Diagnose

Fedme hos barn og unge

For å vurdere om barnet ditt har fedme som er så helseskadeleg at han må behandlast ved sjukehus, må du og fastlegen saman sjå på BMI, midjemål og andre risikofaktorar. Den primære behandlinga av fedme er åtferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Er barnet ditt overvektig, finnes det tiltak som kan hjelpe.

Les meir på helsenorge.no

Fedme er forbunde til auka risiko for andre helseproblem som redusert livskvalitet, tilleggsjukdommer og tidleg død. Døme på tilleggsjukdommer er diabetes type 2, høgt blodtrykk, hjarte-karsjukdommar, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringar i vektberande ledd og nedsett fruktbarheit hos kvinner. Vekttap vil betre desse helseproblema eller fjerne dei heilt.

Fedmeoperasjon er i Noreg ikkje eit etablert behandlingstilbod for ungdom. Fedmeoperasjon blir berre gjennomført ved deltaking i forskingsprosjektet 4XL, ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig å vera klar over at operasjon sjeldan er tilstrekkeleg for å oppnå eit varig vekttap. Det viktigaste er endringar i kosthald og fysisk aktivitet.

Tilvising og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderast etter alder og kjønn.

Kritierie for tilvising er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med éin eller fleire av følgande tillegg: 

Familiær disposisjon, det vil seie første- og/eller andregradsslektning med: 

  • fedme
  • hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
  • type-2 diabetes
  • bekreftet lipidforstyrrelse
  • insulinresistens
  • redusert glukosetoleranse
  • hypertensjon
  • hyperlipidemi
  • andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer
  • svært rask økning i vekt
  • alvorlig bekymring for vektutviklingen
  • alvorlige psykososiale belastningen

Dersom eit eller fleire av følgende funn blir dokumentert ved utgreiing på lokalt helseforetak/i heimkommunen, får tilvisinga høgare prioritet: 

  • bruker av habiliteringstjenester
  • lærevanskar
  • alvorleg psykososial problematikk
    éin eller begge foreldre KMI >40


Aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35:

Tabell som viser aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35

 


 

  
 

 

Utdypende forklaring på tilstand

Definisjon: Barn (0-18 år, enkelte helseforetak har andre aldersangivelser), iso-BMI større eller lik 35, iso-BMI større eller lik 25 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer:

  • mistanke om medisinsk årsak til fedme (kortvokst, dyskrine trekk, forsinket psykomotorisk utvikling, synsforstyrrelse og hodepine
  • redusert glukosetoleranse
  • hyperinsulinisme
  • hypertensjon
  • dyslipidemi
  • søvnapné
  • svært rask vektøkning
  • alvorlig bekymring for vektoppgang
  • alvorlig overspising
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
  • Ja

Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • Utredning og behandling starter i tverrfaglig poliklinikk ved barneavdeling. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten og foresatte tas inn i tverrfaglige utredning- og behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten, og behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon.

Veiledende frist for start behandling
  • 12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • tilgrunnliggende sykdom og høy isoKMI
  • tilleggssykdommer
  • mistanke om tilgrunnliggende sykdom som årsak til overvekt
  • spiseforstyrrelse
  • depresjon
  • behandlingsmotivasjon hos barn/ungdom og familie
  • vansker med dagligdagse gjøremål
  • isoleringstendens med skolefravær og manglende utdanning som konsekvens
Klinisk erfaring tilsier at behandling bør starte i så ung alder som mulig

BMI-kurver

Utgreiing

Ved første konsultasjon møter du sjukepleiar og lege til ein samtale. Her kartleggjast din sjukehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgjesjukdommar med tanke på moglege årsaker og komplikasjonar til overvekta. Legen vil gjera ei enkel undersøking av kroppen din.

Dei fleste vil så følgjast opp av eit team beståande av sjukepleiar, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartleggja kva du et, den fysiske aktiviteten din og å gi råd om dette. Deretter legg vi opp løpet ditt vidare saman med deg, der me finn den behandlingsmetoden som passar deg best (samvalg).

Pasientar med psykiske plager som kan ha betyding for behandlinga vil bli vist til psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Vi ønskjer også å inkludere helsesøster og fastlege i vidare oppfølging.

På sjukehuset

Den første timen på poliklinikken er hos sykepleier. Denne timen er en kartleggingssamtale der vi blir kjent med hverandre. Før du kommer første gang får du en lenke til et skjema i CheckWare som du og dine foreldre/foresatte må logge dere på og fylle ut.

Ved den andre konsultasjonen møter du/dere lege som går igjennom vektkurvene, og gir deg mer informasjon om tilbudet og behandlingsopplegget ved poliklinikken vår. Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse ved bl.a. å lytte på hjertet og lungene, samt kjenne på magen. Blodprøver blir tatt og analyse av kroppsammensetningen (DXA) blir bestilt. Livsstilen blir kartlagt ved hjelp av en såkalt «Vektbok».
 
Som en del av utredningen skal du/dere også snakke med en psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. De fleste vil få snakke med lege og psykolog samme dag, men noen ganger må disse samtalene være på forskjellige dager. 
 
Den siste delen av utredningen er hos klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Disse to samtalene skjer på samme dag. Sammen vil dere gå gjennom hverdagen din for å finne frem til endringer som kan bedre helsen din.
 
Vi ønsker også å inkludere helsesykepleier og/eller fastlege i videre oppfølging.

Behandling

Livsstilsendring

Overvekt og fedme hos barn og unge blir behandla med endring av livsstil.

Du vil først gå gjennom åtferdsbehandlinga der vi fokuserer på korleis du kan endra livsstilen din. Målet med behandlinga er varig betring av levevanar, vektreduksjon, vektstabilisering og betring av følgjesjukdommar.

Behandlinga kan bestå av gruppe- og individuell undervisning, og inkluderer element av kognitiv åtferdsterapi og motiverande samtaleteknikkar.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivnadene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrar litt på matvanane sine og bevegar seg litt meir.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikra eit varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det blir tilrådd minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Aktiviteten bør vera variert og intensiteten både moderat og høg.

Fysisk aktivitet utover 60 minutt dagleg gir ytterlegare helsegevinstar. Minst tre gonger i veka bør aktiviteten vera med høg intensitet, og inkludera aktivitetar som gir auka muskelstyrke og styrkjer skjelettet.

Aktivitetene  bør vera så allsidige som mogleg for å sikra optimal utvikling. Dei bør påverka fysiologiske trekk og kvalitetar som kondisjon, muskelstyrke, fart, rørsle, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mogelegheit til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheiter. Inne og uteleik, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykla eller å bruka sparkesykkel er nokre døme kor barn og unge er aktive. Sørg for å leggja til rette for glede, sosialt felleskap og meistring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finn du forslag til aktivitetar for barn og unge

Det er også viktig å redusera tida ein sit heilt stille. Helsestyresmaktene har komme med tilrådingar til barn, unge, vaksne og eldre om å redusera tida i ro i løpet av dagen. All rørsle er positiv.

Mange bruker ein stor del av dagen i ro, til dømes med å sjå på tv, videospel, nettbrett, pc-bruk, annan «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tida som blir nytta i ro framfor ulike skjermar aukar med stigande alder. Faste rammer er lett å ta omsyn til for både vaksne og ungdom. Å tidsbegrense dagleg skjermaktivitet kan vera ei rett løysing.

Det viktigaste når du skal komma i gang med fysisk aktivitet er at du vel ein aktivitet du liker. Då aukar sjansen for at du trivst og held fram med å vera fysisk aktiv.

Mange har avgrensingar med tanke på kva kroppen toler av aktivitet. Vi tilrår at du gjer det du får til. Når vekta går ned er det viktig at du aukar aktivitetsnivå i takt med kva kroppen toler. Kanskje kan du no drive med det du har hatt lyst til lenge? Treng du hjelp til å komme i gang har mange kommunar oppretta frisklivssentralar.

Frisklivssentralen kan til dømes tilby samtalar, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finst eit slikt tilbod i kommunen din eller gå inn på nettsida til kommunen. Sjekk også ut kva som finst i nærmiljøet ditt av idrettslag, pasientorganisasjonar og treningsgrupper.

 

4XL-studien

Vektreduserende operasjon blir berre tilboden i sjeldne tilfelle til ungdom med alvorleg fedme som fyller kriterium for deltaking i forskingsprosjektet 4XL.

Les meir om 4XL-studien her

 

Livsstilsendring

Ved vår poliklinikk har vi en «grunnbehandling» og en «intensiv behandling».

Grunnbehandlingen

Etter utredningen er ferdig har du, og dem du har snakket med, bestemt noen mål som du og familien skal arbeide med videre. Disse er nedfelt i den såkalte «Vektboka». En anbefaler at en følger med vektutviklingen med ukentlige veiinger i de periodene en ønsker eller har behov for å lære mer om sammenhengen mellom livsstil og vektutvikling. De fleste kommer til kontroll hos oss hver tredje måned hos sykepleier, og til legekontroll en gang hvert år.

For de fleste er det nødvendig med oppfølging i kommunen enten hos helsesykepleier eller fastlegen din en gang hver måned.

Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner med vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer som følge.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Intensiv behandling 

Familiær atferdsbehandling av barneovervekt (FABO, se www.fabo.no)

Denne behandlingen kan vurderes ved manglende effekt etter 6-12 mnd under grunnbehandling. Her tilbys det ukentlige sesjoner (totalt antall 17) som inkluderer barnet/ungdommen og foresatte. Behandlingen er «manualisert», som betyr at hver time er oppsatt med et eget program. En såkalt «vanebok» fylles ut daglig av barnet/ungdommen og av foresatte. Her registreres matinntak, passivitet og aktivitet, og under behandlingen har en klare målsetninger hva gjelder disse.

Oppfølging

Du blir skrive ut frå sjukehuset etter at anbefalt behandling er gjennomført. Vidare oppfølging skjer hos fastlege og/eller helsesjukepleiar. Behandlinga du har vore igjennom vil vera førande for kva type oppfølging du treng og kor ofte du skal ha oppfølging.

Ved Poliklinikk for overvekt er oppfølgingstiden 2-5 år. Etter dette anbefaler vi som regel å fortsette oppfølgingen hos fastlegen din eller hos helsesøster. Hvor ofte dette skal skje er noe som vurderes individuelt.


Kontakt

Ulriksdal helsepark Overvekt­poliklinikken

Kontakt Overvekt­poliklinikken

Oppmøtestad

Du finn oss i Ulriksdal helsepark, 2. etg.

Ulriksdal helsepark

Ulriksdal 2

5021 Bergen

Transport

​Du kan nytta alle bussar som går til og frå Haukeland universitetssjukehus for å komme til oss. Gå av/på bussen ved haldeplassen nord for sjukehuset eller ved Odontologen.

​Næraste stoppestad til Lærings- og meistringssenteret er bybanestoppet Haukeland sjukehus som ligg mellom Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Utgangen mot Haraldsplass er nærast Lærings- og meistringssenteret i Ulriksdal helsepark. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til Lærings- og meistringssenteret. 

Det er eit fåtall parkeringsplassar i 1. etasje i Ulriksdal helsepark. Parkeringssystemet leser bilskiltet ditt når du køyrar inn og ut. Betaling skjer via app eller på automat. Det er også parkeringsplassar i parkeringshusa til Ulriksdal, Haraldsplass diakonale sykehus og Haukeland universitetssjukehus. 

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Barn

Voksne

  • Ta blodprøver hos fastlege eller på Haukeland
  • Tenke gjennom kosthald/aktivitetsnivå
  • Tenke gjennom faktorar i livet ditt som kan hjelpe deg å nå ditt mål
  • Tenke gjennom kva for faktorar i livet ditt som er til hinder for å nå målet ditt.

Vi deler resepsjon med kiropraktorklinikken, og vi ber om at alle besøkande tar kontakt i resepsjonen for registrering når dei kjem.

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.