Bruk av MR i diagnostikk i oppfølgingen av MS

I 1988 kunne Sentralsjukehuset i Rogaland ta i bruk den første MR-skanneren i Norge, etter en effektiv privat innsamlingsaksjon (1). Fra første stund ble den tatt i bruk til diagnostikk av MS. Med tiden har bruk av MR ført til bedre og tidligere diagnostikk og bedre evaluering av behandlingseffekt ved MS. Dersom det oppstår nye symptomer, kan en MR-undersøkelse avdekke eventuell pågående betennelsesaktivitet, eller andre årsaker til funksjonsnedsettelse. 

MR er også viktig i vurdering av effekten av forebyggende behandling, hvor målsetningen med moderne MS-behandling blant annet er å forebygge attakker, forebygge nye MS-lesjoner i hjernen vurdert på MR, og forebygge framtidig funksjonstap (sykdomsprogresjon).

En ung person som får MS, har svært mange MR-undersøkelser foran seg i løpet av livet. I Norge i dag lever ca. 14 000 personer med MS, og flertallet får sykdomsbegrensende behandling. For at alle skal få tilgang til god oppfølging med MR, må nevrologer være bevisst hvor ofte det er hensiktsmessig å gjennomføre kontroller, og hvor omfattende undersøkelsen skal være. MS-lesjoner som rammer ryggmarg vil som oftest gi merkbare symptomer, og dermed merker en selv tegn til betennelsesaktivitet. MS-lesjoner som rammer hjernen vil på langt nær like ofte gi merkbare symptomer, men fører til funksjonstap på lang sikt og er derfor viktig å forebygge. 

En kan nok oppleve at det er variasjon fra kontroll til kontroll hvor omfattende undersøkelsen er, og dette avgjøres både av den som henviser (nevrologen) og røntgenlegen som vurderer henvisningene. Det kan være nyttig å kjenne til hvilke anbefalinger som ligger bak valg av undersøkelser ved MS, men det vil alltid være en individuell vurdering som avgjør hva som er best for den enkelte.

De norske anbefalingene om bruk av MR ved diagnostikk og oppfølging av MS baserer seg på et europeisk-amerikansk samarbeid fra 2021 (2). Utgangspunktet for anbefalingene er et behov for standardisering av hvordan selve undersøkelsen skal gjennomføres, det vil si hvilke type MR-sekvenser som er best egnet, hvilke deler av sentralnervesystemet skal avbildes, og hvor ofte undersøkelsen skal gjøres. 

Ved utredning av MS er det anbefalt at det tas MR av både hjerne og ryggmarg. Bruk av kontrastundersøkelse kan bidra til en bedre evaluering av andre aktuelle diagnoser, og til å avdekke om sykdommen har utviklet seg over tid. Etter at diagnosen er stilt, anbefales det regelmessige kontroller med MR av hjernen. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å avbilde ryggmargen, da MS-forandringer i ryggmarg oftest gir kliniske symptomer. Dersom det tilkommer symptomer eller funksjonssvikt som ikke lar seg forklare av de MS-forandringene en ser i hjernen, eller dersom sykdommen først og fremst rammer ryggmargen, kan MR av ryggmarg inngå i oppfølgingsundersøkelsene. Det er ikke nødvendig med kontrastforsterket undersøkelse i oppfølging.

Det anbefales å gjøre en ny såkalt grunnlinjeundersøkelse tre til seks måneder etter oppstart eller endring av sykdomsforebyggende behandling. Dette gjøres fordi det kan ta litt tid før behandlingen har fått full effekt. Grunnlinjeundersøkelsen vil være utgangspunktet som framtidige MRundersøkelser sammenlignes mot når en skal vurdere om det har tilkommet nye MS-forandringer, eller om det er endringer i forandringenes størrelse. Deretter gjøres det årlig MR-undersøkelse av
hjernen uten kontrast. Dersom sykdommen er stabil over flere år, kan intervallet forlenges. Ved mistanke om MS-attakk gjøres det ny MR-undersøkelse uavhengig av anbefalte intervaller.

Resultatet av MR-undersøkelsen brukes til å vurdere om man skal starte med sykdomsbegrensende behandling eller endre behandlingen man mottar. På samme måte som stabil sykdom gjør at man kan øke intervallet mellom kontrollene, kan tegn til betennelsesaktivitet gjøre at man velger hyppigere kontroller. Resultatet av MR-undersøkelsen bør rapporteres til Norsk MS-register og biobank. Det er helseforetakene selv som rapporterer inn. Dersom du har samtykket til registeret, og dersom det er rapportert inn data for deg, kan du selv se disse via registerets innsynsrapport på Helsenorge.no. Les mer om hvordan du går fram på nettsiden.

MS-forbundet har med støtte fra Stiftelsen Dam laget to informative filmer om MR ved MS. Filmene finner du her (youtube.com)

Referanser
1. Smith H-J. The introduction of MR in the nordic countries with special reference to Norway: Central control versus 
local initiatives. Journal of magnetic resonance imaging. 2001, 13:639-644
2. Wattjes MP m. fl. Magnetic Resonance Imaging in Multiple Sclerosis study group; Consortium of Multiple Sclerosis 
Centres; North American Imaging in Multiple Sclerosis Cooperative MRI guidelines working group. 2021 
MAGNIMS-CMSC-NAIMS consensus recommendations on the use of MRI in patients with multiple sclerosis. 

Dette er skrevet av Stig Wergeland (nevrolog og leder for MS-Registeret) og Lars Bø (nevrolog og leder for Nasjonalt kompetansenettverk for Multippel Sklerose). Innlegget er tidligere publisert i MS-Bladet.