Leger i spesialisering - LIS
Fødselshjelp og kvinnesykdommer, HUS
Utdanning i spesialiteten Fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, Helse-Bergen HF.
Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus er en av Nordens største kvinneklinikker med 420 ansatte. Det er ca. 4.500 fødsler og utføres ca. 2.000 gynekologiske operasjoner ved klinikken per år.
Haukeland universitetsjukehus (Helse, Bergen HF) er regionssykehus for Helse Vest, og har et opptaksområde på 448.000 innbyggere. Kvinneklinikken har regionansvar for gynekologisk kreft og avansert endometriose, og nasjonal behandlingstjeneste for gynekologisk fistelkirurgi.
Ansatte:
Klinikken har for tiden 38 overleger og 21 LIS-stillinger. Fratrukket permisjoner og administrative stillinger er det 28 spesialister i full klinikk. Ved seksjon for gynekologisk kreft er det i tillegg ansatt to onkologer i 50% stilling. Det er høy akademisk kompetanse, og for tiden 16 spesialister og 4 LIS med PhD. Fire av klinikkens leger har stilling som professor ved Universitetet i Bergen (per 2025 ingen i fullt professorat). Ytterligere 3 leger er ansatt i deltidsstillinger som førsteamanuensis samme sted. I tillegg er det ansatt en professor (i 100% ved UIB) som leder av kreftforskningsgruppen som også har bistilling i klinikken, men uten medisinskfaglig kompetanse.
Kvinneklinikken har 5 seksjoner:
- Fødeseksjon
- Seksjon for generell gynekologi
- Seksjon for gynekologisk kreft
- Seksjon for fostermedisin og ultralyd
- Seksjon for assistert befruktning
Det er høy aktivitet ved alle seksjoner:
| Faktisk 2014 | ||
| Fødeavd. | Antall fødsler | 4472 |
| Antall døgn | 9312 | |
| Antall dag | 1205 | |
| Antall polikliniske kons. Fødeavd. | Fostermed og UL | 13848 |
| Svangerskap og barsel | 21412 | |
| Sum: | 35260 | |
| Gynekologisk avd. | Antall døgn | 1684 |
| Antall dag | 2102 | |
| Antall polikliniske kons. Gynavd. | Gyn Pol | 9470 |
| Cyt Pol | 2872 | |
| Fertilitetssenteret | 4791 | |
| Gyn sengepost dagpol | 1185 | |
| Sum | 18318 |
Utdanningskoordinerende seksjonsoverlege har overordnet ansvar for å tilrettelegge gode og effektive utdanningsløp for LIS-legene.
LIS roterer mellom alle seksjoner i 6 måneders perioder.
Varighet:
|
Seksjon |
Antall rotasjoner |
Total tid |
|
Generell gynekologi |
4,5 |
27 mnd |
|
Gynekologisk kreft |
1 |
6 mnd |
|
Føde |
3,5 |
21 |
|
Fostermedisin |
0,5 |
3 mnd |
|
Assistert befruktning |
0,5 |
3 mnd |
|
Generell kirurgi |
1 |
6 mnd |
For en mer detaljert oversikt, se Utdanningsplan med veiledende tidslinje og tilhørende læringsmål .pdf
LIS i Gruppe 1-tjeneste roterer fortrinnsvis mellom føde + fostermedisin (2 rotasjoner) og seksjon for gynekologisk kreft (1 rotasjon), avhengig av samarbeidsavtale med lokalsykehus og kandidatens individuelle utdanningsplan.
Seksjonsoverlegene sørger for oppgavefordeling på sine seksjoner slik at læringsaktiviteter fordeles og læringsmål oppnås i tråd med individuell plan.
Læringsarenaer:
Seksjon for generell gynekologi: Her har LIS selvstendig poliklinikk, men med overlege tilgjengelig for supervisjon. Vår generelle gyn poliklinikk favner omtrent alle problemstillinger innenfor fagområdet, og LIS får trening i de fleste læringsaktiviteter innenfor læringsmål: GYN 055-088. Det er et mål at de skal ha minst en dag på operasjonsstuen per uke.
Fødeseksjonen:
LIS-leger arbeider under supervisjon på elektiv poliklinikk, induksjonspoliklinikk og på akutt poliklinikk. I tillegg har hver LIS minst en dag i uken på fødegangen hvor de får utrede, følge opp og behandle fødsler blant annet med manglende progresjon, akutte situasjoner, postpartum blødninger, truende asfyxi, perinealrupturer og intrauterin fosterdød.
Seksjon for Fostermedisin og ultralyd:
LIS-legene lærer å utføre rutineultralydundersøkelser i 2.trimester («screening»), vekstundersøkelser i 3.trimester, blodstrømsmålinger i arteria umbilicalis, arteria cerebri media og arteria uterina.
Seksjon for gynekologisk kreft:
Her lærer de pakkeforløp, 1.og 2.linje’s behandling av kreft i kvinnelig genitalia og diagnostisering og behandling av premaligne lidelser i cervix. De assisterer på laparatomier, initierer cellegiftkurer og de skal også være kontaktlege med supervisjon for inneliggende kreftpasienter. (Læringsmål GYN- 104-108)
Generell kirurgisk tjeneste:
For å bli spesialist er det et krav å oppnå basale kirurgiske ferdigheter (Læringsmål GYN-096-101) inkludert en prosedyreliste. Kravet er minimum 6 måneder på generell kirurgisk avdeling for å oppnå disse læringsmålene, vi vil tegne avtale med Kirurgisk avdeling, Helse Bergen HF (avdeling Haukeland Universitetssjukehus og Voss SH).
Kandidaten får ved ansettelse: Informasjon om vår elektroniske introduksjonsmappe, som inneholder avdelingens utdanningsplan, oversikt over introduksjonsperioden, linker til obligatoriske e-kurs for nyansatte og nyttige linker til kurskatalog og kompetanseportal.
LIS starter med en 2-6 ukers introduksjonsperiode med dagtidsarbeid og følgevakter. Varighet tilpasses individuelt, avhengig av tidligere erfaring fra faget og arbeidsplassen. Fokuset i denne perioden er opplæring og å bli kjent med lokaler, kollegaer, journalsystemer, arbeidsrutiner og relevante retningslinjer og oppslagsverk.
Dersom man ikke har tidligere erfaring fra faget skal introduksjonsperioden inneholde: To uker på føde/obspost, inkludert være med jordmor på normale fødsler, samt visitt på barsel, 1 uke på o-tid (obstetrisk poliklinikk med enkle problemstillinger, som induksjonsvurderinger og terminkontroller + opplæringsdag i UL med lege på fostermedisin), 1 uke på ø.hj. pol gyn med annen LIS, 2 uker på gynekologisk sengepost og operasjon som nr 3 (lære gangen i pasientflyt på operasjon), samt minimum 3 følgevakter. LIS går deretter inn i ordinær vaktturnus i første vaktsjikt.
Alle nye LIS får tildelt en fadder (erfaren LIS) som bistår med å bli kjent på huset og arbeidsrutinene.
Alle får tildelt veileder ved oppstart, og det skal avholdes første veiledningssamtale i løpet av 2 uker. Det tilstrebes oppstartssamtale med utdanningskoordinerende overlege forut for dette, hvor man presenteres for kompetanseportal og læringsmål, og man får tildelt individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal gjennomgås og signeres sammen med veileder.
Veiledning: En personlig veileder blir tildelt LIS-lege i løpet av første uke etter ansettelse. Veileder og LIS-lege skal ha en introduksjonssamtale i løpet av de to første ukene.
Utdanningskoordinerende seksjonsoverlege tildeler legen en utdanningsplan for spesialiteten i Kompetanseportalen. Det forventes at LIS-legen setter seg inn i denne og i avdelingens generelle utdanningsplan inkludert kompetansestige for hvilke læringsmål som skal være oppnådd ved hver rotasjon.
Det er avsatt 1 time hver 4.uke til individuell veiledningssamtale, som settes inn i legenes oppgaveplan. LIS og veileder har et gjensidig ansvar for at samtalene finner sted, og at det føres referat. LIS skal dokumentere veiledningen i kompetanseportalen.
Evalueringskollegium avholdes 2 ganger per år. Evalueringskollegium gjennomføres som et møte mellom utdanningsansvarlig overlge, seksjonsoverlegene og kandidatens veileder. I forkant av møtet innhentes skriftlig tilbakemelding. Der diskuteres de forskjellige kandidatenes progresjon, praktiske ferdigheter, samarbeid og kommunikasjon, forbedringspotensialer. Informasjon fra dette møtet er loggført, og det er veileders oppgave å gi tilbakemelding til hver LIS fra dette møtet. Avdelingen har som målsetting at alle veiledere skal ha gjennomgått et formelt 2-dagers veilederkurs, arrangert av Helseforetaket.
LIS-legene får supervisjon i det daglige kliniske arbeidet med pasienter av den nærmeste overlegen. På hver av de to største poliklinikken («Poliklinikk for gravide mor og barn» og «Poliklinikk for generell Gynekologi») er det en koordinerende overlege som primært har ansvar for supervisjon. LIS-leger i primærvaktsjiktet (2-3 første år av spesialiseringen) har 4 timer fordypning lagt inn i arbeidstiden.
LIS-legene får også anledning til å være med på faglige diskusjoner på pre-visitt, MTD-møter og vaktmøter.
LIS-legen fører selv inn sine oppnådde/gjennomførte læringsaktiviteter i kompetanseportalen og sender dem til godkjenning hos supervisør (erfaren LIS eller overlege), veileder eller seksjonsoverlege. LIS-har også en del læringsaktiviteter som blir godkjent ved selvevaluering. Mange prosedyrer kan signeres i blokk.
Mai 2019: Vi er i ferd med å innføre en ny struktur på hele utdanningen, og rutiner rundt signering og godkjenning av læringsaktiviteter/læringsmål må prøves ut, revideres og prøves ut på ny etter vanlig forbedringsmodell. Det må også lages en risikovurdering på gjennomføring, særlig med tanke på tidsbruk for supervisører og veiledere. Godkjenning i kompetanseportalen og veiledning/supervisjon må legges inn i GAT oppgaveplan for overlegene.
Internundervisning organiseres av utdanningsutvalget og UOL. Kvinneklinikken ved HUS har en times internundervisning i forelesningsform per uke. Forelesere settes opp etter tur og det tildeles tema ifølge læringsmål som er fastlagt i utdanningsplanen. Forelesningene legges ut PDF form i en fellesmappe hvor alle har tilgang, og hvor man også kan gjøre selvstudium.
Det er avsatt 45 min til internundervisning tirsdag og fredag, totalt 90 min per uke. Programmet settes opp av utdanningsansvarlig overlege og av egen fredagskomité. LIS settes opp til tema som passer inn i deres utdanningsplan og rotasjon.
I tillegg har vi 30 min CTG-kasuistikker onsdager og seksjonsvis internundervisning 45 min hver torsdag. Sistnevnte benyttes til kasuistikker og faglige diskusjoner, presentasjon av forskningsartikler, NPE saker eller liknende og organiseres av seksjonsoverlegen på den respektive seksjon.
Annenhver fredag er det felles internundervisning for klinikken, med interne eller eksterne foredragsholdere (eget program ved fredagskomité).
Internundervisningen (tirsdag+annenhver fredag) organiseres slik at man gjennom sykluser på 2 år dekker alle læringsmål i spesialiteten. Internundervisningen tildeles tematisk, med referanse til de aktuelle læringsmålene.
En gang per år arrangeres det seminar (3 timer) om utvalgte temaer som f. eks kirurgisk teknikk ved gynekologiske operasjoner.
Kvinneklinikken har også en fagdag per år hvor det arrangeres scenarier og vi deltar sammen med andre yrkesgrupper som jordmødre, sykepleiere og anestesipersonell.
LIS har en tentativ kursplan i sin individuelle utdanningsplan, hvor kurs er plassert der det er formålstjenlig med tanke på utdanningen. LIS kan søke kurs uavhengig av denne. Som prinsipp får LIS delta på alle kurs som er relevante i forhold til utdanningsplan og kompetansenivå, og det er ingen angitt kvote med kurs per semester. Forespørsler om kurs avslås sjelden og må i så fall begrunnes med at de ikke er hensiktsmessig plassert i utdanningen og med fordel tas senere. Eventuelle vakter lyses ut som vakante vakter på vanlig måte.
De felles kompetansemålene inkluderer:
- Etikk
- Forskningsforståelse
- Kommunikasjon
- Kunnskapshåndtering
- Kvalitet- og pasientsikkerhet
- Lovverk
- Pasient- og brukermedvirkning
- Pasient- og pårørendeopplæring
- Lovverk
- Samhandling
To ganger per år arrangeres rollespill og felles diskusjon rundt dette, bare med LIS og UOL tilstede. Temaer dreier seg om kommunikasjon og brukermedvirkning. LIS deltar ellers i avdelingens Kvalitetsforum. LIS skal under sin utdanning delta i et forbedringsarbeid hvor de skal involvere lokal ledelse og andre faggrupper. De skal også lære å verktøy for å følge en prosess med kvalitetsmålinger og seriediagrammer. Det er ellers et mål at LIS-legene skal delta inn i de mange prosjekter som pågår ved Kvinneklinikken, HUS. Våre seksjonsoverleger skal initiere og tilrettelegge 6 for at LIS kan få noe tid frikjøpt tid til dette arbeidet eventuelt skal fordypningstid anvendes.
Klinikken har et utdanningsutvalg, og avholder 6 møter per år. Utdanningsansvarlig klinikkoverlege (UOL) er leder av utdanningsutvalget som for tiden består av 4 overleger og 3 LIS-leger. Utdanningsutvalget oppdaterer klinikkens generelle utdanningsplan, påser at alle har individuelle utdanningsplaner, kontrollerer at veiledning finner sted og organiserer klinikkens internundervisning. Videre har de ansvar for å tilrettelegge læringsaktiviteter slik at alle læringsmål oppnås i ny utdanningsmodell, og for å gjennomføre evalueringskollegium.
Forskningsaktiviteten ved Kvinneklinikken skjer i nært samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen (Det medisinske fakultet) og Høyskolen på Vestlandet, samt nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningsaktiviteten er organisert etter 4 hovedspor:
1.Obstetrikk
Forskingsgruppe for svangerskap, fosterutvikling og fødsel er organisert under Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og Kvinneklinikken. Gruppen har etablert samarbeid med forskingsmiljø ved Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Folkehelseinstituttet, Høyskolen på Vestlandet, nasjonalt og internasjonalt. Gruppen er involvert i multisenter studier, benytter nasjonale registerdata og rekrutterer longitudinelle pasientnære kohortstudier med bruk av ultralyd og Doppler, inkludert innsamling av biologisk materiale. Ved Fertilitetssenteret bidrar vi med forsking og samling av forskingsdata som videreføring av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Danish National Birth Cohort, Max Planck Institutt og to andre fertilitetsklinikker i Norge. Klinikken har også etablert Bergen Obstetriske Biobank.
2.Generell gynekologi
Ved seksjon for gynekologi drives en prospektiv multisenterstudie av alvorlig svangerskapskvalme i samarbeid med forskere fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og Erasmus University i Nederland. I regi av Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler foregår studier av resultater av behandling for ulike typer fistler, validering av spørreskjema for å karakterisere symptombyrde og livskvalitet ved fistler, og endring ved behandling. I tillegg har gruppen deltatt i en multisenterstudie på behandling ved veldig tidlig medikamentell abort, samt studie av langtidsresultat ved fjerning av livmorslimhinnen og pasientrapportert langtidsresultat etter behandling for underlivsframfall. I tillegg er det ved seksjonen utført flere kvalitetsoppfølginger.
3.Kliniske behandlingsstudier ved gynekologisk kreft
Kvinneklinikken rekrutterer og følger opp kvinner i legemiddelindustri-initierte kliniske behandlingsstudier i Senter for kliniske studier. Senteret ledes av overlege og professor Jone Trovik og har i tillegg ansatt to studiesykepleiere. Studiene krever tett oppfølging av inkluderte pasienter, hyppige møter med industrien og spesialkompetanse. Inkludering, dokumentasjon og oppdatering av studiedatabasar er tidkrevende og studiene blir stadig mer avanserte og komplekse. Det har vært utfordrende å sikre tilstrekkelige legeressurser til senteret. Klinikken ønsker flere studier, men det har vært et ressursspørsmål.
4.Basal gynekologisk kreftforskning
Bergen Forskningsgruppe for gynekologisk kreft ledes av professor Camilla Krakstad, som har hovedstilling ved Universitetet i Bergen og bistilling ved Kvinneklinikken. Gruppen består av rundt 15 medlemmer med ulik faglig bakgrunn på ulike nivå (master, ph.d., forskere, ingeniører og studiesykepleiere, inkludert leger). Forskingsgruppen undersøker mekanismer for spredning for å finne genetiske endringer som kan utnyttes i målrettet behandling og detaljerte genetiske studier for å påvise prognostiske og prediktive biomarkører. Krakstad er ansvarlig for Bergen Biobank for gynekologisk kreft og Bergen Helseregister for gynekologisk kreft og samarbeider med flere nasjonale og internasjonale partnere.
I tillegg kan følgende nevnes:
Etter Kvinnehelseutvalgets rapport i 2023 har Trond Mohn forskningsstiftelse, i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus investert 50 millioner kroner i kvinnehelseforskning fra 2025. Kvinneklinikken bidrar med personell som jobbar på tvers i senteret, samt finansierer 30 prosent av en koordinatorstilling ved senteret. I tillegg har klinikken i samarbeid med våre nære naboer i Barne- og Ungdomsklinikken og Barne- og Ungdomspsykiatri søkt om finansiering av et felles forskningssenter for mor og barn også fra Trond Mohn forskningsstiftelse med forventet svar i løpet av 2025.
I ansettelsesprosessen blir det lagt vekt på forskningskompetanse eller interesse/ intensjon om forskning. Overleger med universitetstilknytning har i sin stillingsinstruks ansvar for å initiere forskningsprosjekt og rekruttere til forskning. LIS inviteres fortløpende til forbedringsprosjekter og små forskningsprosjekter ved klinikken.
For tiden etablerer vi mikro-team innen gynekologi, som har særskilt fagansvar og EK-ansvar (elektronisk kvalitetshåndbok) for pasientgrupper (endometriose, descens, dysplasi etc.), hvor LIS inviteres med. I tillegg er LIS representert i forbedringsprosjekt om ØH-flyt på vakttid.
Det arrangeres egne dager i samarbeid med forskningsgruppene, hvor prosjekter presenteres og LIS kan melde seg på.
Ved tilsetting vil det utarbeides en individuell utdanningsplan for LIS, som viser hva LIS skal gjennomføre (læringsmål, læringsaktiviteter og læringsarenaer), basert på hvor i utdanningsløpet LIS starter. Den individuelle utdanningsplanen utarbeides av LIS i samarbeid med veileder og evt. utdanningsansvarlig overlege. Planen skal godkjennes av leder
2 ganger per uke er det satt opp 2 LIS leger fra kl 8-9 som utfører simuleringstrening i laparaskopi på eget D-boks rom som fører fram til sertifisering (Modell: «Boksen går»).
Målsetting er også 1 time/uke med «hands on» undervisning i praktisk fødselshjelp etter rotasjonsprinsipp av LIS på simuleringsmodell (Modell: «GETPRO»).
Yngre legers forening (Ylf) har en avdelingstillitsvalgt som inviteres til møter som har med budsjett, bemanning og arbeidsforhold å gjøre. Vi har dessuten et avdelingsvalgt verneombud blant legene som ivaretar HMSforhold. Tillitsvalgte får permisjon til kurs/ opplæring i tillitsvalgtarbeid.
For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med utdanningskoordinerende seksjonsoverlege Per Kristen Teigen.