Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Keisarsnitt
Keisarsnitt er eit kirurgisk inngrep. Samanlikna med ein normal fødsel, er det høgare risiko for komplikasjonar hos både mor og barn ved keisarsnitt. Derfor skal keisarsnitt berre utførast når det er heilt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligg bak avgjerda om å utføre inngrepet.
I Noreg skal det ligge føre ei medisinsk årsak for å gjennomføre eit planlagt keisarsnitt. Medisinske årsaker inkluderer også psykiske lidingar.
Tilvising og vurdering
Om du er gravid og har spørsmål om den kommande fødselen din, må du snakke med jordmor/lege som følger deg opp i svangerskapet. Dei kan gi deg svar på spørsmåla dine og eventuelt tilvise deg til sjukehuset der du skal føde, for å planlegge fødselen.
Før
Det er alltid ein lege som skal vurdere mor og tilstanden til barnet og avgjere om det er medisinsk grunn for å utføre keisarsnitt. Legen vurderer også om den helsemessige gevinsten kan vere større ved å utføre keisarsnittet enn ved å gå gjennom ein vanleg fødsel. Det blir alltid tatt omsyn til ønsket til kvinna i denne vurderinga.
Etter
Etter operasjonen blir du flytta til postoperativ avdeling. Kor lenge du må vere på postoperativ avdeling avheng av årsaka til keisarsnittet og tilstanden din. Her blir du overvakt fram til tilstanden din er stabil og du kan flytte til barselavdelinga.
Etter eit keisarsnitt vil du trenge meir hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelinga blir gitt ut frå dine og barnets behov. Kor lenge du må bli på sjukehuset kan variere, vanlegvis nokre dagar.
Det er viktig at du følger med på om det kjem teikn til infeksjon i operasjonssåra. Teikn på infeksjon er:
raudflamma og irritert hud rundt såret
hevelse
væske frå såra
feber
smerter
Om du observerer nokre av desse symptoma, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløyste med keisarsnitt vil få eit spørjeskjema cirka 4–6 veker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.
Dersom såra på magen er «sydde» med agraffar/stifter kan dei fjernast hos fastlege etter cirka 5–10 dagar ved bikinisnitt og 8–10 dagar ved lengdesnitt eller reoperasjon. Same prosedyre gjeld om du er sydd med tråd som ikkje løyser seg opp av seg sjølv.
Du vil trenge smertelindring for operasjonssåra ditt på barselavdelinga og du vil få dette etter behov. Mange har også luftsmerter etter keisarsnittet. Det at du bevegar deg kan hjelp for dette.
Om du reiser heim tidleg etter fødselen, kan du framleis ha behov for smertestillande dei første dagane etter at du kjem heim. Smertene skal gradvis minke så det er vanlegvis ikkje behovet for smertelindring utover 5–7 dagar. På sjukehuset vil du få råd om kva for nokre smertestillande du kan bruke.
Pusten
Sårsmerte og lite rørsle rett etter operasjonen, gjer at nokon pustar meir overflatisk enn vanleg. Dette kan gjere at du får meir slim i lungene. Det kan hjelpe å gjere desse pusteøvingane:
Legg hendene dine nedst på magen og kjenn at magen bevegar seg utover når du pustar djupt inn. Slepp pusten og kjenn at magen bevegar seg innover. Denne øvinga kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5–10 gonger.
Pust djupt samtidig som du strekk ein arm godt opp over hovudet, og senk han roleg ned igjen. Kvil litt og gjer det same med motsett arm. Gjenta 5–10 gonger.
Skift ofte stilling i senga. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1–2 puter under magen. Putene avlastar både bryst, rygg og operasjonssåra på magen.
Be personalet om hjelp dersom du synest det er vanskeleg å finne gode kvilestillingar.
Blodomløpet
For å auke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidleg etter operasjonen. Om du ligg mykje i senga dei første dagane etter operasjonen, bør du gjere øvingar i senga.
Bøy og strekk i anklane.
Bøy og strekk vekselvis høgre og venstre bein, mens hælen har kontakt med underlaget.
Knip saman rumpa, strekk beina, hald eit sekund og slepp.
Gjer kvar øving 5–10 gonger, helst fleire gonger om dagen.
Dagen etter operasjonen er det fint om du sit litt på sengekanten, og tar nokre steg i rommet. Etter ein operasjon, er det ikkje uvanleg å bli svimmel dei første gongene du skal reise deg opp. Det gjer at du kanskje treng litt hjelp i starten.
Operasjonssåra bør ikkje bli belasta dei seks første veker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:
unngår tungt husarbeid som støvsuging og golvvask
unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposar, barnevogn inn og ut av bil og liknande
gjer lette treningsøvingar for magen, men vent i 12 veker før du tar situps
held på operasjonssåra når du hostar og nys
I barseltida er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Kvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg fleire gode kvilestunder kvar dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode kvilestillingar.
Det er flott at du bevegar deg. Gå gjerne tur. Start med korte turar, så kan du auke lengda etter kvart. Du kan sjølv trille vogna, men prøv å unngå dei brattaste bakkane i starten.
Bekkenbunnsmuskulaturen er svekt etter svangerskapet. Trening av bekkenbotnen er like viktig for deg som har fødd ved hjelp av keisarsnitt, som for deg som har fødd på vanleg måte. Start gjerne treninga med éin gong etter fødselen.
Etter ein fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikkje skjer som venta – vil ein kunne sitte igjen med ei rekke spørsmål som gjer det vanskeleg å forstå kva og kvifor det skjedde som det gjorde. Nokon kan også få ein psykisk og/eller fysisk reaksjon.
Om fødselsopplevinga pregar deg på ein negativ måte, kan det vere godt å få snakke med nokon som var til stades under fødselen eller anna helsepersonell som kan forklare deg meir om kva som skjedde og kvifor. Snakk med personalet på barselavdelinga, eller med jordmor/lege som følgde deg opp under svangerskapet, om du ønsker ein gjennomgang av fødselsforløpet.
Ver merksam
Som ved alle operasjonar er det ein risiko for komplikasjonar etter eit keisarsnitt. Dei vanlegaste komplikasjonane er bløding, infeksjonar og problem med vasslatinga. Etter at du har reist frå sjukehuset, må du oppsøke lege om du får teikn på infeksjon eller føler at du ikkje greier å tømme blæra skikkeleg.
Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen.
Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.
Prisar
Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. Du kan betale med kort, kontant eller mobil.
Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .
Voss Taxi Telefon 56 51 13 40
Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen.
Vårt mål for barseltida er å hjelpe dykk til å bli trygge på amming og stell av barnet, og ikkje minst bli kjent med den nyfødde. Me legg vekt på at mor og barn får ro og kvile slik at ho får overskot til den nye kvardagen.
Avdelinga har ei- og tosengsrom. Dersom det er kapasitet i avdelinga, ynskjer me å tilby ledsager overnatting mot ein eigenbetaling. Me tilbyr to ulike alternativ;
Døgnpris: overnatting + mat (frukost, lunsj, middag, kaffimat og kveldsmat) for 500 kr per døgn.
Døgnpris: mat utan overnatting (frukost, lunsj, middag, kaffimat og kveldsmat) for 200 kr per døgn.
På barselavdelinga møter du mest truleg igjen jordmora du hadde under fødselen. Det blir høve til å snakke om fødselsopplevinga, gjerne saman med far/ ledsager.
Barnet blir undersøkt av lege 2. dagen etter fødselen.
Fysioterapeut kjem til avdelinga for å gje rettleiing i barseløvingar både i grupper og individuelt.
Me rår til heimreise når amminga er godt etablert og mor føler seg i stand til å møte kvardagen heime.
Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:
Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.
Generell besøkstid 15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00
Intensivavdeling Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk
Føde-/barselavdelinga Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro
Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste. Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.
For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.
Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.
Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.
Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
Lege og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus
Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
