Spiseforstyrringar

For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å kartlegge problema du søker hjelp for. 

Utgreiinga skjer i form av samtale og kartleggingsverktøy. Synspunkta dine på kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og ta dine erfaringar og oppfatningar skal bli tatt på alvor. 

Utgreiing skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utgreiinga. 

Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgande forhold: 

• Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
• Matvanar og matinntak
• Psykiske plager og lidingar
• Sjølvmordsfare  
• Bruk av rusmiddel
• Barndoms- og oppvekstforhold
• Negative hendingar før og nå  
• Utfordringar i privatliv og arbeid  
• Behov for vurdering hos tannlege
• Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
• Om du har barn og om dei har spesielle behov nå som bør varetakast 

Sentrale spørsmål er korleis spiseforstyrringa artar seg og kva som bidrar til å halde oppe henne. Motivasjonen din for og ønsker om endring er også eit viktig tema. På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. 

Så set du og behandlar opp ein plan for behandling, der de tar omsyn til kva plager du har og kor sterke dei er, og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. 

Ved døgnbehandling vil eit tverrfagleg behandlingsteam saman med deg vurdere helsetilstanden din og behova dine for ulike hjelpetiltak.

Måla for behandlinga vil variere frå person til person, avhengig av helsetilstanden din, behova og ressursane dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte vere å leve eit vanleg liv, der overinteresse for mat, kropp og vekt ikkje lenger svekker livskvalitet og livsutfolding. Viktige delmål kan vere: 

• Innsikt i fordelar og ulemper ved endring
• Rett mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpassa grad av fysisk aktivitet
• Kunnskap om kva som utløyser og held oppe spiseforstyrringa, og om kva du sjølv kan gjere for å bli betre
• Auka evne til problemløysing
• Styrkte sjølvkjensle og sjølvtillit
• Betring i forholdet til andre menneske
• Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
• Kunnskap om kva du kan gjere for å hindre tilbakefall 

Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrringar bør også til regelmessige kontrollar hos lege, for å blant anna ta blodprøver. Dette blir oftast gjort hos fastlege. 

I samtalar med behandlaren din får du informasjon om spiseforstyrring og korleis han kan forståast og meistrast. Samtalane blir også retta mot innsikt i og endring av negative handlingsmønster og tenkemåtar, og meistring av vonde kjensler. Du får snakka om vanskar og dilemma i kvardagen din og om tidlegare hendingar som du tenker har noko å seie for problema dine i dag. Du lærer meistringsstrategiar som gir deg auka tryggleik og kontroll. Du får hjelp til å løyse problem i skole eller arbeid. De samarbeider også om at du kan oppnå og halde ved like eit regelmessig matinntak og ei stabil vekt. Dessutan får du kunnskap om kva du kan gjere for å førebygge tilbakefall. 

Behandlinga består av samtalar individuelt eller i gruppe. Dessutan er familiearbeid høgt prioritert. For nokon kan det vere aktuelt med medikamentell behandling. Det kan vere nyttig å samarbeide med ein klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det ein fordel å føre ei etedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon. 

Behandlinga går vanlegvis føre seg poliklinisk, der du kjem til jamlege avtalar. Somme kan få eit tilbod om innlegging ved ei døgneining, med ein kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtalar, fysisk trening, kosthaldsrådgiving og familiesamarbeid i tillegg til vurdering av medikamentell behandling. Fordelar ved døgnbehandling er at hjelpetilbodet kan vere omfattande med konsentrert innsats. Du får trygge rammer rundt deg i ein vanskeleg fase av livet. 

Samval 

For deg som har ei spiseforstyrring finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har. 

For mange tar det tid å bli frisk av ei spiseforstyrring. Det meste av behandlinga skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med ein god overgang til vidare oppfølging. 

Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. 

Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete tiltak du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot ei normal vekt. 

Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt. 

For mange vil det vere viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.