Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Fedme hos barn og unge
For å vurdere om ditt barn har fedme som er så stor at han må behandlast ved sjukehus, kan du og fastlegen saman sjå på kroppsmasseindeks (KMI, det same som body mass idex eller BMI) og andre risikofaktorar. Den primære behandlinga av fedme er åtferdsbehandling med mål om endring av livsstil.
Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Er barnet ditt overvektig, finnes det tiltak som kan hjelpe.
Fedme er knytt til auka risiko for andre helseproblem som redusert livskvalitet og tilleggssjukdommar som kan leie til for tidleg død. Eksempel på tilleggssjukdommar er diabetes type 2, høgt blodtrykk, hjarte-karsjukdommar, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringar i vektberande ledd og nedsett fruktbarheit hos kvinner. Vekttap vil betre desse helseproblema eller fjerne dei heilt.
Tilvising og vurdering
Overvekt hos barn og unge blir vurdert etter alder og kjønn.
Tilvisingskriteriet er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med éin eller fleire av følgande tilleggsfaktorar:
Familiær disposisjon, det vil seie første- og/eller andregradsslektning med:
fedme
hjarte- og karsjukdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
type-2 diabetes
bekrefta lipidforstyrring
Risikofaktor i eiga helsehistorie:
prediabetes
hypertensjon
dyslipidemi
andre kliniske/biokjemiske teikn på følgesjukdommar
svært rask auke i vekt
alvorleg bekymring for vektutviklinga
alvorlege psykososiale belastningar
Dersom eitt eller fleire av følgande funn blir dokumenterte ved utgreiing på lokalt helseføretak/i heimkommunen, får tilvisinga høgare prioritet:
bruker av habiliteringstenester
lærevanskar
alvorleg psykososial problematikk
éin eller begge foreldre KMI >40
Aldersjusterte grenseverdiar for iso-KMI 25, 30 og 35
Definisjon: Barn (0-18 år, enkelte helseforetak har andre aldersangivelser), iso-BMI større eller lik 35, iso-BMI større eller lik 25 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer:
mistanke om medisinsk årsak til fedme (kortvokst, dyskrine trekk, forsinket psykomotorisk utvikling, synsforstyrrelse og hodepine
redusert glukosetoleranse
hyperinsulinisme
hypertensjon
dyslipidemi
søvnapné
svært rask vektøkning
alvorlig bekymring for vektoppgang
alvorlig overspising
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandling starter i tverrfaglig poliklinikk ved barneavdeling. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten og foresatte tas inn i tverrfaglige utredning- og behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten, og behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon.
Veiledende frist for start behandling
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
tilgrunnliggende sykdom og høy isoKMI
tilleggssykdommer
mistanke om tilgrunnliggende sykdom som årsak til overvekt
spiseforstyrrelse
depresjon
behandlingsmotivasjon hos barn/ungdom og familie
vansker med dagligdagse gjøremål
isoleringstendens med skolefravær og manglende utdanning som konsekvens
Klinisk erfaring tilsier at behandling bør starte i så ung alder som mulig
Ved første konsultasjon møter familien helsepersonell til ein samtale. Her blir motivasjon kartlagd for behandlinga, kvardagen og korleis barnet/ungdommen har det. Etter timen får ein med ei kostliste der ein fyller ut det barnet/ungdommen et og drikk over nokre dagar.
Neste gong treffer de ein lege som kartlegg sjukehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesjukdommar med tanke på moglege årsaker og komplikasjonar til overvekta. Legen vil gjere ei enkel undersøking av kroppen til barnet/ungdommen. Deretter går de gjennom kostlista saman med sjukepleiar, slik at de kan utarbeide konkrete mål for endring basert på eige kosthald.
Dei fleste vil så følgast opp av eit team beståande av for eksempel sjukepleiar, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog og lege. Her er formålet å kartlegge kva du et, den fysiske aktiviteten din og å gi råd om dette. I utgangspunktet følger alle barn og unge eit standard forløp det første året, men vi legg det vidare behandlingsforløpet ditt saman med deg, der vi finn den behandlingsmetoden som passar deg best.
Pasientar med psykiske plager som kan ha noko å seie for behandlinga vil bli tilviste til psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Vi ønsker også å inkludere helsesøster og fastlege i vidare oppfølging.
På sjukehuset
Den første timen på poliklinikken er hos sykepleier. Denne timen er en kartleggingssamtale der vi blir kjent med hverandre. Før du kommer første gang får du en lenke til et skjema i CheckWare som du og dine foreldre/foresatte må logge dere på og fylle ut.
Ved den andre konsultasjonen møter du/dere lege som går igjennom vektkurvene, og gir deg mer informasjon om tilbudet og behandlingsopplegget ved poliklinikken vår. Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse ved bl.a. å lytte på hjertet og lungene, samt kjenne på magen. Blodprøver blir tatt og analyse av kroppsammensetningen (DXA) blir bestilt. Livsstilen blir kartlagt ved hjelp av en såkalt «Vektbok».
Som en del av utredningen skal du/dere også snakke med en psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. De fleste vil få snakke med lege og psykolog samme dag, men noen ganger må disse samtalene være på forskjellige dager.
Den siste delen av utredningen er hos klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Disse to samtalene skjer på samme dag. Sammen vil dere gå gjennom hverdagen din for å finne frem til endringer som kan bedre helsen din.
Vi ønsker også å inkludere helsesykepleier og/eller fastlege i videre oppfølging.
Behandling
Livsstilsendring
Overvekt og fedme hos barn og unge blir behandla med hjelp til endring av levevanar.
I åtferdsbehandlinga fokuserer vi på korleis ein så enkelt som mogleg kan endre levevanar. Målet med behandlinga er varig endring av levevanar, vektreduksjon, vektstabilisering og betring av følgesjukdommar.
Behandlinga kan vere gruppebasert eller i form av individuell undervisning, og den inkluderer element av kognitiv åtferdsterapi og motiverande samtaleteknikkar.
I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivnadene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrar litt på matvanane sine og bevegar seg litt meir.
For å sikre eit varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet. Det blir anbefalt minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Aktiviteten bør vere variert og intensiteten både moderat og høg.
Fysisk aktivitet utover 60 minutt dagleg gir ytterlegare helsegevinstar. Minst tre gonger i veka bør aktiviteten vere med høg intensitet, og inkludere aktivitetar som gir auka muskelstyrke og styrker skjelettet.
Det er også viktig å redusere tida ein sit heilt stille. Helsemyndigheitene har komme med oppfordringar til barn, unge, vaksne og eldre om å redusere tida i ro i løpet av dagen. All rørsle er positiv.
Mange bruker ein stor del av dagen i ro, for eksempel med å sjå på tv, videospel, nettbrett, pc-bruk, annan «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tida som blir nytta i ro framfor ulike skjermar aukar med stigande alder. Faste rammer er lett å forhalde seg til for både vaksne og ungdom. Å tidsavgrense dagleg skjermaktivitet kan vere ei rett løysing.
Det er også viktig å redusera tida ein sit heilt stille. Helsestyresmaktene har komme med tilrådingar til barn, unge, vaksne og eldre om å redusera tida i ro i løpet av dagen. All rørsle er positiv.
Mange bruker ein stor del av dagen i ro, til dømes med å sjå på tv, videospel, nettbrett, pc-bruk, annan «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tida som blir nytta i ro framfor ulike skjermar aukar med stigande alder. Faste rammer er lett å ta omsyn til for både vaksne og ungdom. Å tidsbegrense dagleg skjermaktivitet kan vera ei rett løysing.
Det viktigaste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du vel ein aktivitet du liker. Da aukar sjansen for at du trivst og fortset å vere fysisk aktiv.
Mange har avgrensingar med tanke på kva kroppen toler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjer det du får til. Når vekta går ned er det viktig at du aukar aktivitetsnivået i takt med kva kroppen toler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Treng du hjelp til å komme i gang, har mange kommunar oppretta frisklivssentralar.
Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtalar, trening og matkurs.
Snakk med fastlegen din om det finst eit slikt tilbod i kommunen din eller gå inn på nettsida til kommunen. Sjekk også ut kva som finst i nærmiljøet ditt av idrettslag, pasientorganisasjonar og treningsgrupper.
Støttebehandling
Det er utfordrande å gjere endringar i kosthald og aktivitet. For mange trengst stor innsats over tid, men for somme er ikkje rettleiing nok for å oppnå dei resultata som trengst. Da kan det vere aktuelt med støttebehandling.
Medikamentell behandling
Behandling med medisinar som reduserer svolt og aukar mettheit kan for nokon vere nødvendig for å oppnå endringar. Slik behandling er godkjent for ungdom etter fylte 12 år, og behandlarane våre kan saman med familien vurdere om det er aktuelt.
Kirurgisk behandling
For enkelte, når all anna behandling er freista utan tilstrekkelege hjelpa og fedmen utgjer ein stor risiko for helsa, kan kirurgisk behandling vere nødvendig for å oppnå vektnedgang. Behandlarane våre har erfaring med oppfølging av barn og ungdom med alvorleg fedme, og kan vurdere om kirurgi kan vere ei aktuell behandling som kan gjere det lettare å ete mindre.
Livsstilsendring
Ved vår poliklinikk har vi en «grunnbehandling» og en «intensiv behandling».
Grunnbehandlingen
Etter utredningen er ferdig har du, og dem du har snakket med, bestemt noen mål som du og familien skal arbeide med videre. Disse er nedfelt i den såkalte «Vektboka». En anbefaler at en følger med vektutviklingen med ukentlige veiinger i de periodene en ønsker eller har behov for å lære mer om sammenhengen mellom livsstil og vektutvikling. De fleste kommer til kontroll hos oss hver tredje måned hos sykepleier, og til legekontroll en gang hvert år.
For de fleste er det nødvendig med oppfølging i kommunen enten hos helsesykepleier eller fastlegen din en gang hver måned.
Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner med vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer som følge.
I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.
Intensiv behandling
Familiær atferdsbehandling av barneovervekt (FABO, se www.fabo.no)
Denne behandlingen kan vurderes ved manglende effekt etter 6-12 mnd under grunnbehandling. Her tilbys det ukentlige sesjoner (totalt antall 17) som inkluderer barnet/ungdommen og foresatte. Behandlingen er «manualisert», som betyr at hver time er oppsatt med et eget program. En såkalt «vanebok» fylles ut daglig av barnet/ungdommen og av foresatte. Her registreres matinntak, passivitet og aktivitet, og under behandlingen har en klare målsetninger hva gjelder disse.
Oppfølging
Varigheit av behandlinga blir vurdert utor behov og nytte i samarbeid med familien. Etter avslutta behandling ved poliklinikken vil vidare oppfølging skje hos fastlege og/eller helsesjukepleiar. Behandlinga du har vore igjennom vil vere førande for kva type oppfølging du treng og kor ofte du skal ha oppfølging.
Ved Poliklinikk for overvekt er oppfølgingstiden 2-5 år. Etter dette anbefaler vi som regel å fortsette oppfølgingen hos fastlegen din eller hos helsesøster. Hvor ofte dette skal skje er noe som vurderes individuelt.
Det er eit fåtall parkeringsplassar i 1. etasje i Ulriksdal helsepark. Parkeringssystemet leser bilskiltet ditt når du køyrar inn og ut. Betaling skjer via app eller på automat. Det er også parkeringsplassar i parkeringshusa til Ulriksdal, Haraldsplass diakonale sykehus og Haukeland universitetssjukehus.
Praktisk informasjon
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.