Allergi

Generelt om analyserepertoaret

In vitro undersøkelser av immunoglobulin E i serum (total IgE og spesifikk IgE)

Analyserepertoaret vårt omfattar total IgE og allergenspesifikk IgE. Avd. for medisinsk biokjemi og farmakologi benytter ImmunoCAPTM systemet, Thermo Fisher Diagnostics, Phadia. Vi omtalar her rekvirering av in vitro undersøkelser av  IgE screeningpanel, enkeltallergener og total IgE.

Det er viktig å være klar over at in vitro undersøkelser er kun en test for sensibilisering av IgE antistoff, og er ikke i seg selv ein diagnose på allergi. Testane må derfor alltid vurderast i samråd med relevant sykehistorie og klinikk hos pasienten. In vivo diagnostiske modalitetar omtalast ikkje vidare her.

Screeningpaneler for sIgE

Synonymer

  • Kalles også alllergenmikser, allergenpaneler, screeningmikser eller screeningpaneler.

Indikasjon

  • Paneltester kan brukes til screening for in vitro sensibilisering ved mistanke om type I, strakstype allergi mot vanlig forekommende allergener. Paneltestene består av flere allergener, der en miks av allergener er inkorporert i en analyse som kan analyseres i en seanse som er betydelig ressursbesparende.
  • Det er viktig å være klar over at paneltestene har lavere analytisk sensitivitet enn allergenspesifikk IgE (sIgE). Det anbefales derfor ved mistanke om én eller få allergenkilder som allergifremkallende substans (f.eks. nøtter, melkeprotein) å teste målrettet mot de enkelte allergenekstraktene i stedet for å rekvirere allergenpaneler.
  • Paneler kan vurderes dersom det er lite serum tilgjenglig og mistanke om IgE-mediert allergi er lav.

Avd. for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus tilbyr to panel:

  • Inhalasjonspanel (tidligere kalt ‘Phadiatop’)
  • Matpanel (tidligere kalt ‘FX5’)

Inhalasjonspanel

(T3, W6, G6, M2, E1, E5, D1, D2, E3, T9, W19)

Matpanel

(F1, F2, F3, F4, F13, F14)

T3 Bjørk

W6 Burot

G6 timotei

M2 Muggsopp (Cladosporium herbarum)

E1 katt epitel

E5 hund flass

D1 Husstøvmidd (Derm. pteronyssinus)

D2 Husstøvmidd (Derm. farinae)*

E3 Hest flass

T9 Oliven*

W19 Blidnesle*

F1 Eggehvite

F2 Kumelk

F3 Torsk

F4 Hvete

F13 Peanøtt

F14 Soyabønne

Tabell 1. Oversikt over enkeltallergener som inhalasjonspanel og matpanel screener for.

Rekvirenten får et kvalitativt svar (positiv eller negativ). Dersom man får et positivt resultat på et panel, vet man at pasienten fremviser en in vitro sensilisering mot ett eller flere av allergenene som inngår i panelet. Laboratoriet gjennomfører da videre analyse av disse allergenene (som detaljert i tabell 1 ovenfor).

* D2 Husstøvmidd (Derm. farinae), T9 Oliven og  W19 Blidnesl analyseres ikke rutinemessig, men dersom det er negativ in vitro utslag mot samtlige av de 8 andre allergenene som inngår i panelet.

Se analyseoversikten, inhalasjonspanel og matpanel for ytterligere praktisk informasjon.

Ved negativt resultat på panelet må en likevel være klar over at dette ikke i alle tilfeller utelukker sensibilisering mot enkeltallergenene i panelet, ettersom enkeltanalysene har bedre sensitivitet enn det sammensatte screeningpanelet.

Dersom det foreligger en distinkt klinisk mistanke om at pasienten har en allergi mot et gitt allergen, og man likevel får negativt panel, anbefales det at man går videre med å rekvirere enkeltanalyse mot det aktuelle allergenet.

Hvorfor kan man få positivt resultat på et allergipanel, men samtidig få negative svar på enkeltallergenene som panelet inneholder?

Det er en mulighet for at det rapporteres ut et «positivt» panel (basert på en cut-off fra analyseinstrumentet som undersøker panelet), og at samtlige av enkeltallergenene er rapportert som «negativ» (da definisjonen av negative enkeltalllergen er satt basert på en historisk konvensjon på 0.35 kU/L.)

Dette betyr at panelanalysen gir et svar som er over cut-off for det som rapporteres ut som «positivt», men samtidig har hvert av enkeltallergenene som inngår i panelet ikke gitt sterkt nok utslag i seg selv (rapporteringsgrensen for enkeltallergener er på 0.35 kU/L). Dette scenarioet forekommer for ca. 1% av rekvirerte inhalasjons- og matpanel.

Ved slike tilfeller, kan man kontakte laboratoriet direkte på tlf: 55 97 31 00 for å få utgitt eksakte instrumentverdier.

Allergenspesifikk IgE (sIgE)

Synonymer

  • Kalles også spesifikk immunoglobulin E, spesifikk IgE eller sIgE

Tolking

Ein positiv test, er etter historisk konvensjon ved målte konsentrasjoner ≥ 0,35 kU/L. Dette vil sei at pasienten er IgE-sensibilisert, men ikkje nødvendigvis at pasienten blir allergisk sjuk av å bli eksponert for det aktuelle allergenet. Nedre kvantifiseringsgrense (måleområde) for allergenspesifikk IgE er på 0.10 kU/L. Ved ønske å få utlevert verdier mellom 0.10 – 0.35 kU/L kan laboratoriet kontaktes på tlf: 55 97 31 00.

Viktig å observere

Diagnostikk av allergi og anna overfølsemd baserer seg primært på kliniske metodar som sjukehistorie, klinisk undersøking, hudtesting og – når nødvendig – eliminasjons-, eksponerings- og provokasjonsforsøk. Laboratoriemetodar kan bidra til å peike på moglege operative sjukdomsmekanismar og årsaker, men vil åleine, utan kunnskapane frå den kliniske utgreiinga, aldri vere diagnostiske for allergisk sjukdom.

Tolking og bruk av total IgE

Bør vurderast teke med ved allergiutgreiing sjølv om analysen er for lite sensitiv og spesifikk til eintydig å skilje mellom IgE-mediert og ikkje-IgE-mediert allergi. 

Bør òg vurderast teke med ved kontroll og oppfølging av allergi da det, over tid kan bidra til å overvake den allergiske utviklinga: stigande verdi ved vedvarande eller aukande allergeneksponering, fallande verdi etter intervensjonar med sikte på opphøyr av eksponering.

Nivået av total IgE kan vere nyttig å kjenne til når ein skal vurdere kva IgE-nivåa har å seie for gitte enkeltallergen.

Ved verdiar over om lag 3000 kU/L kan ein no og då sjå låggradig positive verdiar på allergenspesifikt IgE som skriv seg frå uspesifikk binding og derfor er utan klinisk betyding.

Oppdaterte referanseintervall hos en frisk populasjon er som følger:

Alder

Konsentrasjon

6 – 12 mnd  2 - 34 kU/L
1 – 2 år 2 - 97 kU/L
3 år 2 - 199 kU/L
4 – 6 år 2 - 307 kU/L
7 – 8 år 2 - 403 kU/L
9 – 12 år 2 - 696 kU/L
13 – 15 år 2 - 629 kU/L
16 – 17 år 2 - 537 kU/L
≥ 18 år 2 - 297 kU/L
Tabell 2. Referanseintervall for total IgE hos en frisk referansepopulasjon.

 

F1       

Eggehvite

F2       

Kumelk

F3

Torsk

F4

Hvete 

F5

Rug    

F6

Bygg

F7

Havre

F8

Mais

F9

Ris

F10

Sesamfrø

F12

Ert

F13

Peanøtt

F14

Soyabønne

F15

Bønne (hvit)

F17

Hasselnøtt

F18

Paranøtt

F20

Mandler

F23

Krabbe

F24

Reke

F25

Tomat

F26     

Svinekjøtt

F27

Oksekjøtt

F31

Gulrot

F33

Appelsin

F35     

Potet

F36

Kokosnøtt

F37

Blåskjell

F40

Tunfisk

F41

Laks

F44

Jordbær

F45

Gjær

F47

Hvitløk

F48

Løk

F49

Eple

F75

Eggeplomme

F76

Alfa-lactalbumin

F77

Beta-lactoglobulin

F78

Kasein

F79     

Gluten

F80

Hummer

F83     

Kyllingkjøtt

F84

Kiwi

F85

Selleri

F87

Melon

F88

Får (lammekjøtt)

F89

Sennep

F91

Mango

F92

Banan

F93

Kakao

F94

Pære

F95

Fersken

F96

Avokado

F202

Cashew-nøtt

F203

Pistasjenøtt

F204

Ørret

F205

Sild

F206

Makrell

F208

Sitron

F209

Grapefrukt

F210

Ananas

F212

Champignon

F215

Salat

F218

Paprika

F219

Fennikelfrø

F220

Kanel

F221

Kaffe

F222

Te

F224

Valmuefrø

F232

Ovalbumin

F233

Ovomucoid

F234

Vanilje

F237

Aprikos

F242

Kirsebær

F244

Agurk

F247

Honning

F253

Pinjekjerne

F254

Rødspette

F255

Plomme

F256

Valnøtt

F259

Drue

F260

Brokkoli

F267

Kardemomme

F269

Basilicum

F271

Anis

F273

Timian

F277

Dill

F279   

Chilipepper

F280

Sort pepper

F283

Oregano

F284

Kalkunkjøtt

F288

Blåbær

F291   

Blomkål

F299

Kastanjenøtt

F300

Geitemelk

F302   

Mandarin (Klementin)

F320

Kreps

F328

Fiken

F330

Nype

F333   

Linfrø

F334

Bovint lactoferrin

F335

Lupinfrø

F341

Tranebær

F342

Oliven (sort)

F343

Bringebær

F351

Tropomyosin

F416

Gliadin (rekomb hvete)

 

 

 

E1

Katt (epitel og flass)

E3

Hest (flass)

E4

Ku (flass)

E5      

Hund (flass)

E6

Marsvin (epitel)

E70

Gås (fjær)

E71

Mus (epitel)

E72

Mus (urinprotein)

E73

Rotte (epitel)

E74

Rotte (urinprotein)

E75

Rotte (serumprotein)

E78

Undulat (fjær)

E80

Geit (epitel)

E81

Sau (epitel)

E82

Kanin (epitel)

E83

Gris (epitel)

E84

Hamster (epitel)

E85

Kylling (fjær)

E86

And (fjær)

E89

Kalkun (fjær)

E203

Mink (epitel)

E204

Bovint serumalbumin

E208

Chinchilla (epitel)

E209

Ørkenrotte (epitel)

E210

Rev (epitel)

E213

Papegøye (fjær)

E217

Ilder (epitel)

 

 

D1

Derm.Pteronyssinus

D2

Derm.Farinae

D70

Acarus Siro

D71

Lepidoglyphus destructor

D72

Tyrophagus putrescentiae

 

 

P1

Ascaris

P4

Anisakis

 

 

 

T1

Lønn

T2

Gråor

T3

Bjørk

T4

Hassel

T5

Bøk

T6

Einer

T7

Eik

T9

Oliventre

T12     

Selje

T15

Ask

T16

Furu

T206

Kastanjetre

 

 

G3

Hundegress

G4

Engsvingel

G5

Raigress

G6

Timotei

 

 

W5

Malurt

W6

Burot

W7

Prestekrage

W8

Løvetann

W18

Småsyre

W19

Veggurt

W20

Nesle (Brennesle)

 

 

I1

Biegift

I3

Vepsegift

I6

Kakerlakk

I70     

Maur

I71

Mygg

I204   

Klegg

 

 

C1

Penicilloyl G

C2

Penicilloyl V

C5

Ampicilloyl

C6

Amoxicilloyl

C7

Cefaklor

C8

Chlorhexidine

C70

Insulin, porsin

C71

Insulin, bovin

C73

Insulin, human

C74

Gelatin, bovint

C202

Suxametonium

C207

Protamine

C260

Morfin

C261

U254

Folkodin

Rocuronium

 

 

K75

Isocyanate TDI

K76

Isocyanate MDI

K77

Isocyanate HDI

K78

Etylenoksyd

K79

Ftalat

K80

Formalin/Formaldehyd

K81

Bjørkefiken

K82    

Lateks

K84

Solsikkefrø

K85

Kloramin T

K86    

TMA,Trimellitic anhydrid

K87

Alfa amylase

 

 

M1

Penicillium notatum

M2

Cladosporium herbarum

M3

Aspergillus fumigatus

M4

Mucor racemosus

M5

Candida albicans

M6

Alternaria alternata

M12

Aureobastidum pullulans

M70

Pityrosporum orbiculare (utgår fra produksjon fom. 1. mars 2020. Anbefaler rekv. 'M227 Malassezia spp.' som inneholder pityrosporum orbiculare i tillegg til flere species malassezia.)

M80

Staphyloc enterotox A

M81

Staphyloc enterotox B

M202

Cephalospor.acremonium

M223

Staphyloc enterotox C

M226

M227

Staphyloc enterotox TSSC

Malassezia spp.

 

O70

Human sæd

O202  

Artemia salina

  


Høve til etterrekvirering

Etter at dei rekvirerte analysane er utførte og rapporterte, skal overskytande serum oppbevarast i 14 dagar i laboratoriet for at rekvirenten skal kunne etterrekvirere ved behov. I så fall må det takast direkte kontakt med laboratoriet på tlf: 55 97 31 00

Kontakt

Epost: medisinsk.biokjemi@helse-bergen.no

Telefonnr:  55 97 31 40 (Seksjon for allergianalyser)

Medisinsk faglig sist oppdatert (09.05.24) 

Våre analysar

Sist oppdatert 10.05.2024