Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Seinskadar etter strålebehandling mot bekkenområdet

Strålebehandling mot bekkenområdet blir nytta ved behandling av fleire kreftformer. Nokre av pasientane som får slik behandling kan få seinskadar etter behandlinga.

Symptom

Det er ikkje uvanleg at det blir utvikla symptom frå så vel tarm, blære, bekkenskjelett og kjønnsorgan, men kor symptoma frå eitt organ dominerer. Det er heller ikkje uvanleg berre å ha symptom frå eitt organ. Seinskadar etter strålebehandling kan oppstå tidleg – som ei forlenging av akutte strålereaksjonar – eller først gi symptom mange år etter strålinga. Tempoet i utviklinga av seinreaksjonar varierer i stor grad. Tillegg av cellegiftbehandling vil også kunne gi biverknader, men desse blir ikkje omtalte her.

 

Symptom frå stråleskadd tarm varierer avhengig av kva del av tarmen som er ramma. Det kan vere alt frå lette symptom på irritabel tarm til alvorlege tilstandar som tarmslyng, at det går hol på tarmen, fisteldanning, bløding og redusert næringsopptak. Det er relativt vanleg å oppleve gode og dårlege periodar der det er vanskeleg å finne utløysande faktorar for kva som gir dei dårlege periodane med auka symptom.

Det er vanleg å få endra avføringsmønster, og det er oftare diaréplager enn forstopping. Ved diaréplager er det hyppige tømmingar av vassen til grautete avføring. Ikkje sjeldan er det magesmerter i samband med avføringa. Mange som er plaga med slik diaré har det verst om morgonen med fleire, ofte smertefulle, tømmingar dei første timane etter det første måltidet for dagen, før det roar seg litt ut over dagen. Det kan vere sterk avføringstrong slik at personen må springe på toalettet for å unngå ufrivillig avføring. Nokon har varierande grad av inkontinens for avføring. Av og til kan det hende at personar reagerer på matvarer og får diaré og magesmerter.

Somme er plaga med slim og blod i avføringa. Bløding frå stråleskadd tarm kan vere alt frå litt synleg blod på toalettpapiret eller i toalettskåla til kraftige blødingar som krev blodoverføring.

Om veggen i delar av tarmen blir stiv, kan det gi tronge parti, samanvoksingar og dårleg rørsle av tarmen i det ramma området. Både dette og matintoleranse kan gi kolikksmerter.

Ein sjeldan gong blir det utvikla fistlar frå tarm til blære, skjede eller hud. Det vil da leke illeluktande tarminnhald ut frå fistelopninga.

Symptom frå stråleskadd blære varierer avhengig av kva del av blæra som er ramma, det vere seg blærevegg eller lukkemuskel. Det kan vere alt frå lette symptom i form av hyppig vasslating til stor bløding frå blærevegg med koageldanningar som gjer at ein ikkje får late vatnet. Blæreveggen kan skrumpe og bli stivare og rommar da eit mindre volum enn før.

Vasslatingsforstyrringar kan komme i form av hyppig vasslating og ikkje sjeldan sterk vasslatingstrong som gjer at ein må springe til toalettet for å unngå ufrivillig vasslating. Nokon må opp og late vatnet fleire gonger om natta. Inkontinens for urin kan førekomme i varierande grad. Andre er plaga med samanvoksingar, som gir problem med å tømme blæra. Nokon opplever blærespasmar og smerter ved vasslating.

Ein del opplever å få hyppige urinvegsinfeksjonar, noko som også kan gi smerter.

Somme blør frå blæreslimhinna i varierande grad. Det kan vere alt frå at ein ser at urinen er litt raudfarga til stor bløding frå blærevegg med koageldanningar som tettar til blærehalsen og gjer at ein ikkje får late vatnet. Dette vil medføre svær blærespreng og krev innlegging av kateter. I nokre tilfelle vil slik bløding vere så stor at det er behov for blodoverføring.

Ein sjeldan gong blir det utvikla fistlar frå blære til tarm, skjede eller hud. Det vil da leke urin ut frå fistelopninga.

Spesielt etter høgdose strålebehandling mot bekkenet, kan ein over tid utvikle mikrobrot i skjelettstrukturane i bekkenringen. Symptom på dette er smerter ved belastning og redusert gangdistanse. Nokon har smerter når dei skiftar stilling i senga, når dei sit lenge og når dei skal sette seg i eller reise seg frå ein stol.

Kvinner som har blitt bestrålte med bekkenfelt kan utvikle såre og tørre slimhinner i skjeden, av og til med smertefulle sprekkdanningar eller lettblødande sår i slimhinna. Skjeden kan bli stiv og trong og gi smerter ved samleie. Dersom eggstokkane har blitt bestrålte, kjem kvinna i overgangsalder og vil ikkje lenger kunne få barn.

Menn som har blitt bestrålte med bekkenfelt kan få problem med å få reisning. Ved låge strålefelt som affiserer testiklane, kan dei produsere for lite testosteron, noko som kan gi trøyttleik, lite energi og låg sexlyst. Det er høg risiko for at ein kan bli steril.

Dersom det oppstår sår i hudområde som er stråla, kan det bli problem med heilinga. Det kan bli kroniske sår eller gjentatte sårdanningar i huda. Vanlegaste lokalisasjonar er i mellomkjøttet, rundt endetarmsopninga og rundt skjedeopninga. Smerter ved toalettbesøk og smerter når ein sit er vanleg. Området kan også vere meir utsett for hudinfeksjon, «rosen».

Dersom lymfeårar blir øydelagde av stråling og/eller kirurgi, kan det bli sett ned transportkapasitet for lymfevæske og det oppstår lymfødem i området. Det viser seg som hevelse i vevet i nedre del av buk, ytre kjønnsorgan, lyskar eller i beina og det kan gi ei sprengande kjensle og gi nedsett rørsle i området. Huda kan bli blank og spent. Område med lymfødem er meir utsette for hudinfeksjon («rosen»).

Stråle- og cellegiftbehandling kan utløyse fatigue, som er ei vedvarande oppleving av fysisk, emosjonell eller kognitiv trøyttleik eller utmatting som ikkje står i forhold til daglege aktivitetar og som hindrar dagleg funksjon. Det er vanleg med noka grad av fatigue, men uttalte former er meir sjeldne. Symptom og førekomst aukar med alderen og omfanget av behandling.

Rundt ein tredel av kreftoverlevere lever med fatigue i kvardagen. Det fører ofte til inaktivitet, noko som gir redusert muskelmasse som igjen bidrar til mindre aktivitet. Mange med fatigue opplever den som eit stort hinder for sosialt liv og arbeidsliv.

Utredning

Utredning ved senskader etter strålebehandling med bekkenfelt

Utredningen vil avhenge av hvilke symptomer man har. Det er ønskelig å få kartlagt symptomer fra alle bekkenorganene i et tverrfaglig samarbeid mellom flere spesialister og at disse koordinerer tiltakene.

Utredning av symptomer fra tarm

Utredningen skjer i samarbeid mellom gastroenterolog/gastrokirurg og klinisk ernæringsfysiolog. Tarmslimhinnen utredes med endoskopi hvor det gjøres en vurdering av hvorvidt det er synlige tegn til stråleskade på slimhinnen, om det er sår eller blødende områder og om det er stive partier eller sammenvoksninger.

I noen tilfeller gjøres bildediagnostikk for å vurdere tarmvegg og forekomst av trange partier i større deler av tarmen. Bildediagnostikk er også ledd i utredning av fistler. En sjelden gang gjøres vurdering av tynntarm ved at man svelger en kapsel med et lite kamera i som tar bilder mens den passerer gjennom tarmen. Det tas blodprøver ved utredning av mangeltilstander/dårlig næringsopptak. Ved mistanke om bakteriell overvekst i tarmen kan det tas pusteprøver.

Utredning av symptomer fra blære

Dette er et samarbeid mellom urolog og uroterapaut. Registrering av blæretømminger over en viss periode er nyttig. Blæreslimhinnen utredes med cystoskopi hvor det gjøres en vurdering av hvorvidt det er synlige tegn til stråleskade av slimhinnen, om det er sår eller blødende områder. Urodynamisk undersøkelse vil avdekke om blæreveggen har blitt stiv slik at volumet i blæren har blitt mindre. Man kan måle grad av urinlekkasje. Dyrkningsprøve fra urin vil avdekke om det foreligger infeksjon. Ved utredning av fistler vil det gjøres bildediagnostikk.

Utredning av symptomer fra skjelettet i bekkenringen

Denne utredningen kan skje i regi av alle spesialister som befatter seg med stråleskader i bekkenet, samt ortoped. Det tas MR av bekkenskjelettet og det er viktig at spesialist i radiologi med erfaring med stråleskader vurderer bildene.

Utredning av symptomer fra kvinnelige kjønnsorganer

Utredningen skjer hos gynekolog. Det vil bli gjort gynekologisk undersøkelse, eventuelt med bedøvelse om det er store smerteplager fra området. Ved uønsket barnløshet kan man få utredning og veiledning på infertilitetsklinikk.

Utredning av symptomer fra mannlige kjønnsorganer 

Blir gjort hos urolog. Det kan tas blodprøver for bestemmelse av hormonproduksjon. Ved uønsket barnløshet kan man få utredning og veiledning på Infertilitetsklinikk.

Utredning av symptomer fra huden i bestrålt område

Denne kan skje i regi av alle spesialister som befatter seg med stråleskader i bekkenet, samt hudlege.

Utredning av lymfødem

Utredningen skjer oftest på det senteret i spesialisthelsetjenesten hvor kreften ble behandlet. Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi kan bidra i utredningen.

Utredning av fatigue

Alle spesialister som behandler stråleskader i bekkenet kan gjøre slik utredning.

Behandling

Ved diare bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Man kan forsøke romoppfyllende preparater som skal gjøre avføringen fastere. Effekten er avhengig av tilstrekkelig væskeinntak og kommer først etter noen dager. Vi-Siblin 1–3 doser/dag kan forsøkes. Ikke sjelden må det benyttes stoppende medikament: Loperamid 1–2 tabletter om gangen og inntil 8 tabletter/døgn.

Ved manglende effekt, eller i spesielle tilfeller som lange, interkontinentale flyvninger hvor pasienten ellers ville avstå fra å spise i frykt for symptomer: Opiumsdråper 5–10 dråper x 2–3 per døgn.

Ved kroniske diareplager kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved symptomer fra økt gassdannelse, bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Det kan gjøres forsøk med Minifom 1 kapsel 3–4 ganger daglig.

Ved blødning fra tarm kan man, avhengig av blødningens alvorlighetsgrad, forsøke behandling med sukralfatklyster, Metronidazolkur over fire uker og laserkoagulasjon. Om blodprosenten faller for mye, må pasienten få blodoverføring.

Ved vedvarende plager med blødning kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadede blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis.

Sterk tømmingstrang, inkontinens og problemer med å tømme tarmen skikkelig kan forsøkes behandlet med normalisering av avføringskonsistens (se behandling av diare), bekkenbunnstrening – eventuelt med elektrostimulering av lukkemuskelen i regi av spesialfysioterapeut, og analpropp. Skylling av endetarmen kan forsøkes ved forstoppelse og problemer med å tømme tarmen skikkelig. Opplæring skjer ved inkontinenssykepleier. Utstyr og hjelpemidler til behandling av inkontinens kan søkes refundert på blå resept.

Ved vedvarende problemer med sterk tømmingstrang og inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved ernæringsproblemer og vekttap, kan det søkes om refusjon av ulike former for næringstilskudd på blå resept. Ved kroniske ernæringsutfordringer med årsak i stråleskader på tarm kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten at de tåler flere matvarer og at vekten øker. Noen kan slutte med næringstilskudd.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler behandles av gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge ut tarmen en periode for å la det tarmsegmentet hvor fistelen er, få litt fred. Slik avlastende stomi benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg.

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan eventuelt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også, for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Smerter ved vannlating kan forsøkes behandlet med antiflogistika.

Hyppige urinveisinfeksjoner hos kvinner kan forsøkes lokalbehandlet med østrogener.

Ved blæretømmingsproblemer kan det gis opplæring i selvkateterisering med engangskatetre.

Ved påvist stråleskadet blære og vedvarende hyppig vannlating med/uten smerter og eventuelle hyppige urinveisinfeksjoner og ved inkontinens, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av blære og blærehals hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten mindre hyppig vannlating på dag og natt, mindre smerter ved vannlating og sjeldnere urinveisinfeksjoner. Dersom hyppig vannlating er forårsaket av stiv og skrumpen blære, vil ikke hyperbar oksygenbehandling hjelpe, og det er få behandlingsalternativer. Noen kan være hjulpet med permanent kateter.

Blødning fra blæren kan forsøkes behandlet med elektrokoagulasjon eller gjentatte instilleringer av hyaluronsyre (Cystistat) i blæren. Ved kraftig blødning med koageldannelse som stopper til blærehalsen, må blæren skylles og man må evt fjerne koagler med cystoskop. I uttalte tilfeller må pasienten ligge på sykehus med gjennomskyll av blæren i flere dager og eventuelt få blodoverføring om blodprosenten blir for lav. 

Ved vedvarende blødning som plager pasienten, kan hen henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadede blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis. Dette er ikke en akuttbehandling, effekt av behandlingen kommer først 6–8 uker etter avsluttet behandlingsserie.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler fra urinveiene behandles av urolog, gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge nyrebekkenkatetre (pyelostomi) eller blærekateter en periode for å la den delen av urinveiene hvor fistelen er, få litt fred. Slikt avlastende kateter benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg.

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan eventuelt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Ved uoverstigelige problemer fra stråleskadet blære, kan blæren fjernes og en del av tarmen brukes til å lage et nytt urinreservoir. Avhengig av operasjonsmetode vil urinen renne ut i en pose på magen eller tømmes via et kateter.

Ved vedvarende symptomer på mikrobrudd i bestrålt bekkenskjelett kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjelettet hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og lengre gangdistanse.

Det anbefales at seksuallivet gjenopptas så snart pasienten føler seg klar for det, imidlertid kan dette for en del pasienter være utfordrende på bakgrunn av både fysiske og psykiske endringer. Bistand fra sexolog kan være indisert. Vaginal dilatator anbefales for å motvirke sammenvoksninger og stivhet i skjeden. Seksualtekniske hjelpemidler kan fås på rekvisisjon til Rikstrygdeverket. De ansatte på steder som selger sexleketøy har god oversikt over ulike typer glidemidler og tiltak for å øke sexlyst.

Lokalbehandling med østrogenvagitorier/-krem kan forsøkes. Dette refunderes ikke av blåreseptordningen. Hormonfri gel eller vagitorier for behandling av tørrhet i skjeden finnes og kan være aktuelle for pasienter hvor østrogenbehandling ikke er ønskelig.

Behandling med lokalbedøvende krem benyttes i sjeldne tilfeller.

Ved vedvarende symptomer på sårhet/sår i bestrålt skjede kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og dermed bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjeden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og en sjelden gang at vevet blir litt mykere.

Ved plagsomme symptomer på overgangsalder kan det vurderes å gi hormoner i en periode dersom dette ikke er frarådet i forhold til kreftsykdommen. Om strålebehandlingen har medført sterilitet, vil kvinnen kunne få veiledning på infertilitetsklinikk.

I samråd med urolog eller endokrinolog kan det forsøkes behandling med testosterongel, eventuelt testosteronsprøyter hos de menn hvor man måler lave testosteronnivåer.

Ved manglende evne til å få reisning kan man forsøke tablettbehandling før planlagt seksuell aktivitet. Dette har ikke effekt dersom årsaken er nerveskade etter kirurgi. Et alternativ er å sette en sprøyte i svamplegemet på penis før planlagt seksuell aktivitet. Vakuumpumpe kan også forsøkes.

Om man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av andre tiltak, er det mulig å operere inn et oppblåsbart implantat i penis og en pumpe (vanligvis i pungen) som gjør at pasienten selv kan regulere om penis skal være hard eller myk. Det er urologer som foretar denne operasjonen. Operasjoner i bestrålt vev kan gi større risiko for komplikasjoner enn operasjoner i ikke-bestrålt vev.

Vask i området må skje med stor forsiktighet og det bør benyttes flytende såpe av typen «intimsåpe» som har lav pH. Lufttørking, eventuelt med hårføhner på lav varme, er å foretrekke fremfor å gni vevet. Bruk i tilfelle et rent håndkle og tørk forsiktig.

Det vil være nyttig å forsøke lokalbehandling med barrierekrem som ved inkontinens. Barrierekrem kan trekke inn i huden og legger seg også som en beskyttende film på overflaten.

Om barrierekrem ikke er aktuelt eller ikke fungerer godt, kan man forsøke seg frem med ulike typer fuktighetskrem eller olje. Det kan være at noen reagerer på parfyme eller tilsetningsstoffer i kremene og da er det mulig å få veiledning på apoteket om kremer uten slike tilsetninger.

Får du hudinfeksjon (rosen) i bestrålt vev må du oppsøke lege for antibiotikabehandling.

Noen som plages med stråleskadet hud i dette området finner hjelp i å installere toalett som spyler og lufttørker huden etter toalettbesøk slik at man unngår friksjon fra tørk med toalettpapir. Dette er spesielt egnet for dem som i tillegg til å ha et hudproblem har stråleskadet tarm og har hyppig avføring.

Ved vedvarende symptomer på sår i bestrålt hud etter strålebehandling i bekkenet, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av huden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og at de får sjeldnere infeksjoner i huden.

Det er viktig å forebygge hudinfeksjoner med god personlig hygiene, holde huden myk og unngå sårdannelser. Huden bør vaskes med flytende parfymefri såpe med lav pH (intimsåpe). Det er viktig å finne en fuktighetskrem som passer huden og ikke gir hudreaksjoner. Fysisk aktivitet er anbefalt. Ved overvekt, vil vektreduksjon kunne redusere lymfødemet.

Lymfødem i nedre del av buk, kjønnsorganer, lysker og i bena behandles av fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi. Du finner oversikt over slike fysioterapeuter her:

Fysioterapeutliste – NLLF

Målet med behandlingen er økt livskvalitet og egenmestring. Fysioterapeuten bistår med kompresjon og øvelser, samt råd om hudpleie, fysisk aktivitet og vektkontroll. Noen kan ha nytte av en pulsator i kombinasjon med annen behandling. Spesialfysioterapeut kan søke helseforetak i sin region om kompresjonsutstyr og pulsator for pasienten. Behandlingen kan dempe ubehag og sprengfølelse. Det er viktig å komme raskt i gang med behandling for å redusere plagene og unngå komplikasjoner. Målet er å redusere lymfødemet mest mulig og holde det i sjakk for å unngå at det utvikler seg. Behandlingen tilpasses individuelt. Det er vanlig å måtte ha langvarig oppfølging.

Mange rehabiliteringsinstitusjoner som har tilbud til kreftoverlevere tilbyr også kurs for pasienter med lymfødem. For oversikt over slike, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.

Fatigue bør behandles med årsaksrettete tiltak hvis utredning har avdekket utløsende årsaker. Pasienttilpasset fysisk aktivitet og tilpasset aerob trening med fysioterapeut kan gi bedring, og pilates/yogaøvelser kan forsøkes. Pasienten bør læres opp i energiøkonomisering og å regulere egen aktivitet etter energinivå. Korte treningsøkter og lav intensitet er viktig i tillegg til restitusjon.

Psykososial støtte og opplæring i mestringsstrategier er vesentlig. God nattesøvn likeså. Henvisning til kognitiv atferdsterapi kan vurderes. Lærings- og mestringssentre/ Vardesentre har kurs om fatigue, og det er tilbud til pasienter med kronisk fatigue ved noen rehabiliteringsinstitusjoner. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.

For mange med fatigue vil det være en utfordring å komme tilbake i arbeid og det kan være behov for opptrening, tilrettelegging på arbeidsplassen eller arbeidsrettet rehabilitering. Både NAV og sykehus har ulike tilbud, og arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ligger under Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland og har arbeidsrettete tilbud.

I tillegg til tilbud om behandling av fatigue, lymfødem, utfordringer med sexliv og ernæringsproblemer, har mange rehabiliteringssentre tilbud om avspenning, mestring, samtale med sosionom og arbeidskonsulent. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.

Sist faglig oppdatert 2021-12-13

Kontakt

Konrad Birkhaugs hus Hyperbarmedisin, seksjon for

Kontakt Hyperbarmedisin, seksjon for

Oppmøtestad

Vi held til i Konrad Birkhaugs hus, sør for Sentralblokka på haukelandsområdet. Trykkammeranlegget ligg i sørenda av bygget, og det står «Trykkammer» på skiltet over inngangsdøra. Det er også mogleg å gå via undergongar frå pasienthotellet til trykkammeret.
En eldre, hvit murbygning

Konrad Birkhaugs hus

Jonas Lies vei 79

5021 Bergen

Finn fram

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.