Ei klinisk nevrologisk undersøking er ei rekke testar som blir gjort for å finne ut om det er svikt i korleis nervesystemet verkar.
Tilvising og vurdering
Du kan bli tilvist denne undersøkinga frå fastlege eller frå legar på sjukehuset.
Før
Tenk gjennom di eiga sjukehistorie og kva symptom du har, før du kjem til undersøkinga.
Under
Nevrologen vil gjere fleire testar som kan gi svar på om du har ein nevrologisk skade eller sjukdom. Heile undersøkinga varer som regel circa 10–15 minutt.
Legen tester om du ser tydeleg, bevegelsane til auget, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du får også testa lukt, smak, høyrsel, følsemda og bevegelegheita til ansiktet, og bevegelegheita i tunga, og om du snakkar utydeleg. Legen vurderer også skulderbevegelsar og hovuddreiing.
Legen brukar ein reflekshammar til å slå tre stader på armen din, og to stader på foten for å sjekke refleksane dine. Han eller ho vil også stryke deg under foten. Viss stortåa di går opp kan det for eksempel vere eit teikn på ein skade i sentralnervesystemet.
Viss det er forskjell mellom refleksane dine på venstre og høgre side av kroppen, kan det vere teikn på sjukdom.
Under følsemdsundersøkinga testar legen kor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synst berøring er smertefullt, eller at du ikkje kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skilje varmt frå kaldt, og om temperatursansen din er svekka.
Denne delen av undersøkinga avdekker også om du har ulik følsemd på høgre eller venstre side av kroppen.
Legen ber deg om å lukke auga, peike på di eiga nase og føre hælen din over kneet på motsett side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armane mens du står med auga lukka, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gje svar på om det er problem med veslehjernen.
Nevrologen vil teste kor mykje kraft du klarer å legge i bevegelsane dine, og kan be deg skuve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte handbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høgre og venstre side av kroppen.
Legen beveger armane og beina dine (du skal ikkje hjelpe til) for å sjekke om du har stive musklar eller om musklane har motstand mot bevegelsane.
Etter
Resultata av den kliniske undersøkinga kan gjere at du må gjennom meir utgreiing og behandling, eller tyde på at det ikkje er noko galt likevel. Undersøkinga blir ofte kombinert med CT-undersøking eller MR-undersøking eller andre nevrologiske testar.
