Brystkreft - aktuelle tema for brystkreftpasientar ved Kreftklinikken

Fatigue, eller utmatting, er ei vanleg og vedvarande kjensle av trøyttheit som ikkje forsvinn med kvile. Det kan vere ei betydeleg utfordring for mange brystkreftpasientar både under og etter behandling. Fatigue kan påverke daglege aktivitetar, arbeidsliv og sosialt liv, og kan også føre til psykiske plager som depresjon og angst. Det er viktig å lære korleis ein kan handtere utmattinga, inkludert ved hjelp av fysisk aktivitet, god søvnhygiene og støtte frå helsepersonell.

Brystkreftbehandling, spesielt kjemoterapi og hormonbehandling, kan føre til tidleg overgangsalder, og kan gi overgangsaldersplager også hos eldre. Dette skjer når eggstokkane sluttar å produsere hormon som østrogen og progesteron, noko som kan føre til symptom som hetetokter, nattesveitte, humørsvingingar og tørrheit i underlivet. Det kan også kome som biverknad frå antihormonbehandling. Dette kan også påverke seksualitet og fertilitet. Det er viktig å få god informasjon og støtte rundt korleis ein kan handtere desse endringane.

Brystkreftbehandling kan påverke seksualiteten på fleire måtar, både fysisk og emosjonelt. For mange kan det føre til redusert seksuell lyst, vaginal tørrheit, smerte ved samleie og problem med kroppsbilete. Hormonbehandling kan også ha ein negativ effekt på seksuell funksjon. Det er viktig å snakke med helsepersonell om desse utfordringane, då det finst behandlingsalternativ som kan hjelpe, som fuktighetskremar, hormonbehandling og rådgjeving. Det er også viktig å ta vare på den emosjonelle sida av seksualitet og intimitet etter behandling.

Brystkreftbehandling kan føre til ledd- og muskelplager som smerter, stivheit og redusert rørsleevne. Mange pasientar rapporterer om smerter i skuldre, hofter, kne og hender. Dette kan gjere det vanskeleg å utføre daglege aktivitetar som å gå, løfte eller bruke hendene i lengre tid. Fysioterapi og regelmessig fysisk aktivitet som styrkar muskulaturen, kan vere nyttig for å redusere smertene og forbetre rørsla.

Lymfødem er ein tilstand som kan oppstå etter at lymfeknutar blir fjerna eller skada under brystkreftbehandling. Med moderne operasjonsteknikk og strålebehandling er dette heldigvis ein mindre utbreidd plage enn tidlegare, men det førekjem framleis hos mange. Ein er særleg utsett dersom ein både er operert og strålebehandla i armhola. Det fører til hevelse, vanlegvis i armen, men kan også påverke andre delar av kroppen. Lymfødem kan føre til ubehag, smerte og redusert rørsleevne. Behandling inkluderer kompresjon, manuell lymfedrenasje og spesifikke øvingar for å redusere hevelsen og forbetre lymfesirkulasjonen.

Nevropati er ei form for nerveskade som kan oppstå etter kjemoterapi. Symptom kan inkludere prikking, nummenheit, smerte og endra motorikk i hender og føter. Dette kan påverke både daglege aktivitetar og livskvalitet. Nevropati kan vere midlertidig eller vedvarande, og det finst fleire behandlingar for å lindre symptoma, inkludert medisinar, fysioterapi og endringar i kosthald og livsstil.

Etter avslutta brystkreftbehandling kan frykta for tilbakefall vere ei vedvarande bekymring for mange pasientar, uavhengig av om risiko for tilbakefall blir vurdert som høg eller låg. Denne frykta kan føre til angst, søvnløyse og stress, og kan ha ein negativ innverknad på livskvaliteten. Psykologisk støtte, samtalar med helsepersonell og deltaking i støttegrupper kan bidra til å handtere denne frykta.

Mange brystkreftpasientar rapporterer om kognitive endringar etter behandling. Dette kan inkludere problem med hukommelse, konsentrasjon, mental klarheit og beslutningstaking. Desse endringane kan vere frustrerande og påverke både arbeid og daglegliv. Sjølv om kognitive endringar kan vere midlertidige, kan dei også vedvare over tid.

Søvnvanskar er vanleg blant brystkreftpasientar, både under og etter behandling. Årsakene er samansette og kan inkludere biverknader av behandling, smerter, hormonelle endringar, psykisk stress og angst. Søvnproblem kan vedvare lenge etter avslutta behandling og påverkar livskvalitet, energi og psykisk helse. Tidleg identifisering og tilpassa tiltak er viktig for å betre søvn og støtte pasienten si rehabilitering.