Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Søvn og frafall i videregående skole.

Forskere fra Universitetet i Bergen, NORCE, Folkehelseinstituttet og Stavanger universitetssykehus har i denne studien undersøkt sammenhengen mellom søvn i slutten av ungdomsårene og fullføring av videregående skole. Data fra ung@hordaland-studien, fra 2012, ble knyttet opp mot offisielle data om fullført videregående skole. Resultatene viste flere unge med insomni, med symptomer på døgnrytmelidelse, med kortere søvnlengde og lengre innsovningstid droppet ut av videregående skole sammenlignet med de som fullførte skolen. Konklusjonen i studien var at det er viktig å se på dårlig søvnhelse som en risikofaktor for at ungdom dropper ut av den videregående skolen, og kan være gunstig med forebyggende tiltak for å forhindre dette.

Publisert 03.08.2023
Sist oppdatert 01.11.2024

Mari Hysing, Børge Sivertsen, Sondre Aasen Nilsen, Ove Heradstveit, Tormod Bøe, Kristin Gärtner Askeland 

Studien er publisert i Sleep Health

Objective: The present study investigates the association between sleep in late adolescence and completion of upper secondary school.
Methods: The data are drawn from the youth@hordaland study, a large population-based study conducted in 2012, linked with official educational data in Norway (N = 8838).
Results: High school dropout was more prevalent among adolescents who had insomnia (20.6%) compared to those without insomnia (14.3%; adjusted risk ratios = 1.50; 95% confidence intervals: [2.19-2.92]). There was also a higher rate of school dropout among those who had symptoms of delayed sleep-wake phase (21%) compared to those without delayed sleep-wake phase (14.3%); adjusted risk ratios = 1.43, 95% confidence intervals: (1.28-1.59). School noncompleters were also characterized by reporting 44 minutes shorter sleep duration, longer sleep onset latency, and wake after sleep onset (both approx. 15 minutes) compared to school completers.
Conclusion: The importance of sleep for high school dropout rates highlights the importance of including sleep as a risk indicator and a possible target for preventive interventions in late adolescence.


​​