Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Prosjekt: Forstyrret spising hos barn med autisme
For helsepersonell
Problemer med spising hos barn med autisme er en kjent problemstilling. Å sitte sammen rundt bordet ved et måltid, hvor vi spiser, snakker, deler smaksopplevelser og er sosial med hverandre er for mange personer en viktig del av hverdagen og ofte forbundet med kos. Likevel kan måltider være en vanskelig situasjon for barn med autisme. De kan streve med både å være sosial og å spise det hva andre rundt dem spiser.
Hva påvirker spising? Basert på modell etter Helle Schiørbeck, psykologspesialist v/Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn, OUS-RH
Flere årsaker kan bidra til at barn med autisme ikke vokser av seg å være kresen som sine jevnaldrende, og problemer med spising kan oppleves som vanskelig, for både foreldre og personal i barnehage / skole. Vanskene opptrer for noen allerede i spedbarnsalder, og det kan observeres en mindre variert kost fra ca. 15 måneders alder. For andre kommer det gradvis og blir kanskje først synlige i møte med fagpersoner.
Foreldre til barn med autisme rapporterer ofte om uvanlige spisevaner og bekymringer for om barna får i seg tilstrekkelig næring. Mange barn med autisme viser et utypisk mønster for aksept av mat, der faktorer som konsistens, smak, lukt og utseende spiller en avgjørende rolle. I tillegg kan noen barn kreve at maten serveres på en bestemt måte, for eksempel med en spesifikk presentasjon på fatet eller ved en bestemt temperatur.
Matselektivitet og utfordringer rundt måltider
Matselektivitet er en del av normalutviklingen hos yngre barn, men mens jevnaldrende ofte vokser det av seg, fortsetter mange barn med autisme å ha utfordringer knyttet til spising. Dette kan oppleves som krevende både for foreldre og for ansatte i barnehage og skole. Studier anslår at mellom 46 % og 89 % av barn med autisme har spisevansker, noe som kan føre til både helsemessige utfordringer og sosial tilbaketrekning fra familie og venner.
Blant de vanligste utfordringene er:
Matnekt (food refusal) – fullstendig avvisning av visse typer mat.
Matselektivitet (food selectivity) – begrenset matinntak basert på sensoriske preferanser eller rigide vaner.
Tvangsmessige spiseritualer – behov for faste rutiner knyttet til måltider.
Måltidsvegring – unngåelse av selve måltidet, ofte grunnet rigiditet eller frykt for konsekvenser (f.eks. å bli kvalt).
Forstyrret spising vs. spiseforstyrrelser
Forstyrret spising er ikke det samme som en spiseforstyrrelse. Ved spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi ligger det ofte en overopptatthet av kropp, mat og vekt til grunn. Forstyrret spising hos barn med autisme skyldes derimot andre faktorer, som sensoriske eller motoriske utfordringer, lav interesse for mat eller frykt for konsekvensene av å spise.
En tilstand som ofte beskriver denne typen spisevansker, er Avoidant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID). Barn med ARFID har et begrenset matinntak som kan føre til alvorlige konsekvenser for vekst og utvikling, men uten et ønske om vekttap. Symptomer på ARFID er vanlige hos personer med autisme.
Selv om forstyrret spising og spiseforstyrrelser er ulike tilstander, kan forstyrret spising utvikle seg til en spiseforstyrrelse over tid. Puberteten kan være en risikofaktor, særlig for barn med autisme, som ofte strever med kroppslige og rutinemessige endringer.
Behandling og tilnærming
Litteraturen anbefaler en tverrfaglig tilnærming til behandling av ARFID og spisevansker hos barn med autisme. Et slikt team kan inkludere:
Medisinsk personell (lege, helsesykepleier) for oppfølging av ernæringsstatus og vekst.
Ernæringsfysiolog for veiledning om kostholdstilpasninger.
Miljøterapeut for å jobbe med måltidssituasjoner og spiseatferd.
Spesialpedagogisk tilrettelegging for å tilpasse måltider i skole- og barnehagehverdag.
En helhetlig og individuelt tilpasset tilnærming kan bidra til å forebygge ernæringsmangler og forbedre både spiseatferd og livskvalitet for barnet.
Hva er autisme?
Autisme er en livslang nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker hvordan en person forstår og samhandler med omverdenen. Barn med autisme har i varierende grad utfordringer knyttet til sosial kommunikasjon og interaksjon, samt et begrenset og repeterende atferdsmønster.
I tillegg opplever mange ledsagende utfordringer, som blant annet:
Forstyrret spising
Reguleringsvansker knyttet til søvn og atferd
Eksekutive vansker (planlegging og problemløsning)
Sensoriske sensitivitet (uvanlige eller overfølsomme reaksjoner på sanseinntrykk)
Det er også vanlig at personer med autisme har andre nevroutviklingsforstyrrelser, psykiske utfordringer eller medisinske tilstander i tillegg (se nettsiden Nevsom for mer informasjon).
Forekomst og variasjon
Omtrent 1 % av befolkningen har en autismediagnose. Autisme forekommer oftere hos gutter enn jenter, med en estimert ratio på rundt 4:1.
Personer med autisme har ofte en ujevn evneprofil, hvor de kan ha sterke ferdigheter på enkelte områder, men betydelige utfordringer på andre. Begrensningene påvirker hverdagen på tvers av ulike situasjoner, og behovet for individuell tilrettelegging varierer fra person til person.
Når blir symptomer tydelige?
Autismesymptomer kan bli mer fremtredende etter hvert som de sosiale kravene øker, særlig hos barn med gode intellektuelle evner og språkferdigheter. Dette kan gjøre at vanskene først blir tydelige i skolealder eller senere.
Autisme er en kompleks tilstand, og personer med diagnosen er like forskjellige som alle andre. Derfor er det viktig med tilpasset støtte og tilrettelegging basert på individuelle behov.
Sosial kommunikasjon og interaksjon
Språk og kommunikasjon er en av kjerneutfordringene ved autisme og påvirker både verbal og non-verbal kommunikasjon. Vanskene varierer betydelig fra person til person og kan omfatte alt fra forsinket eller mangelfull språkutvikling til utfordringer med sosial bruk og forståelse av språk.
Språklige utfordringer
Barn med autisme kan ha ulike former for språkvansker, for eksempel:
Forsinket eller lite funksjonell kommunikasjon, hvor barnet har begrenset talespråk eller kommuniserer på alternative måter, som håndledelse av andre, bildestøtte eller fysisk handling (for eksempel klatre opp i hyller for å vise behov).
Språklige avvik, som ekkolali (gjentakelse av ord/fraser), bruk av idiosynkratiske ord (ord med personlig betydning) eller forvirring rundt personlig pronomen.
Pragmatiske språkvansker, hvor barnet har et godt talespråk, men strever med å bruke språket sosialt og forstå det i en samtalemessig kontekst. Dette kan gi inntrykk av at barnet forstår og mestrer mer enn det faktisk gjør.
Eksempler på pragmatiske vansker kan være:
Bokstavelig forståelse, der barnet ikke ser at ulike ord kan bety det samme.
Vansker med å "lese mellom linjene", forstå dobbel betydning eller ironi.
Utfordringer med å tolke tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester.
Manglende initiativ eller vansker med å opprettholde en gjensidig samtale.
Lite fleksibilitet i språkuttrykk, noe som kan gjøre kommunikasjon ensformig eller rigid.
Begrenset sosialt repertoar, noe som påvirker evnen til å regulere kontakt og samspill.
Utfordringer med å utvikle relasjoner til jevnaldrende.
Sosial interaksjon er en viktig del av hverdagslige situasjoner, inkludert måltider. Måltidet er ofte en sosial arena der vi snakker, deler smaksopplevelser og samhandler med andre. For barn med autisme kan dette være utfordrende, og det er derfor viktig å tilrettelegge for at de kan delta på en måte som føles trygg og forutsigbar.
Begrensende og repeterende atferdsmønster
Barn med autisme kan ha utfordringer med å ta andres perspektiv, dele interesser og delta i aktiviteter på en fleksibel måte. Mange har sterke preferanser for rutiner og ritualer, som for noen kan oppleves som tvangspregede eller lite funksjonelle for omgivelsene.
Typiske trekk ved begrensende og repeterende atferdsmønstre inkluderer:
Rigide vaner og rutiner – motstand mot endringer og behov for forutsigbarhet.
Vansker med overgang mellom aktiviteter – foretrekker å vite hva som skal skje på forhånd.
Utrygghet i nye omgivelser – strever med å tilpasse seg ukjente steder eller situasjoner.
Intense og spesifikke interesser – kan bruke svært mye tid på spesifikke temaer og snakke mye om dem.
Sort-hvitt-tenkning – har vansker med å se nyanser og forstå at regler kan variere fra situasjon til situasjon.
Motvilje mot å prøve nye ting – kan vegre seg for å eksperimentere med nye aktiviteter eller opplevelser.
Barnet insisterer på å drikke av den samme blå koppen hver dag.
Må alltid sitte på samme stol ved middagsbordet.
Insisterer på å bruke de samme klærne dag etter dag.
Spiser nøyaktig det samme til frokost hver morgen.
I noen tilfeller kan barnet bli så fokusert på spesifikke detaljer eller prosesser at det ikke klarer å gå videre før handlingen er fullført på sin måte. Hvis rutinene forstyrres, kan dette føre til sterke emosjonelle reaksjoner eller utbrudd.
For foreldre og andre omsorgspersoner kan det være utfordrende å balansere behovet for stabilitet med nødvendigheten av å introdusere fleksibilitet. Tilrettelegging, visuell støtte og gradvise overganger kan bidra til å gjøre endringer mer håndterbare for barnet.
Å støtte barn og unge med forstyrret spiseatferd krever systematisk tilnærming, tålmodighet og en grundig kartlegging. Ved å identifisere de underliggende årsakene til spisevanskene, kan man tilrettelegge med målrettede tiltak som gir best mulig effekt.
Spising som en utfordring for barn med autisme
For mange barn med autisme kan måltidet være en særlig krevende situasjon. I de fleste kulturer er måltider en sosial arena hvor man spiser, snakker og deler smaksopplevelser. Siden barn med autisme ofte strever med sosial interaksjon, kan dette gjøre spisesituasjonen enda mer komplisert.
Noen vanlige utfordringer inkluderer:
Vansker med å starte måltidet uten tydelige instruksjoner.
Motstand mot å sitte ved bordet på grunn av sansemessig overbelastning.
Begrenset matinntak basert på faktorer som konsistens, lukt, smak eller temperatur.
Helhetlig tilnærming
Flere aspekter av autismespekterprofilen kan påvirke både spiseatferd og måltidssituasjoner. For å skape en mer tilrettelagt ramme rundt spising, kan det være nødvendig med tiltak som:
Individuelle tilpasninger av matens utseende og tekstur.
Strukturerte rutiner og visuell støtte for måltider.
Redusering av sansemessig belastning i spiseomgivelser.
Trening i sosial forståelse knyttet til måltidssituasjoner.
Ved å kombinere kartlegging med en helhetlig og individuell tilnærming, kan man hjelpe barn med autisme til å få et mer funksjonelt og variert forhold til mat.
Vansker med verbal og non-verbal kommunikasjon kan gjøre det utfordrende for barnet å uttrykke sine ønsker og behov under måltider. Dette kan føre til frustrasjon både for barnet og de som tilrettelegger spisesituasjonen. Mangel på tydelige uttrykksformer kan gjøre måltidet til en stressende situasjon for barnet
Barnet kan ha vansker med å:
Fortelle hva det ønsker eller ikke ønsker å spise.
Beskrive preferanser, som at kjøttet ikke skal berøre grønnsakene eller at maten må ha en bestemt temperatur.
Hvis barnet skyver maten bort, kan det bety at det er mett, men bli oppfattet som at det ikke liker maten.
Alternativ og supplerende kommunikasjon
Når verbale kommunikasjonsvansker skaper utfordringer, kan det være nødvendig å benytte alternative kommunikasjonsmetoder. Dette kan inkludere:
Digitale kommunikasjonshjelpemidler, som apper eller talemaskiner.
Tilrettelegging for tydelig kommunikasjon kan bidra til en mer forutsigbar og trygg spisesituasjon, som reduserer stress og fremmer et mer positivt forhold til mat.
Måltider er en viktig sosial arena, der det stilles mange forventninger til deltakelse, både i hverdagen og ved spesielle anledninger. For barn med autisme kan utfordringer knyttet til sosial kompetanse gjøre måltidssituasjoner krevende.
Sosiale forventninger ved måltider
I de fleste kulturer innebærer et fellesmåltid mer enn bare å spise – det krever også sosiale ferdigheter som:
Å be om noe ved bordet.
Å sende mat videre til andre.
Å delta i uformell samtale (small talk).
For barn med autisme kan disse forventningene være overveldende og i verste fall hindre dem i å få i seg nok næring.
Tilrettelegging for sosial deltakelse
Øving på sosiale ferdigheter knyttet til måltider kan være nyttig, men bør tilpasses barnets behov. Det er viktig å sikre at barnet får i seg tilstrekkelig næring før man stiller krav om sosial deltakelse. Et tilpasset måltidsopplegg kan for eksempel være:
Tilrettelegging for matinntak: Barnet kan spise i ro før de andre setter seg til bords.
Gradvis øving på sosiale ferdigheter: Etter at barnet har spist, kan det delta i sosiale aktiviteter som å sitte sammen med de andre, be om noe, sende videre mat eller delta i enkle samtaler.
Forståelse av andres perspektiv
Mange barn med autisme strever med å forstå at andre kan oppleve situasjoner annerledes enn dem selv. Dette kan føre til misforståelser, for eksempel:
Barnet forlater bordet når det er mett uten å si ifra, fordi det ikke forstår at andre forventer en avslutning på måltidet.
Ved å tilrettelegge for tydelige forventninger og gradvis innføring av sosiale ferdigheter, kan måltidssituasjoner bli mer forutsigbare og mindre stressende for barnet.
Eksekutive funksjoner handler om evnen til å planlegge, organisere, igangsette og avslutte aktiviteter. Barn med eksekutive vansker kan streve med disse ferdighetene i ulike situasjoner, inkludert måltider.
Hvordan eksekutive vansker kan påvirke måltider
For noen barn med autisme kan måltidssituasjoner by på utfordringer som:
Vansker med å komme i gang – Barnet blir sittende og se på maten uten å begynne å spise. Kanskje maten når frem til gaffelen, men stopper på vei til munnen.
Problemer med organisering – Barnet bruker mye tid og energi på å forsyne seg, men kommer ikke i gang med selve spisingen.
Manglende utholdenhet – Noen barn forlater bordet gjentatte ganger under måltidet for å gjøre andre ting, fordi de strever med å holde fokus på oppgaven.
Tiltak for å støtte barnet under måltider
Barn med eksekutive vansker kan ha nytte av støtte for å skape oversikt og struktur under måltidet:
Tydelige start- og sluttmarkører
Etablere en fast rutine for når måltidet begynner, for eksempel ved at alle setter seg og en voksen sier «vær så god».
Avslutte måltidet med et tydelig signal, som å si «takk for mat» og rydde fatet før man går videre til andre aktiviteter.
Fysisk og visuell støtte
Noen barn trenger at en voksen hjelper til med å ta mat på tallerkenen eller holder frem en gaffel for å gi et initiativ til spising.
Dersom barnet stopper opp, kan en lett berøring på bordet eller en pekebevegelse gi en påminnelse om å fortsette.
Forutsigbarhet i måltidets varighet
Måltider varierer i lengde – en hverdagsmiddag er kortere enn en festmiddag.
Bruk av klokke eller visuelle tidsstøtter kan hjelpe barnet å forstå hvor lenge det forventes å sitte ved bordet.
Hjelp til å navigere i sosiale måltidssituasjoner
På steder utenfor hjemmet, som sommeravslutninger eller buffetservering, kan barnet trenge støtte for å vite hvor mye mat som er passende å ta og hva som forventes i situasjonen.
Selvstendighet ved måltider
For eldre barn og ungdommer er det naturlig å begynne å ta initiativ til måltider på egen hånd, for eksempel frokost eller mellommåltider etter skoletid. For å støtte dette kan følgende tiltak være nyttige:
Visuelle måltidsplaner – En oversikt på kjøkkenveggen eller i en elektronisk app kan hjelpe barnet å velge riktig mat til ulike tidspunkter på dagen.
Varslinger for måltider – Påminnelser via telefon eller smartklokke kan støtte barnet i å huske å spise til faste tider.
Ved å tilrettelegge for struktur, tydelige rutiner og praktisk støtte kan måltidssituasjoner bli mer forutsigbare og mindre stressende for barn med eksekutive vansker.
Barn og unge med autisme kan ha vansker med å forutse hendelser, forstå sammenhenger mellom årsak og virkning, og danne indre bilder av hva som skal skje. Dette kan skape utfordringer i forbindelse med måltider.
Vansker med å forutse konsekvenser
For noen kan det være vanskelig å forstå hvordan valg knyttet til mat påvirker kroppen over tid. Eksempler på dette kan være:
Mangel på forståelse for hvordan sult påvirker kroppen over tid – Barnet kan ha utfordringer med å planlegge måltider, for eksempel å spise selv om sultfølelsen ikke er sterk i øyeblikket, men der det senere ikke vil være anledning til å spise.
Vansker med å se sammenhenger – Konsekvenser som «Hvis jeg ikke spiser, blir jeg sulten. Når jeg er sulten, blir jeg sliten. Når jeg er sliten, orker jeg ikke lage mat» kan være vanskelig å forstå intuitivt.
Uforutsigbarhet i matens smak og konsistens
Mange barn med autisme opplever stress knyttet til matens uforutsigbarhet, spesielt når det gjelder:
Smak og konsistens og utseende – Noen matvarer kan smake og kjennes annerledes ut fra gang til gang, noe som kan skape ubehag og usikkerhet.
Manglende forestillingsevne – En kjøttkake hjemme kan se og smake annerledes enn en kjøttkake på kafé eller hos bestemor. Dette kan føre til skuffelse og gjøre det vanskelig å spise.
Tiltak for å skape forutsigbarhet og trygghet
For å redusere stress knyttet til matens forutsigbarhet kan følgende tiltak være nyttige:
Visuelle forklaringer – Bruk av bilder eller en enkel beskrivelse av hva som skal skje under måltidet kan hjelpe barnet å forberede seg.
Forberedelse på variasjon – Snakke om at mat kan variere i smak og utseende avhengig av hvor den er laget.
Trygg mat i reserve – Ha med en kjent og trygg matvare i situasjoner hvor det kan være usikkerhet rundt måltidet, slik at barnet har et alternativ dersom maten oppleves som uventet eller annerledes.
Ved å tilrettelegge for økt forutsigbarhet og forståelse kan måltidssituasjoner bli mer oversiktlige og mindre stressende for barnet.
Bilde 1/2
Bilde 1/2
Bildegalleri fullskjermvisning
For mange barn med autisme kan det å gjøre det samme om og om igjen bidra til å redusere stress og skape forutsigbarhet. Når det gjelder mat, er det ikke uvanlig at enkelte foretrekker de samme matvarene til flere måltider daglig – ofte tilberedt på nøyaktig samme måte over lange perioder, noen ganger i flere år.
Rigiditet og matpreferanser
Repeterende matvaner er ikke nødvendigvis problematiske, så lenge barnets næringsbehov blir dekket. Imidlertid kan selv små endringer skape store utfordringer, for eksempel:
Endringer i produktets utseende – Barnet kan reagere på ytre faktorer som ikke påvirker smaken, som ny emballasje eller en annen farge på korken. Dersom barnet har få faste matvarer, kan slike endringer føre til at repertoaret blir ytterligere redusert.
Tap av en fast matvare – Et barn som i flere år har spist en bestemt yoghurt til frokost, kan nekte å spise den dersom produktet endres. Dette kan føre til utfordringer hvis det ikke finnes et alternativ barnet godtar.
Krav til spesifikk tilberedning
Noen barn insisterer på at maten skal tilberedes på en bestemt måte hver gang. Dette kan handle om både trygghet og en følelse av kontroll over måltidet. Å få være delaktig i forberedelsen eller se at maten tilberedes på en fast måte kan gi økt trygghet og redusere stress.
Ved å forstå og respektere barnets behov for forutsigbarhet rundt mat, samtidig som man gradvis introduserer fleksibilitet, kan man bidra til et mer variert og bærekraftig kosthold over tid.
Barn med forestillingsvansker kan ha utfordringer med å få oversikt over hverdagen. En god måte å skape forutsigbarhet på, er ved å etablere faste rutiner og en tydelig struktur. Når barnet vet hva som skal skje, reduseres stressnivået, og de kan føle seg tryggere på hva som skjer videre i løpet av dagen. Etter hvert som barnet blir eldre, kan det også begynne å utvikle sine egne rutiner.
Betydningen av faste måltider og rutiner
For barn med autisme er faste måltider og et strukturert måltidsmønster spesielt nyttig. Å ha måltidene til faste tider og gjennomføre dem på samme måte hver gang kan ha en beroligende effekt. For eksempel kan frokost serveres på et fast sted, som kjøkkenet, med et utvalg av matvarer som alltid er tilgjengelig. Det kan være vanlig at familiemedlemmer starter og slutter frokosten på ulike tidspunkter, men det er viktig at strukturen på måltidet holdes konsekvent.
Eksempler på faste rutiner:
Frokost: Serveres på kjøkkenet med et utvalg matvarer som alltid er tilgjengelig.
Middag: Serveres til et fast klokkeslett ved spisebordet, der hele familien starter og slutter måltidet sammen. Alle forsyner seg selv fra bordet.
Matpreferanser på ulike steder
Mange barn med autisme kan ha spesifikke matpreferanser knyttet til bestemte steder. For eksempel kan de spise polarbrød på skolen, brødskiver hjemme, og grøt hos besteforeldre. Det er viktig å huske at det ikke er plasseringen av måltidet som er avgjørende, men at barnet får i seg tilstrekkelig næring. Det viktigste er at familien finner en struktur og rutiner som fungerer for dem, og som skaper forutsigbarhet i hverdagen.
Visuell støtte for forutsigbarhet
En visuell plan, enten analogt eller digitalt, kan være til stor hjelp for å støtte opp under de faste rutinene. Det gir barnet en god oversikt over hva som skal skje og i hvilken rekkefølge, og har en stressreduserende effekt. Dette gir barnet en klarere forståelse av hva som kommer, og hjelper dem til å føle seg mer trygg på hva de kan forvente.
Reguleringsvansker kan påvirke flere områder, som søvn, følelser, aktivitetsnivå – og ikke minst spising. Noen barn med autisme har utfordringer med å registrere sult- og metthetsfølelse, mens andre kan føle en sterk trang til å spise opp alt på tallerkenen, uavhengig av faktisk behov.
Sammenheng mellom søvn og matinntak
Dårlig regulert søvn kan ha en direkte innvirkning på spising. Når barnet er svært trøtt, kan det være vanskeligere å kjenne sult eller tørst, og flere grunnleggende behov kan oppleves samtidig. Dette kan føre til at barnet spiser for lite, hopper over måltider eller, motsatt, overspiser for å kompensere for lavt energinivå.
Følelsesregulering og matlyst
Vansker med følelsesregulering kan føre til store emosjonelle svingninger, som igjen kan påvirke matlysten. Noen barn mister matlysten ved stress eller uro, mens andre bruker mat som en strategi for å regulere følelsene sine.
Individuell tilpasning og observasjon
Dersom et barn spiser for lite eller for mye, kan det være både en direkte og indirekte sammenheng med matlyst. Nøye observasjon og god kjennskap til barnet er viktig for å forstå årsakene og tilpasse måltidene på en måte som fremmer en balansert og forutsigbar spisesituasjon.
Når en særinteresse blir altoppslukende, kan kroppens grunnleggende behov, som matinntak, bli nedprioritert. Noen barn og ungdommer med autisme kan bli så oppslukt i det de holder på med at de «ikke har tid» til å spise. I slike situasjoner er det viktig med tilrettelegging for å sikre at de får i seg nok næring.
Tilpasning og fleksibilitet
For mange kan det være svært utfordrende å avbryte en aktivitet de er dypt engasjert i, særlig hvis måltidet oppleves som mindre interessant enn det de holder på med. Spesielt for eldre barn og ungdom kan det være nyttig at omsorgspersoner tilpasser måltidene ved for eksempel å bringe maten til dem, slik at de kan spise mens de fortsetter med sin aktivitet.
Struktur og påminnelser
En tydelig måltidsstruktur gjennom dagen kan være til hjelp for mange, slik at matinntaket blir en naturlig del av hverdagen. For noen fungerer det godt med faste måltider sammen med familien, mens andre har behov for ekstra tilrettelegging. Bruk av alarmer på klokke eller telefon kan minne dem på å ta en pause og spise.
Fleksibilitet i måltidssituasjoner
Dersom et barn eller en ungdom av og til går glipp av familiemiddager på grunn av en særinteresse, kan det være greit å akseptere dette i enkelte tilfeller. Det viktigste er at de får i seg nok næring gjennom dagen, selv om det ikke alltid skjer i en tradisjonell måltidssituasjon.
Mange mennesker med autisme har sensoriske utfordringer og kan være hypersensitive (overfølsomme) og/eller hyposensitive (underfølsomme) for ulike sanseinntrykk. Dette kan gjelde syn, hørsel, berøring, lukt, smak, propriosepsjon (kroppsbevissthet) og vestibulærsans (balanse og bevegelse). Hjernen tolker sanseinntrykk annerledes, noe som kan påvirke både matinntak og måltidssituasjoner.
Sansemessige utfordringer ved måltider
For noen kan visuelle elementer som servise, spisebrikker eller duk virke forstyrrende. Lyd fra bestikk, tallerkener eller andres tyggelyder kan oppleves som ubehagelige eller overveldende. Smak, lukt og konsistens på mat kan være vanskelig å forutsi og dermed skape stress. Noen barn kan også ha utfordringer med å skille mellom sult- og metthetsfølelse, noe som kan føre til uregelmessig eller utilstrekkelig matinntak.
Stress og sensorisk følsomhet
Sansene skjerpes ofte ved stress, og for mange barn med autisme kan selve måltidssituasjonen i seg selv være en belastning. Dette kan gjøre sensoriske utfordringer mer fremtredende og påvirke barnets evne til å spise.
Kartlegging og tilrettelegging
En sensorisk kartlegging kan gi verdifull innsikt i barnets sanseprofil og avdekke om barnet er hypersensitivt, hyposensitivt eller har en blandet sensorisk respons. Gjennom kartlegging kan man identifisere hvilke sanseopplevelser som skaper utfordringer, og hvilke tiltak som kan gjøre måltidene mer forutsigbare og behagelige. Tiltak kan for eksempel være å skjerme for bestemte sanseinntrykk, tilpasse matens konsistens eller presentere maten på en mer oversiktlig måte.
Tabell for hyper – og hyposensitivitet i forhold til mat
Sans
HYPERsensitivitet
HYPOsensitivitet
Smak
Preferanse for nøytral/smakløs /mild mat
Aversjon mot sterk/krydret mat
Har foretrukne smaker
Liker sterk/krydret mat
Slikker på maten
Smaker på «alt»
Lukt
Distrahert/ forstyrret av matlukt
Lukter ting ved maten andre ikke gjør
Lukter på maten
Liker tilsynelatende å lukte på mat
Visuelt/syn
Distrahert av lys, bevegelse eller farger
Liker «glade farger» på maten
Ulik mat på forskjellige tallerkener
Forstyrret hvis brutt mønster i presentasjon av mat
Aversjon mot spesifikke farger på maten
Kan se på deler av maten
Kan manipulere syn mens man ser på maten
Hørsel
Liker ikke knasende/sprø mat
Distrahert/forstyrret av bakgrunnslyder
Liker mat med knasende/sprø lyd når de spiser den
Berøring
Liker ikke blanding av mat med ulik konsistens
Liker ikke kald/varm mat eller drikke
Liker ikke følelser av bestikk i munnen/tannbørste
Liker klumpete/ knasende mat
Liker varm/ kald mat og drikke
Tendens til å putte mat og andre gjenstander i munnen
Propriosepsjon
Forandringer/ armbevegelser kan føre til klumsete spising/drikking
Kan fremstå som motoriske vansker med for eks. bestikk
Vestibular oppmerksomhet
Forandringer i kroppsposisjon eller annen bevegelse under måltidet kan føre til distraksjoner
Utvidelse av matvareutvalg basert på sensoriske preferanser
For barn med sensoriske utfordringer kan det være lettere å akseptere nye matvarer som ligner på dem de allerede liker. Hvis barnet for eksempel foretrekker sprø og brune matvarer som knekkebrød og kyllingnuggets, kan nye matvarer som pommes frites, fiskepinner eller kjeks introduseres som en naturlig utvidelse av repertoaret.
Tilpasning versus eksponering
For barn som er hypersensitive for hvordan mat er presentert, kan det være viktig å servere ulike matvarer separat på tallerkenen. Noen ganger er det nødvendig med slike tilpasninger for å sikre matinntaket, mens andre ganger kan det være mer hensiktsmessig å gradvis øve på å akseptere nye matvarer og kombinasjoner. Valget av strategi bør tilpasses barnets behov og mestringsnivå.
Oral-motoriske ferdigheter utvikles i løpet av de første tre leveårene (0–36 måneder). Disse ferdighetene er avgjørende for effektiv spising og svelging, og de bygger på syv sentrale komponenter:
Reflekser – Barnet snur hodet mot berøring av kinnet og åpner munnen. Sugerefleksen aktiveres ved berøring av leppene eller innsiden av munnen.
Oral bevissthet og oppmerksomhet – Barnet må koordinere sug, svelging og pusting. Tungen begynner å bevege seg opp og ned under svelging.
Oral diskriminering – Barnet lærer å tolerere ulike teksturer og begynner å akseptere most mat.
Oral stabilisering – Barnet bruker tungen mer effektivt for å håndtere fastere føde og kan drikke fra en flaske uten å søle.
Oppdeling av bevegelser – Barnet kan tygge biter av mat og tilpasse kjevebevegelser etter behov.
Graderte bevegelser – Barnet får mer kontroll over bittet og kan bruke tungen til å slikke leppene rene.
Kombinasjon og sekvensering av bevegelser – Fra 19–24 måneder bruker barnet varierte og tilpassede oral-motoriske bevegelser basert på maten som spises.
Tre hovedtyper av oral-motoriske vansker
Oral-motoriske utfordringer kan klassifiseres i tre kategorier:
Forsinket utvikling – Barnet utvikler ferdighetene i samme rekkefølge som andre, men senere enn forventet. De når de samme milepælene, men på et senere tidspunkt.
Primitivt bevegelsesmønster – Noen barn beholder spedbarnsreflekser utover normal alder (etter 6 måneder), noe som begrenser utviklingen av mer avanserte munnbevegelser.
Forstyrrede eller atypiske bevegelser – Enkelte barn viser bevegelser som avviker fra normalen, som for eksempel lav muskeltonus eller sensoriske utfordringer relatert til spising.
Kompensatoriske strategier
Barn med oral-motoriske utfordringer kan utvikle kompenserende bevegelsesmønstre for å håndtere mat på en måte som fungerer for dem. Selv om dette kan gjøre spising enklere på kort sikt, kan det også føre til uheldige belastninger på muskulaturen eller skape nye, uhensiktsmessige bevegelsesmønstre.
Observasjon og vurdering
Å vurdere et barns oral-motoriske ferdigheter krever nøye observasjon:
Hvordan får barnet maten inn i munnen?
Holder barnet maten i munnen eller faller den ut når munnen åpnes?
Bruker barnet tungen til å flytte maten fra én side til den andre?
Tygger barnet faktisk maten, eller blir den moses i ganen ved en bevegelse som kan ligne tygging?
En grundig observasjon kan gi viktig informasjon om barnets utfordringer og behov, og bidra til målrettet tilrettelegging for bedre spiseferdigheter.
Autismespekterforstyrrelser forekommer ofte sammen med andre diagnoser og tilstander, som for eksempel:
ADHD
Epilepsi
Tourettes syndrom
Psykiske lidelser
Genetiske syndromer der autisme er en hyppig tilleggstilstand
Legemiddelbehandling for komorbide tilstander kan ha bivirkninger som påvirker appetitten. Noen legemidler kan redusere matlysten, mens andre kan øke den.
I tillegg kan fysiske helseutfordringer, som mage-tarm-problematikk eller vansker med svelging og pusting, påvirke matinntaket.
For å forstå og tilrettelegge for et barns spiseutfordringer er det viktig å kartlegge eventuelle tilleggsvansker og ha kunnskap om bivirkninger av medisiner. En helhetlig vurdering kan bidra til bedre tilpasning av kosthold og måltidsrutiner.
Det anbefales å ta utgangspunkt i «Spisetrappen». Det er et nyttig verktøy for å tilrettelegge og tilpasse tilnærmingen til mat ut fra barnets individuelle toleransegrenser. Målet er å skape en trygg og gradvis prosess som gjør det lettere å introdusere nye matvarer.
Det er ikke nødvendig å følge trinnene i en fast rekkefølge. I stedet bør man tilpasse arbeidet etter barnets behov og utvikling. For mange barn er en gradvis desensitivisering viktig, der de får venne seg til maten steg for steg. Dette kan innebære:
Se på maten – bli komfortabel med matens utseende
Lukte på maten – venne seg til aromaen
Ta på maten – utforske tekstur med hendene
Berøre leppene eller tungen – en forsiktig tilnærming
Smake – eventuelt med mulighet for å spytte ut om nødvendig
Svelge og spise – når barnet er klart for det
Noen barn kan ha behov for å spytte ut maten etter å ha smakt, spesielt hvis smaksopplevelsen eller konsistensen oppleves som ubehagelig. Dette kan være en viktig del av prosessen for å redusere motstand og gjøre det tryggere å utforske nye matvarer.
God ernæringsstatus innebærer at barnet har tilfredsstillende vekst og får tilstrekkelig energi og næringsstoffer for optimal helse og utvikling. Barn og ungdom har et høyere behov for energi og næringsstoffer per kilo kroppsvekt enn voksne, noe som stiller større krav til matens sammensetning. Behovet varierer individuelt og avhenger av faktorer som alder, kjønn, vekt, veksthastighet og aktivitetsnivå.
Helsedirektoratet gir generelle kostholdsråd som kan bidra til å sikre god ernæringsstatus hos barn og ungdom. Mer informasjon om kostrådene finnes på: ·
Barn er i kontinuerlig vekst og utvikling. Dersom barnet følger sin egen vekstkurve og percentil, tyder det på at matinntaket er tilstrekkelig. Det er normalt at barn og ungdom har perioder med varierende matlyst, hvor de spiser mer eller mindre avhengig av vekst, sykdomsforløp eller aktivitetsnivå.
For barn med autisme kan regulerings- og kommunikasjonsvansker gjøre det utfordrende for omsorgspersoner å vurdere om matinntaket er tilstrekkelig, spesielt dersom barnet har et selektivt kosthold med få matvarer. Dette kan føre til bekymring og stress i hverdagen.
Nyttige verktøy for å vurdere ernæringsstatus:
· Vekstkurver: Gir en indikasjon på barnets vekst- og vektutvikling.
· Ernæringsrelevante blodprøver: Kan avdekke eventuelle mangler.
· Kostholdsregistrering: En detaljert oversikt over hva barnet spiser kan gi verdifull informasjon.
Kostholdsplanleggeren: Et tilgjengelig verktøy for å vurdere næringsinntaket, men resultatene bør tolkes med forsiktighet og tilpasses individuelt.
For noen familier kan en vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog (KEF) være nyttig. Dette kan bidra til økt trygghet for foreldrene og gi konkrete råd om hvordan man kan jobbe videre med barnets kosthold ved behov.
Foreldre er ofte utkjørte og stresset selv. Noen foreldre opplever egne utfordringer knyttet til mat, kjenner på en sorg (både i forhold autismediagnosen, men også i forbindelse med den situasjonen de står i nå), andre kjenner på skyld og skam, og kanskje også angst for at barnet kan dø av mangel på næring.
Måltidene, som ellers er et sosialt samlingspunkt, blir fort en arena hvor fokuset er på at barnet med autismespekterforstyrrelse skal spise, noe som igjen fører til mindre oppmerksomhet til andre barn. I tillegg ser en at foreldre lager seg det de opplever som hensiktsmessige strategier for å ivareta barnet med autisme, men som egentlig er uhensiktsmessige for hele familien, da de i mange tilfeller fører til at andres behov ikke blir like godt ivaretatt.
Press for alle i familien som kan gå utover parforholdet
Foreldre er slitne
Skam og skyld for at barnet ikke spiser, eller at barnet kun spiser få matvarer
Får (for) mange kommentarer og (velmente) råd fra andre
Søsken kan kopiere for å få oppmerksomhet
Må alltid være forberedt
Avhengighet av enkelte matvarer
Enklere å opprettholde en vant struktur, selv om den ikke er hensiktsmessig for barnet og familien.
At barnet slutter å spise i protest mot endring av rutiner og matvarer
Foreldre er viktige samarbeidspartnere og skal være en del av den videre behandlingen av barnet. Dette samarbeidet vil blant annet bli ivaretatt i et foreldreintervju, samt i utarbeidelse av mål og tiltak.
