In English
Nodens leiar: Charalampos Tzoulis
Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og nevrogenetikk ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Han er ein internasjonalt anerkjend forskar innan Parkinsons sjukdom, rørslesjukdomar og nevrodegenerative sjukdomar.
Tzoulis er direktør for Neuro-SysMed og K.G. Jebsen-senteret for translasjonell Parkinson-forsking. Han leier også det nyleg etablerte Mohn-senteret for nevroproteksjon og det nye Innovation Center for Neuroresilience (ICoN), eit senter for forskingsdriven innovasjon (SFI). I tillegg leier han forskingsgruppa DECODE-PD.
Translasjonell forsking
Parkinson-noden er internasjonalt kjend for å kombinere grunnforsking og pasientnær forsking i ein samanhengande prosess, frå laboratoriet til klinikken og tilbake til laboratoriet igjen, også kjent som translasjonell forsking. Målet er å omsetje ny biologisk kunnskap til behandlingar som kan kome pasientar til gode.
Forskarane er i dag involverte i fleire ambisiøse initiativ for å utvikle og teste nye behandlingar mot Parkinsons sjukdom. Dette omfattar mellom anna:
- to store plattformstudiar der fleire behandlingar kan testast parallelt
- etableringa av den første norske kohorten med personar som er i ein svært tidleg fase før Parkinsons sjukdom utviklar seg
- forsking på metodar for å førebyggje eller forseinke sjukdomsutvikling
Arbeidet i Parkinson-noden har lagt grunnlaget for ei rekkje kliniske studiar både i Neuro-SysMed og internasjonalt. Det sterke forskingsmiljøet har også ført til omfattande samarbeid med forskingsinstitusjonar, stiftingar og legemiddelselskap frå heile verda.
Forskingsområde
Forskinga i Parkinson-noden har peika ut fleire biologiske prosessar som kan vere viktige mål for framtidige behandlingar. Eit sentralt fokus er energiproduksjonen i cellene (mitokondriefunksjon), korleis cellene handterer oksidativt stress, og andre stoffskifteprosessar som kan påverke utviklinga av nevrologiske sjukdomar.
Denne forskinga har ført til fleire kliniske studiar som undersøker behandlingar som aukar nivåa av NAD, eit naturleg stoff som er viktig for energiomsetninga i cellene. Studiane undersøker mellom anna:
- tryggleik ved behandlinga
- korleis legemiddelet blir teke opp og fordelt i kroppen
- kva dose som gir best biologisk effekt
- om behandlinga kan bremse eller førebyggje Parkinsons sjukdom og andre liknande sjukdomar
Resultata har inspirert tilsvarande studiar innan Alzheimers sjukdom, ALS og multippel sklerose.
Parkinson-noden utviklar også nye behandlingsstrategiar baserte på D-serin, ei naturleg førekomst av aminosyra serin.
Forsking frå samarbeidspartnaren professor David Sulzer ved Stanford University har vist at D-serin kan stimulere vekst av nerveutløparar og styrkje sambandet mellom nerveceller i modellar av Parkinsons sjukdom. På bakgrunn av desse resultata har Parkinson-noden starta den kliniske studien D-SPARK i samarbeid med professor Sulzer og den amerikanske ideelle forskingsorganisasjonen SPARK-NS.
Mot meir persontilpassa behandling
Personar med Parkinsons sjukdom kan ha ulike sjukdomsmekanismar sjølv om dei har same diagnose. Derfor arbeider Parkinson-noden aktivt med å utvikle grunnlaget for meir persontilpassa behandling.
Gjennom eit internasjonalt forskingssamarbeid kartlegg forskarane undergrupper av Parkinsons sjukdom basert på biologiske og molekylære kjenneteikn. Målet er å utvikle biomarkørar som kan hjelpe legane med å identifisere kva behandling som passar best for kvar enkelt pasient.
I 2025 publiserte forskingsgruppa viktige resultat som kan føre oss eitt skritt nærare slik tidleg pasientinndeling.
Kliniske studiar
For å kunne tilby meir målretta behandling gjennomfører Parkinson-noden kliniske studiar i verdsklasse for å identifisere nye behandlingsmål og utvikle framtidige behandlingsmetodar for Parkinsons sjukdom og ulike undergrupper av sjukdommen.
Noden leier også arbeidet med å etablere ein såkalla multi-arm multi-stage (MAMS)-plattformstudie for Parkinsons sjukdom. Slike studiar gjer det mogleg å teste fleire lovande behandlingar samstundes og raskare identifisere kva behandlingar som bør gå vidare til større studiar. Berre eit fåtal slike initiativ finst på verdsbasis.
I tillegg etablerer Parkinson-noden ein internasjonal plattform som skal hjelpe forskarar og legemiddelutviklarar med å vurdere om nye behandlingar faktisk når fram til og påverkar dei biologiske måla dei er utvikla for.
Du kan sjå ei oversikt over dei kliniske studiene på sida Parkinsons og kliniske studiar.