Antifosfolipidsyndrom
Antifosfolipidsyndrom er ein svært sjeldan autoimmun sjukdom med auka risiko for trombose (blodpropp) eller visse svangerskapskomplikasjonar. Autoimmune sjukdommar kjem av feil i reguleringa av immunsystemet til kroppen, som gjer at det angrip eige vev.
Utgreiing
Antifosfolipid-syndrom (APS) er karakterisert av inntreft trombose eller nemnde svangerskapskomplikasjonar der det også blir påvist fosfolipid-antistoffer i gjentatte blodprøver.
Dersom APS blir påvist hos person med revmatisk sjukdom (oftast SLE, systemisk lupus erytematosus) blir det kalla sekundært APS, elles primært APS.
Dersom det blir påvist eitt eller fleire antifosfolipider i blodprøve utan at ein har hatt trombose eller spesifikk svangerskapskomplikasjon, har ein ikkje APS.
Behandling
Personar som får diagnosen APS på grunn av blodpropp (trombose) blir behandla med blodfortynnande medisin i form av Marevan for å forhindre ny trombose. Behandlinga er vanlegvis livsvarig. Nyare, direktevirkande antikoagulerande medikament har ikkje vist like god effekt og blir derfor ikkje brukt.
Kvinner som får diagnosen APS på grunn av svangerskapskomplikasjonar blir behandla med acetylsalisylsyre tablettar og eventuelt dagleg sjølv-injeksjon i underhuda i samband med svangerskap. Gravide skal ikkje bruke Marevan.
Det kan vurderast bruk av acetylsalisylsyre tablettar til personar med fosfolipid-antistoff i blod som ikkje har hatt trombose eller svangerskapskomplikasjon.
Oppfølging
Personar som bruker Marevan, må ta regelmessige blodprøver hos fastlege for å kontrollere INR (blodfortynningsverdi) for rett dosering. Nokon kan få apparat og opplæring til å utføre dette på eigenhand.
Kvinner med APS blir følgt opp av gynekolog under svangerskapet. Det er viktig at svangerskapa blir planlagde i samråd med lege, slik at ein får best mogleg oppfølging under graviditeten.
Kontakt
Gamle hovedbygg
Revmatologisk avdeling
Oppmøtestad
3. etasje i Gamle hovedbygg på HaukelandGamle hovedbygg
Jonas Lies vei 71
5053 Bergen