Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Amputasjon av arm/hånd/finger - rehabilitering , nynorsk
Ein amputasjon er eit kirurgisk inngrep der ein fjerner heile eller ein del av eit lem. Vi skiljer mellom armamputasjon (gjennom eller ovanfor handleddet), hand-/delhandsamputasjon (heile eller deler av handa) og fingeramputasjonar. Dei fleste arm-, hand- og fingeramputasjonar skjer på grunn av skader. Andre vanlege årsaker er svulstar og komplikasjonar etter infeksjon.
Amputasjonen kan påverke både fysisk funksjon, utsjånad, arbeidsevne og livskvalitet. Gjenoppretting av optimal funksjon og førebygging av sekundære plager som muskelskjelettsmerter og overbelastingsplager forutset tilgang til spesialisert, tverrfagleg rehabilitering. Målet er at pasienten skal bli mest mogeleg sjølvhjelpen i daglege aktivitetar i heimen, skule, barnehage, arbeid og fritid.
Tilvising og vurdering
Som nyamputert får du tilbod om tilvising til eit av dei tverrfaglege armamputasjonsteama før du blir skriven ut frå kirurgisk avdeling. Det er fem armamputasjonsteam i Norge. Sjå oversikt under "Sjekkliste for tilvising".
Det regionale teamet skal arbeide for å opprette kontakt med nytilviste pasientar innan ein månad etter amputasjonen. Du er klar for vurdering med tanke på protesetilpassing når stumpen er grodd og allmenntilstanden tilseier det.
Ved kirurgisk avdeling skal du også få tilbod om samtale med ein annan amputert, ein såkalla likeperson. Du skal også få informasjon om dei to pasientforeiningane for amputerte:
Det regionale teamet skal arbeide for å opprette kontakt med nytilviste pasientar innan ein månad etter amputasjonen. Pasienten er klar for protesetilpassing når stumpen er grodd og allmenntilstanden tilseier det.
Tilvising blir sendt til pasientens regionale armamputasjonsteam
Sykehuset Innlandet, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad Dysmeli- og armamputasjonsteamet Jørgen Jensens vei 2312 Ottestad Telefon: 62 55 84 00
Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo Dysmeliteamet OUS Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Telefon: 23 07 29 00
Haukeland universitetssjukehus, Bergen Seksjon for ortopedisk rehabilitering Jonas Lies vei 72 5053 Bergen Telefon: 55 97 70 40
Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Dysmeli- og armamputasjonsteamet Fysioterapitjenesten v/koordinator Kari Lofthus Postboks 12 9038 Tromsø Telefon: 77 62 63 90
Innhald i tilvisinga
Tilvisinga bør minimum innehalde informasjon om amputasjonstidspunkt, -nivå, -side og -årsak, tidlegare sjukdommar, andre skader, smerter (stump, fantom, andre), aktuell medikamentbruk samt eventuell nedtrappingsplan. Dersom amputasjonen var ein yrkesskade, bør det opplysast om dette, og det bør også opplysast om det er søkt om yrkesskadeerstatning.
Erfaringsmessig er det i hovudsak pasientar med amputasjonar som medfører grepstap som vil ha størst trong for tverrfagleg rehabilitering og oppfylgjing. Alle arm-, hand- og fingeramputerte bør imidlertid får tilbod om tilvising for ei fyrstegongsvurdering.
Ved tilvising for gjentatt kontakt bør tilvisinga i tillegg til nemnde opplysningar også innehalde informasjon om protesebruk, yrkesdeltaking samt aktuelle problemstillingar.
Lav terskel for gjentatt vurdering
Seinare i forløpet er det viktig at pasienten kjem i kontakt med det tverrfaglege teamet når det er trong for det. Teama har difor låg terskel for å ta imot pasientar til gjentatt vurdering. Førespurnad om slik vurdering kan kome frå pasientens fastlege. Pasientar som er kjende i teamet, kan også bli tatt imot etter tilvising frå behandlande ortopediingeniør eller etter direkte kontakt.
Utredning
Kartlegging av kva som er den beste rehabiliteringa for deg startar med ein samtale med heile eller deler av det tverrfaglige teamet. Som regel blir det også gjennomført ei klinisk undersøking av den amputerte armen/handa/fingeren og resten av kroppen. I samtalen vil du mellom anna få spørsmål om korleis du fungerer i kvardagens aktivitetar etter amputasjonen, din bustad- og heimesituasjon, kva du arbeider med eller studerer, dine fritidsinteresser og om du har konkrete problem etter amputasjonen som du tenkjer at teamet kan hjelpe deg med å løyse.
Hvis du har vore amputert ei stund og treng kontakt med det tverrfaglege teamet, må du ta med deg eventuelle proteser og grepsforbetringar til møtet.
Behandling
Du får tilbod om poliklinisk individuell oppfylgjing, poliklinisk oppfylgjing i gruppe, innlegging i sengepost eller innlegging i pasienthotell. Kva løysing som blir valgt, kjem blant anna an på ditt amputasjonsnivå, kor mykje rehabilitering og protesetilpassing du har behov for og kor lang reiseveg du har til det tverrfaglige teamet.
Du møter faggrupper som lege (ortoped eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering), ortopediingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sjukepleiar og hjelpepleiar. Nokre team tilbyr også kontakt med ernæringsfysiolog, idrettspedagog og psykolog.
Rehabiliteringstilbodet blir tilpassa individuelt, men vil alltid omfatte tverrfagleg vurdering, mestringsorientert informasjon og samtalar. Du får ei vurdering av behovet for proteser og grepsforbetringar. I tillegg får du rettleiing og trening i daglege aktivitetar med og utan protese. Teamet vil også gje deg rettleiing rundt arbeid, utdanning, tilrettelegging i jobb og skule, samt trygderettar. Ved behov bidrar teamet med rettleiing og rådgjeving til fyrstelinjetenesta (kommunen) og anna fagpersonell, for eksempel barnehage, skule eller arbeidsplass. Teama legg til rette for å ta imot kommunale samarbeidspartnerar til hospitering dersom desse ynskjer det.
Ved behov blir det gitt vurdering og råd om behandling av fantomsmerter og stumpsmerter, samt om tiltak ved patologisk kuldehypersensitivitet. Du får også tilbod om kontakt med likeperson frå Momentum og hjelp til å handtere eventuelle psykiske reaksjonar etter amputasjonen.
Proteser og grepsforbetringar blir tilpassa i samarbeid med dei ortopediske verkstadene Norsk teknisk ortopedi og Sophies Minde Ortopedi. Teama kan også formidle informasjon om og bidra ved utprøving av andre hjelpemidler, såkalla tekniske hjelpemidler.
Dersom du har behov for proteser og grepsforbetringar, får du oppfylgjing av dette hjå ortopediingeniør. Protesebrukerar får tilbod om regelmessige kontrollar i det tverrfaglege teamet. Alle arm-, hand- og fingeramputerte kan dessutan ved behov tilvisast til sitt regionale armamputasjonsteam for gjentatt tverrfagleg vurdering.
Det blir sendt ein rapport (ofte kalla epikrise) frå det tverrfaglege teamet til fastlegen din. Etter avtale kan epikrisen også sendast deg eller andre lokale behandlerar du skal ha kontakt med, som fysio- og ergoterapeut. Om det trengs kan terapeuten/terapeutane som fylgjer deg lokalt be om utivda rapport eller ein telefonsamtale.
Etter ein arm-, hand- eller fingeramputasjon kan det være behov for livslang oppfylgjing i form av kontakt med det regionale armamputasjonsteamet. Det er mest aktuelt for pasientar med grepstap og for brukerar av proteser og grepsforbetringar, uansett amputasjonsnivå. Derfor har teama låg terskel for å ta imot pasientar til gjentatt vurdering. Ynskjer du ei slik gjentatt vurdering, be fastlegen din om å sende ei tilvising. Pasientar som er kjende i teamet kan få behandlande ortopediingeniør til å sende tilvising eller ta direkte kontakt.
Behov for justering?
Barn i og under skulealder som bruker proteser eller grepsforbetringar, får tilbod om rutinemessig tverrfagleg kontroll i det regionale armamputasjonsteamet årleg. Tilbodet blir gitt for å fange opp endringar i behov som fylgje av vekst og utvikling. For eldre barn og vaksne blir eit slikt tilbod om rutinemessig oppfylgjing gitt årleg eller kvart andre år. Pasienten og/eller pasientens føresette kan også ta direkte kontakt med den ortopeditekniske verkstaden ved behov for justering av proteser eller grepsforbetringar.
Kontaktinformasjon til dei ortopeditekniske verkstadane
Norsk teknisk ortopedi (NTO) Besøks- og postadresse: Vikavegen 17, 2312 Ottestad Telefon: 62 57 44 44
Buss nummer 67 går frå Bergen sentrum til Nordås. Du går av på buss-stoppet «Nordåsgrenda». Du kan også ta buss 67 frå Lagunen.
Til Lagunen går det bybane fra Flesland og fra Bergen sentrum. Vil du spasere tar det ca. 20 minutt frå Lagunen bybanestopp.
Det er gratis parkering for pasientar og pårørande utanfor bygget.
There is free parking for patients and relatives outside the building.
Praktisk informasjon
Har du mobiltelefon er det fint om du har denne på lydlaus medan du oppheld seg i felles areal. Hugs at du ikkje må ta bilder av medpasientar eller tilsette utan deira samtykke.
Vi ønsker at sjukehusområde vårt skal være røykfritt. Om du skal røyke ber vi deg gjøre dette på oppmerka område. Treng du hjelp til å komme ut for å røyke må du avtale dette med personalet. Vi ber om forståelse for at vi ikkje alltid kan prioritere dette.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
