Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Livsstilsbehandling skal hjelpe barn og unge til å gjennomføre dei endringane som trengst for å gå ned i vekt og stabilisere vekta over tid. Ein stor del av livsstilsbehandlinga går ut på å redusere  inntak av kaloriar og oppretthalde eller auke nivået av fysisk aktivitet. I behandling av barn og unge er det nødvendig å engasjere familien og omgivnadene som barnet lever i. Det vil ofte bety at også foreldre og søsken må endre litt på matvanane sine og bevege seg litt meir.

Før

Livsstilsbehandling handler om å endre vaner. Vi har vaner for å slippe å bruke mye krefter på dagligdagse ting. Dette gjør at vi kan tenke på andre ting eller løse problemer mens vi kler på oss eller går til skolen. Vanene er altså til stor hjelp for oss i hverdagen. Det er først når vanene lager problemer for oss at vi trenger å forandre dem, for eksempel når vanene fører til overvekt og fedme. 

Da må man bli bevisst hvilke livsstilsvaner man har, og jobbe for å lage nye vaner. Dette kan være strevsomt, og det er derfor viktig å gjøre det på en måte man kan klare å holde over tid.

Livsstilsbehandling skal hjelpe familien til å gjennomføre de endringene som trengs for å få til hensiktsmessig vekst (vektutvikling) hos barnet/ungdommen, og for å stabilisere denne. Livsstilsbehandling består i hovedtrekk å redusere inntak av kalorier, og å opprettholde eller øke nivået av fysisk aktivitet. Sammen med behandler finner dere ut hvordan du og din familie kan få dette til på en god måte.

Målet med behandlingen er bedre helse, normalisering av vekt og økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. For barn og unge i vekst er målet å begrense vektøkning eller å holde vekten stabil. For ungdom/unge voksne er målet vektreduksjon.

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at familien er motivert og klar for endring av sine levevaner.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre/foresatte og søsken endrer litt på sine matvaner, og beveger seg litt mer. Skole, barnehage, venner, besteforeldre og fritidsarenaer er eksempler på viktige arenaer der barn og unge tilbringer mye tid, og ofte er nødvendig å involvere i behandlingen. 

Foreldre/foresatte har en sentral rolle for å legge til rette for at barnet skal kunne spise sunt. Mange foreldre/foresatte opplever grensesetting rundt måltid, porsjonsstørrelser og kosemat som en stor utfordring. Da er det viktig å huske på at det er god omsorg å sette grenser for barnet, også på dette området.

 

Under

Regelmessig oppfølging og samtale er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe familien til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen, og med konkrete mål.

Selvmonitorering

Før familien går i gang med å endre vaner kan det være lurt å få oversikt over hvilke vaner man har. Ved å kartlegge matinntak, aktivitetsnivå, søvn og vekt får man oversikt over hvilke vaner som bør endres, og hvilke som kan beholdes. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ned alt man spiser og drikker i løpet av en periode på 4 dager (3 hverdager og 1 helgedag).

Når familien har denne oversikten vil det være lettere å sette seg konkrete mål.

Det er også viktig å veie seg regelmessig (1 gang pr uke). Vektutviklingen kan si noe om de endringen familien gjør har effekt.

Konkrete mål

Det er viktig å sette seg konkrete mål for endringer en skal gjøre. Et eksempel kan være at man skal begynne å spise frokost hver dag, og deretter planlegge hva man skal spise til dette måltidet.

Ved å gjøre målet så konkret er det lettere å gjennomføre fordi man vet nøyaktig hva som skal gjøres, og det er enkelt å se om man har gjennomført. 

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke «clues» som kan utløse overspising eller utskeielser. Med «clues» menes ting man ser, hører eller lukter i løpet av dagen som virker fristende, og gjør at man får lyst på noe godt. Dette kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det kan være reklame, duften av nybakte boller på bakeriet, snopehyllen på butikken, en chipsskål på bordet eller en boks nugatti som står lett synlig når man åpner skapet.

Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Det kan derfor være lurt å fjerne disse fristelsene i størst mulig grad. Foreldre kan her vært til stor hjelp for barna f.eks. ved å sørge for at det ikke finnes kjeks, søtsaker eller annet snacks i kjøkkenskapene.

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år).

Strenge dietter kan også være vanskelig å følge over tid, noe som kan gi ny vektøkning. For de fleste vil det beste være å ta utgangspunkt i eget kosthold, og så gjøre endringer ut i fra det. Dette kan gjøres ved at man bytter ut matvarer med høyt innhold av fett og/eller sukker med matvarer som har lavere innhold. F.eks. dersom man til vanlig bruker seterrømme kan man bytte til drømmelett. Dersom man har gjort en kartlegging av kostholdet sitt som nevnt tidligere, vil det være lettere å se hvilke matvarer som trenger å byttes ut. Vår spiseatferd er i aller høyeste grad også en vaneatferd. Hvis matmengden overskrider litt den mengden som vil holde vekten stabil, vil vekten på sikt økes. Kunnskap over riktige mengder og gode spisevaner er viktig for å kunne justere sine egne matvaner. Slik kunnskap er samlet på nettsiden https://www.kostverktoyet.no.  

Kostplaner

Hva er en passe porsjon

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For barn og unge er økt fysisk aktivitet ikke en vei for å redusere fedme, men mer for å sikre en varig reduksjon av fedme. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert, og intensiteten både moderat og høy, noe som betyr at man skal kjenne at man får raskere pust enn vanlig.

Barn i forskolealder er som regel aktive og her er det generelt viktigst å unngå for mye passivitet, f. eks stillesitting med skjermbrett. Eldre barn har glede av organisert idrett i større grad. De sosiale ringvirkningene av slik aktivitet er også viktige.

Fysisk aktivitet trenger ikke alltid å bety trening. Det kan også være å gå/sykle til skolen, fritidsaktiviteter eller venner, gå rundt skolen i friminuttene, ta trappen istedenfor heisen, leker som tikken o.s.v. Denne formen for aktivitet kalles hverdagsaktivitet, og har mye å si for helsen.

Les mer om hverdagsaktivitet på helsenorge.no

Redusere sittestilling

Det er også viktig å forsøke å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn og unge om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både foreldre, barn og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

Hvordan komme i gang med fysisk aktivitet

Det viktigste når man skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velge en aktivitet man liker. Da øker sjansen for at man trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Det anbefales at man gjør det en får til. Etter hvert som kroppen tåler mer aktivitet, og man blir i bedre form er det viktig å øke aktivitetsnivået. Kanskje kan man etterhvert drive med det en har hatt lyst til lenge? Foreldre/foresatte har viktige roller for å legge til rette for at barnet kan være aktiv. Både barn og unge trenger som oftest støtte fra foreldre/foresatte for å lykkes med å komme i gang med aktivitet.

Mange kommuner har opprettet frisklivssentraler, der man kan få råd og veiledning. Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs. Snakk med fastlegen om det finnes et slikt tilbud i kommunen eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

Etter

For barn som fremdeles er i vekst er målet å vokse seg inn i normal vekt. Det vil derfor være viktig å beholde de gode endringene som er gjort med mat og aktivitet.

For ungdom som har gått ned i vekt er dette også viktig. Vi vet at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Det kan derfor være lurt å legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer å planlegge måltider, treninger og hvilke utskeielser man skal velge. Det vil fortsatt være viktig med støtte fra familie og venner. Det er også anbefalt at man fortsetter med kontroller hos helsesykepleier eller fastlege.

Det som kjennetegner de som klarer å få til varig vektreduksjon er at de spiser regelmessig, får 1 time fysisk aktivitet hver dag, regelmessig oppfølging og sosial støtte samt at de har egenkontroll ved at de veier seg regelmessig. (Forskning med utgangspunkt i voksne)

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og man bør forberede seg på at det kan bli vanskelig i perioder. Husk at det er vanlig å oppleve tilbakefall. Målet bør derfor ikke være å aldri ha tilbakefall, men heller å komme seg tilbake i de gode rutinene så fort som mulig. 

Dersom man får tilbakefall en ikke klarer å snu, eller nye problemer kan man henvises til sykehuset på nytt.

Kontakt

Ulriksdal helsepark Overvekt­poliklinikken

Kontakt Overvekt­poliklinikken

Oppmøtestad

Du finn oss i Ulriksdal helsepark, 2. etg.

Ulriksdal helsepark

Ulriksdal 2

5021 Bergen

Transport

​Du kan nytta alle bussar som går til og frå Haukeland universitetssjukehus for å komme til oss. Gå av/på bussen ved haldeplassen nord for sjukehuset eller ved Odontologen.

​Næraste stoppestad til Lærings- og meistringssenteret er bybanestoppet Haukeland sjukehus som ligg mellom Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Utgangen mot Haraldsplass er nærast Lærings- og meistringssenteret i Ulriksdal helsepark. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til Lærings- og meistringssenteret. 

Det er eit fåtall parkeringsplassar i 1. etasje i Ulriksdal helsepark. Parkeringssystemet leser bilskiltet ditt når du køyrar inn og ut. Betaling skjer via app eller på automat. Det er også parkeringsplassar i parkeringshusa til Ulriksdal, Haraldsplass diakonale sykehus og Haukeland universitetssjukehus. 

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Barn

Voksne

  • Ta blodprøver hos fastlege eller på Haukeland
  • Tenke gjennom kosthald/aktivitetsnivå
  • Tenke gjennom faktorar i livet ditt som kan hjelpe deg å nå ditt mål
  • Tenke gjennom kva for faktorar i livet ditt som er til hinder for å nå målet ditt.

Vi deler resepsjon med kiropraktorklinikken, og vi ber om at alle besøkande tar kontakt i resepsjonen for registrering når dei kjem.

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.