

Termindárkkisteapmi biddjo vuosttaš árgabeaivái mii lea vejolaš sihke riegádahttijeaddjái ja buohccevissui.

Loaktindárkkisteapmi lea viiddiduvvon áhpehisvuođadárkkisteapmi. Muitte váldit mielde  "Dearvvašvuođakoartta áhpehis nissoniidda" ja eará báhpáriid maid leat ožžon jorttamoras/doaktáris. Dát lea dehálaš vai mii oažžut oppalašgova das mo du áhpehisvuohta lea leamaš. Iskkadeamit maid mii čađahit čállojuvvojit du dearvvašvuođakortii.

Lassin dábálaš iskkademiide mat čađahuvvojit áhpehisvuođadárkkisteamis, čađahit mii čuovvovaš iskkademiid:

  • Ultrajietnaiskkadeapmi geahččat ogi sturrodaga, ogi lihkastagaid ja man olu váhpi lea.

Muhtun buohcceviesuin čađahit maid:

  • CTG-registrerema, gos registreret váibmocoahkkima, mánágoađi čavgánaddamiid ja ogi lihkademiid. Registreren bistá sullii 30 minuhta.
  • Vaginálaiskkadeapmi árvvoštallat mánnágoahtečoddaga guhkkodaga, čavgavuođa ja rahpama

Eatnašat mannet ruoktot maŋŋel vuosttaš riegádahttindárkkisteami ođđa áigemeriin nuppi ovdal riegádahttindárkkisteapmái – badjeláiggi dárkkisteapmi. Eanaš olbmuide riegádahttin álgá iešalddes ovdal badjeláiggi dárkkisteami. 

Badjeláiggi dárkkisteapmi (> 42 vahku)

Jus it riegádahtte ovdal áhpehisvuođa 42. vahku, de dieđiha áhpehisvuođadivššár/doavttir gii čuovvu du áhpehisvuođa áigge goas ja gosa galggat mannat badjeláiggi árvvoštallamii.

Badjeláiggi dárkkisteamis čađahuvvo vaginálaiskkadeapmi árvvoštallat mánágoahtečoddaga  guhkkodaga, čavgatvuođa ja rahpama. CTG sáhttá maid čađahuvvot.

Vuohki mii válljejuvvo álggahit du riegádahttima lea iskkademiid bohtosiid vuođul.

Divššu áigge

Iešguđetlágan vuogit álggahit riegádahttima

Áhpehisvuođa áigge lea mánágoahtečotta čavga ja máŋga sentimehtera guhku. Go lahkonat riegádahttima, de oatnu mánágoahtečotta ja lea dimis ja dat álgá de rahpasit.

Leat iešguđetlágan vuogit mo álggahit riegádahttima. Makkár vuohki lea buoremus dutnje, dan mearrida du doavttir dahje jorttamora. Mánágoađi láddanáigi mearrida makkár álggahanvuohki geavahuvvo.  Doavttir ja jorttamora árvvoštallaba man muddui lea mánágoahti láddan (Bishop-score) sihke ovdal ja riegádahttima álggaheamis čielggadit ovdáneami. 

Umoden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Govus čájeha láttakeahtes mánágoahtečoddaga. Mánágoahtečotta lea čavga, guhkki ja giddejuvvon. Dát lea dábálaš ovdal go riegádahttin álgá.
Moden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Govus čájeha láddan mánágoahtečoddaga gos ogi oaivi [SJ35.1]deaddá mánágoahtečoddaga guvlui mii lea lihkadeame ja álgán rahpasit.

Jus mánágoahti lea láttakeahtes, de lea vuosttaš doaibmabidju láddadit dan. Go mánágoahtečotta lea láddan, de válljet doaibmabidjun ávttaid álggahit. 

Balloŋŋakatehter lea seakka gummerevre mas lea balloŋŋa geažis.

Mii dáhpáhuvvá divššu áigge?

Doavttir jođiha katehtera mánágoahtái vagina čađa ja mánágoahtečoddagii. Don fertet veallát ja bidjat julggiidat juolgedoalaniid nala  dan botta go katehter biddjojuvvo sisa. Go katehter lea sajis, de balloŋŋa (at) devdojuvvojit steriila sáltečáziin nu ahte dat viiddiduvvojit ja deaddá mánágoahtečoddaga vuostá. Dát ii hehtte dábálaš doaimmaid nugo lihkadeami, riššuma ja hivssetmannama. Lea dábálaš ahte boahtá golggus seaguhuvvon čielga varain maŋŋel go katehter lea biddjon sisa.

Mo doaibmá katehter?

Unohastin ja deaddu balloŋŋas mánágoahtečoddaga vuostá dagaha ahte prostaglandiidna luoitá. Prostaglandiidna veahkeha láddadit mánágoahtečoddaga.

Kateter med sterilt saltvann i livmorhalsen. Illustrasjon.

Mo don vásihat divššu?

Oanehisáigge maŋŋel go katehter lea biddjon sisa, de sáhtát vásihit láddanávttaid mánágoađis. (mánnodávdalágan bákčasat). Dát bákčasat rievddadit intensitehtas ja man garrasit ja leat dábálaččat gaskaboddosaččat. Muhtun olbmuin dát ovdánit ávttaide ja mielddisbuktet riegádahttima.

Eatnašat sáhttet vuolgit ruoktot maŋŋel go katehter lea biddjon sisa. Go vuolggát, de oaččut áiggi goas ja gosa boađát viidáset divššu várás. Jus dus dahje ogis leat dilálašvuođat mat gáibidit lassi čuovvoleami, de doavttir árvvoštallá buohccevissui sisačáliheami.

Katehtera bistá sajis gitta nuppi iđida rádjái. Don galggat váldit oktavuođa ossodagain jus katehter gahččá eret, čáhci manná, álggát vardit, dus lea feber, jus leat unnit ogi lihkadeamit go dábálaččat, dahje jus dus leat eará fuolat.

Dán dikšuma ulbmil lea láddadit mánágoahtečoddaga ja stimuleret ávttaid oažžumis.  Prostaglandiidna buvttaduvvo syntehtalaččat ja geavahuvvo dan effeavtta ollašuhttimii. Dat addojuvvo vagitoriija/ kapsela hámis mii biddjojuvvo vaginai dahje dan sáhttá addit tableahttan maid njielat.

Mii dáhpáhuvvá divššu vuolde?

Dán dikšuma áigge don leat buohcceviesus dahje dutnje fállojuvvo orrut ruovttus. Jus čađahat dikšuma ruovttus, de oaččut tableahtaid dahje kapseliid ja dárkilis dieđuid das mo daid galggat váldit ja goas fas váldit oktavuođa buohcciviesuin.

Ovdal go dikšun álgá, de árvvoštallá doavttir/jorttamora man olu lea mánágoahtečotta láddan.

Váldojuvvo CTG-govva mii govvida máná váibmočoahkkima ja mánágoahtečoddaga ovdal go dikšun álgá.

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Go prostaglandiidna addojuvvo kapseliin vaginai, de bidjá doavttir dahje jorttamora dan čiekŋalit cinnái. Don oaččut ođđa kapsela juohke 4.–6. diimmu dassážii go dus bohtet ávttat dahje čázi sáhttá váldit, eanemusat 8 kapsela.

Muhtun buohcciviesuin addojuvvo prostaglandiidna tableahtain maid njielat. Dábálaččat váldo 1 tableahtta juohke 2. diimmu dahje 2 tableahta juohke 4. diimmu dassážii go oažžut ávttaid. Eanemusat 8 tableahta beaivvis ja eanemusat 16 tableahta oktiibuot. Maŋŋel go leat individuálalaččat árvvoštallan dáid tableahtaid heivvolašvuođa, de leat muhtun buohcciviesuin vejolašvuohta leat ruovttus go váldá dáid tableahtaid.

Muhtun nissonat vásihit dávjá čavgánaddamiid mánágoađis almmá riegádahttima álgima haga.

Jus dus leat dakkár ávttat/čavgánaddamat, de árvvoštallojuvvo man garrasat dat leat ja man dávjá bohtet. Jus dát ávttat eai raba mánnágoahtečoddaga, de lea goitge dáin ávttain ávki mánágoahtečoddaga láddama dáfus.

Bávččasgeahpedeapmi ovdal aktiiva riegádahttima

Balloŋŋakatehterat ja prostaglandiinnat sáhttet dagahit mánnodávdda bákčasiid ja láddadanávttaid. Láddadanávttat leat dávjá jeavddaheapmin, sihke man garrasat leat ja man dávjá bohtet.  Dat sáhttet muhtun áiggiid leat bákčasat ja don sáhtát vásihit váibbasvuođa. Gávdnojit muhtun doaibmabijut mat sáhttet geahpidit. Dát sáhttet leat earret eará liegga čáhcebohcci dahje liegga dušša, guoimmi ruvven, fokuseret vuoigŋama ja vuoiŋŋastanteknihkaide. Paracetamol dahje garraset dálkkas sáhttá leat heivvolaš ovttasráđiin jortamorain/doaktáriin. Go bargá diđolaččat hálddašit láddanávttaid dán áigodagas, de sáhttá dat leat buorre ráhkkananvuohki riegádahttimii.

Čugget ráiggi váhpesehkkii– váldit čázi – amniotomiija

Go mánágoahtečotta lea álgán rahpasit, de jortamora dahje doavttir čugge ráiggi váhpesehkkii  plastihkkafakkiin vagina čađa – amniotomiija. Dat ii leat bávččas dutnje dahje ohkái. Dalle manná čáhci mii bidjá ávttaid johtui. 

Jus ávttat eai šatta garraseabbon ja jeavddalaččat 2–3 diimmu siste maŋŋel go čáhci lea váldon, de biddjojuvvo johtui ávttastimuleren goaikkanasat Oxytocin. Dát váikkuha ahte mánágoahti čavgagoahtá ja ávttat álget.

Mii dáhpáhuvvá divššu vuolde?

Jorttamora bidjá suotnarevrre varrasutnii du gieđas. Suotnarevre lea asehis  plastihkkarevre mii galgá orrut varrasuonas,  ja dálkkas addojuvvo dan bokte. Revre giddejuvvo nannosit loastariin, ja sáhtát geavahit gieđa nugo dábálaččat riegádahttima áigge.

Dálkkasmearri árvvoštallojuvvo ja heivehuvvo čađaáigge. Go riegádahttin álggahuvvo goaikkanasaiguin,  de bidjet du gitta CTG-mašiidnii mii registrere ogi váibmocoahkkima ja ávttaid.

Muhtomin eai álgge ávttat vaikko oaččut goaikkanasaid. Dus sáhttet leat bákčasat mat eai dette raba mánágoahtečoddaga dahje riegádahttinproseassa ii ovdan. Dalle sáhttá leat heivvolaš váldit bottu ovdal go fas álggahit álggahandoaimmaid. Vásáhusat čájehit ahte dákkár bisáneapmi lea ávkkálaš, ja ahte riegádahttin sáhttá álgit go dikšu fas álggáhuvvo.

Når vi sett i gang fødselen vil du og barnet bli tett følgd opp av jordmor og lege. Undersøkingar og vurderingar vil avgjere den vidare behandlinga.

Planen for behandling kan bli endra undervegs. Nokon gongar er det nødvendig og riktig å utsette den planlagde behandlinga. Det kan vere din situasjon, tid på døgnet (natt) eller omsyn til drift som gjer at ei slik avgjerd blir tatt.

Om det blir ei pause i behandlinga, er dette bestemt etter nøye medisinsk vurdering av deg og barnet / barna. I den tida du har pause i induksjonen, kan det vere aktuelt at du reiser heim i nokon timar eller til neste dag.

Er du usikker eller ikkje har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser heim, vil du alltid få ein avtale om ny kontroll og kor du skal ta kontakt om situasjonen din endrar seg.

Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt heim frå sjukehuset.

Maŋŋel

Sáhttá mannat máŋga beaivvi dan rájes go indukšuvdna álggahuvvá dassážii go riegádahttin álgá, muhto go ávttat ja riegádahttin  leat álgán, de dat dábálaččat ovdána álkit. Soaitá dovdat ahte dus lea leamaš guhkes riegádahttin  go lea johtui biddjon.

Jus ii doaimma riegádahttima álggahandoaibma oažžut lunddolaš riegádahttima johtui dahje du ja/dahje du máná dilli gáibida jođánit riegádahttit, árvvoštallo riegádahttin keaisárčuohpahusain.

Sist faglig oppdatert 2024-01-11

Kontakt

Glasblokkene Fødeavdelinga

Kontakt Fødeavdelinga

Oppmøtestad

Vi held til i Glasblokkene, blokk 5 og 6

Hovudresepsjonen i 1. etasje i Glasblokkene 5-8 er open alle kvardagar frå 
07.00 - 21.00, og frå 07.30 - 21.00 i helg/heilagdagar

Bygning med store glassflater

Glasblokkene

Haukelandsbakken 1

5021 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. ​På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.

Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.

Praktisk informasjon

I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.

I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar

Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.

I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.

Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.

Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ven​​tesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.

Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken. 

 

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.  


Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.  

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset