Diagnose

Depresjon hos barn og unge

Særtrekk ved depresjon hos barn og ungdom er tristheit og/eller at barnet eller ungdomen er irritabel det meste av dagen, nesten kvar dag samanhengande i minst 14 dagar. Det er også vanleg at dei mistar interessa for aktivitetar dei likte før. Det kan vere teikn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake frå kontakt med andre på skulen eller på fritida, deltek mindre i aktivitetar eller gjeremål, og har lite energi.

Depresjon kan ramme mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Vanlige symptomer er nedstemthet, irritabilitet, økt søvnbehov og manglende interesse for aktiviteter som barnet eller tenåringen vanligvis liker. Det finnes ulike behandlinger som kan hjelpe.

Les meir på helsenorge.no

Depresjon kan vere mild, moderat eller alvorleg.  Graden av alvor blir vurdert ut frå kor mange av teikna på depresjon barnet eller ungdomen opplever, og kor myke teikna på depresjon verkar inn på deltaking i kvardagslivet.

Kva som blir vektlagt mest er avhengig av alderen. Søvnvanskar, redusert eller auka matlyst, kroppslege plagar (magesmerter, hovudpine), og konsentrasjonsvanskar er vanlege trekk i alle aldersgrupper.

Tilvising og vurdering

Tilvisinga blir vurdert av psykologspesialist eller barnepsykiater innan 10 arbeidsdagar frå den er motteken på ein poliklinikk for psykisk helsevern barn og unge (BUP). Helsedirektoratet har laga ein prioriteringsvegleiar i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid.

Milde depressive tilstandar skal kunne få god hjelp frå helsetenesta i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster elle  kommunepsykolog.

Mistanke om moderat til alvorleg depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det kan vere opptil åtte veker ventetid frå motteken tilvising til eit tilbod startar.  I ventetida skal barnet/ungdommen bli fulgt opp i kommune- eller bydelshelsetenesta. Om det oppstår forverring i løpet av denne tida skal BUP blir informert, slik at barnet eller ungdommen kan få fremskynda sin time i BUP.  

Dei som kan tilvise til BUP er lege, psykolog og barnevernsleiar. Helsesøster, PPT, eller barne- og familieteneste er ofte med og tilvise.

I dei fleste tilhøve vil familien allereie før tilvising til BUP ha eit samarbeid med barnehage, skule, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetenesta. Dette kan vere kommunepsykolog, barne- og familietenesta, barnevern eller andre.            

Kartleggingar, rapport eller andre framstillingar av tiltak, og effekten av desse, bør leggast ved tilvisinga. Beskriv også psykososiale tilhøve, inkludert familieforhold og tilknyting til nære omsorgspersonar, samt fungering i barnehage/skule.            

Det blir gitt tilbod i BUP dersom tilstanden er vurdert å vere moderat til alvorleg, og at det er sannsynleg at helsehjelpa vil vere nyttig.            

Det er viktig at den som tilviser har kartlagt og skildra om barnet eller ungdomen har hatt ei brå endring i korleis han eller ho fungerer, om søvnen og vekta har endra seg, og kva for støtte gir familien og nettverket elles.          

Ved symptom på rusmisbruk, sjølvskading eller psykoseliknande fenomen, må dette kome fram i tilvisinga.          

Det må også seiast noko om graden av sjølvmordsrisiko slik at tilvisinga kan bli vurdert rett i samband med hastegrad. 

- Henvisingsskjema til psykisk helsevern barn og unge. 

Utredning

Når du kjem til BUP første gang startar vi alltid med ei utgreiing. Den er vanlegvis ferdig innan seks veker frå oppstart, eller seinast innen tolv veker frå oppstart. Utgreiinga består av ulike kartleggingar med barnet eller ungdomen og foreldre/føresette. Det blir som regel samla informasjon ved bruk av klinisk og diagnostisk intervju, observasjon og spørjeskjema. Det er viktig at opplysningar kjem fram tidleg om utvikling, oppvekst og familieliv, samt korleis barnet eller ungdomen fungerer i barnehage eller skule.

For å avklare graden av alvor i ein eventuell depressiv tilstand, vil ein på BUP vere oppteken av å kartlegge endringar i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdomen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handlar om regulering av kjensler, overdriven skuldkjensle, oppleving av å vere verdilaus, konsentrasjonsvanskar og vanskar med å ta avgjersle. Ved depresjon vil angstsymptom ofte opptre samtidig og dermed er det vanleg at det gjerast vurdering av begge tilstandane.

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdomen har vore utsett for skremmande opplevingar som framleis plagar dei. Det blir også kartlagt kva for sterke sider barnet eller ungdomen har, eller som finst i familien og nettverket rundt.

Det er vanleg å kartlegge sjølvmordsrisiko hos eldre barn og ungdomar. BUP følgjer då tilrådingar frå Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomførast. Det vanlegaste er å gjere evnetesting. Nokre gongar blir det gjort andre testar for å undersøke vanskar med konsentrasjon og merksemd, språk, minne, psykomotorisk utvikling, finmotorikk med meir. Behandling blir sett i gong så snart tilstanden er avklart.

Behandling

Behandlinga vil bli planlagt i samråd med barnet eller ungdomen og familien. Etter utgreiing er det mest vanleg å setje i gong samtalebehandling individuelt, i gruppe eller saman med familien. Det kan også blir vurdert foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skule, og i nokre tilfelle medisinering.

Kor ofte og lenge ein skal møtast til behandling blir vurdert i kvar enkelt tilfelle. Målsettinga med behandlinga er å auke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdomen igjen fungerer i barnehage eller skule, på fritid og heime.

Sjølvhjelp

Nokon vil ha god nytte av sjølvhjelp ei periode. Under finn du sjølvhjelpssider for barn og unge som kan vere nyttig.

-  Enkle råd når livet er vanskelig (ung.no)
-  Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp for barn og unge, pdf (Norsk forening for kognitiv terapi)

Sjølvhjelpssider på engelsk

-  MoodGYM (velg norsk språk i nedtrekksmenyen)
-  Dealing with depression - Antidepressant Skills for Teens (kognitiv.no, pdf)

Oppfølging

Etter at behandlinga hos BUP er avslutta, vil familien ofte halde kontakten med samarbeidande instansar på kommunalt nivå som barnehage eller skule, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietenesta, barnevern eller andre.

For barn eller ungdom med samansette vanskar vil det ofte vere etablert ei ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbodet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlinga. Eit slikt tilbod kan for eksempel bli gitt dersom barnet har store lærevanskar eller har ei gjennomgripande utviklingsforstyrring, i tillegg til depresjonen.

Ver merksam

Etter behandlinga bør foreldra eller føresette vere ekstra merksame dersom dei opplev at barnet eller ungdomen brått endrar seg. I slike tilfelle bør ein drøfte situasjonen med for eksempel lærar, helsesøster eller andre i førstelinjetenesta som kjenner familien. 

Fastlege, psykolog eller barnevernsleiar vil kunne vurdere om det bør sendast ny tilvising til BUP.

Kontakt

Glasblokkene Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Kontakt Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Oppmøtestad

Våre einingar held til på forskjellige plassar. Sjå din oppmøtestad ved å klikke på lenka til eininga i oversikta underliggande einingar. 

Klinikken sin administrasjon held til i Glasblokkene, blokk 1, 3. etasje.

Flyfoto av Glasblokkene

Glasblokkene

Haukelandsbakken 1

5021 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. ​På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.

Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.

Praktisk informasjon

I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 08.00 - 21.00. 


Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir. 


I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar


Resepsjonsarealet som finst i trinn 1 vil frå september 2023 bli gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og bemannast med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.

I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.

Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.

Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ven​​tesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted. 


Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken. 


Her vert det lagt inn informasjon om kor dei ulike ventesonene er. 

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.  


Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.  

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.