Anoreksi
Blir kjenneteikna av alvorleg undervekt og sterkt avgrensa matinntak. Mange har ei intens frykt for vektauke, trass i låg kroppsvekt.
Bulimi
Blir kjenneteikna av gjentatte episodar med stor overeting etterfølgd av tiltak (reinsing) for å unngå vektauke, redusere ubehag eller og vinne tilbake kontroll. Vanlege tiltak er sjølvframkalla oppkast og bruk av avførings- eller vassdrivande middel, faste eller overdriven fysisk aktivitet. Kroppsvekta er ofte innanfor normalområdet.
Overetingsliding
Blir kjenneteikna av episodar med overeting og opplevd mangel på kontroll, men utan bruk av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal forhindre vektauke. Mange har overvekt eller fedme, men ikkje alle.
ARFID
ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder) blir kjenneteikna av vedvarande avgrensa matinntak utan at dette kjem av bekymring for kroppsvekt eller kroppsbilde. Unngåelsen kan vere knytte til manglande interesse for mat, sensorisk sensitivitet eller frykt for ubehag (for eksempel kveling eller oppkast). Tilstanden kan føre til underernæring, ernæringsmanglar og redusert funksjon.
OSFED (andre spesifiserte spiseforstyrringar)
Samleomgrep for spiseforstyrringar som ikkje fullt ut oppfyller kriteria for anoreksi, bulimi eller overetingsliding, men som likevel gir store plager og funksjonsnedsetting. Tilstanden kan omfatte atypiske eller blanda symptombilde.
Det finst også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrring. Her har ein ei spiseforstyrring og treng behandling, men manglar eitt eller fleire av dei mest sentrale kjenneteikna ved dei andre spiseforstyrringane.
Meir om lidinga
Dei ulike spiseforstyrringane har same trekk, blant anna at sjølvkjensle og eigenverdi i stor grad blir påverka av kropp, vekt og eting. Samtidig varierer dette mellom diagnosane, og ikkje alle opplever dette i like stor grad. Det er ikkje uvanleg at ein over tid kan skifte mellom ulike former for spiseforstyrringar.
Det finst også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrring. Her har ein ei spiseforstyrring og treng behandling, men manglar eitt eller fleire av dei mest sentrale kjenneteikna ved dei andre spiseforstyrringane.
Spiseforstyrringar førekjem hyppigast blant unge kvinner, men rammar også gutar og menn. Låg sjølvkjensle og negativt sjølvbilde er vanleg ved spiseforstyrring. Sjølvkjensla er gjerne sterkt knytt til kroppsvekt og utsjånad. Alvorsgrada varierer frå mild til livstruande.
Spiseforstyrringar opptrer ofte saman med andre psykiske lidingar, for eksempel depresjon angst eller rusproblem. Dette noko kan ha noko å seie for korleis behandlinga blir lagd opp.
Det kan vere vanskeleg både den som strevar og for omgivnadene å vite korleis ein best kan handtere situasjonen. Personen sjølv har ofte motstridande kjensler til om han eller ho ønsker hjelp eller ikkje.
Ei spiseforstyrring kan ta mykje plass og fortrenge aktivitetar, relasjonar og opplevingar som kunne gitt meir glede og meining. Gjennom behandlinga er målet å få betre livskvalitet og større fridom til å leve i tråd med det som er viktig for deg.
Årsaker til spiseforstyrring
Årsakene til ei spiseforstyrring varierer frå person til person. Problema blir utvikla og oppretthaldne ofte gjennom eit samspel av biologiske, psykologiske og sosiale faktorar.
Spiseforstyrringar begynner gjerne med eit ønske om tap av vekt, men så blir ein stadig meir opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over kva ein et. Gradvis tar dette all merksemd, og andre sider ved livet blir nedprioritert.
Spiseforstyrringar blir ofte prega av vonde sirklar. Ein periode med sjølvpålagd svolt blir gjerne etterfølgt av ein periode med overeting og etterfølgande sjølvkritikk. Det fører ofte til ein ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrringa forsvinn ikkje av seg sjølv og har dessverre ein tendens til å bli verre over tid.
Saman med behandlaren din kan du utforske kva som kan ha bidratt til at vanskane dine oppstod og kva som held dei oppe.
Tilvising og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising, oftast frå fastlegen, men anna helsepersonell kan også tilvise. Tilvisinga blir vurdert opp mot prioriteringsrettleiaren for psykisk helsevern for vaksne.
I nokre tilfelle kan det vere aktuelt med vidare tilvising til eit regionalt senter for spiseforstyrringar.