Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Behandling

Rehabilitering etter omfattende skade (multitraume)

Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, oftest i muskel-/ skjelettsystemet. Multitraume medfører ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume vil også kunne medføre skade på nerver utenfor sentralnervesystemet, lunger, indre organer, muskulatur, bløtdeler og ansikt.
Vi tilbyr kompleks rehabilitering til pasienter med redusert funksjonsnivå etter multitraume. Skaden kan inkludere kompliserte brudd i bekken og armer/ben kombinert med bløtdelsskader, nerveskader og indre organskader.

Tilbudet gjelder voksne

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter skadens omfang og følgevirkninger.

Tilvising og vurdering

Pasienten henvises vanligvis direkte fra akuttavdeling til rehabilitering. Dersom pasienten er utskrevet kan fastlege søke om opphold.

  1. Namnet til pasienten, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, eventuelt namn på føresette.
  2. Namn på den som tilviser, adresse og telefonnummer.
  3. Diagnosen og beskrivinga til pasienten av korleis plagene påverkar dagleg funksjon knytt til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påverke rehabiliteringsevna (komorbiditet, inkludert psykiske lidingar og rusmiddelproblem).
  5. Oppdatert oversikt over legemiddel i bruk blir vedlagd.
  6. Opplysningar om trygde- og arbeidsstatus.
  7. Vurder om pasienten har behov for tolk.
  8. Dersom aktuelt, gi opplysingar om smittestatus som krev isolasjon på sjukehus (t.d. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillinga med bakgrunn for tilvisinga så konkret som mogleg. Kva er det konkrete målet til pasienten/motivasjon for rehabiliteringa? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Kva tiltak er prøvde ut lokalt i 1. linjetenesta?
    • Kva effekt hadde tiltaka?
    • Kva eigenaktivitet/eigentrening gjer pasienten i det daglege?
  11. Har pasienten ein individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall må epikrisa leggjast ved.
  13. Har pasienten tidlegare motteke rehabiliteringsopphald/poliklinikk/dagtilbod i spesialisthelsetenestene (offentleg/privat) for same tilstand/diagnose?
    • Dersom ja, kva tilbod?
  14. Kva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsopphaldet?
  15. Kva har tilkomme av nye funksjonstap etter eventuelt rehabiliteringsopphald i spesialisthelsetenesta og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise frå siste opphald skal leggjast ved.

Lege og pasient i samtale.

Ansvarleg for filmen: Sunnaas Sykehus

Før

For å gi et behandlingstilbud rettet mot dine behov og mål utføres en kartlegging rettet mot følgende områder:

  • Medisinske forhold
  • Motorisk funksjon
  • Sosiale og miljømessige faktorer
  • Psykososiale forhold

For å følge utviklingen gjennom rehabiliteringsoppholdet gjør vi tester og undersøkelser med jevne mellomrom.

Under

Rehabiliteringsprosessen

Behandling foregår i trygge og tilrettelagte omgivelser. Hensikten er og fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv.

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter / avtaler hver uke. Det blir også avsatt tid på timeplanen for målrettet egentrening.

Tilbudet vil være avhengig av eventuelle restriksjoner og hvilken fase av rehabiliteringen du befinner deg i.

Teamet koordinerer rehabiliteringen og sikrer samhandling internt i sykehuset eller med eksterne samarbeidspartnere.

Teamet blir satt sammen av de faggrupper du har behov for. Faggruppene ved avdelingen er legespesialist, sykepleier, hjelpepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom,nevropsykolog/klinisk psykolog og logoped.

I tidlig rehabiliteringe tilstreber vi å sikre balanse mellom å hjelpe deg med å dekke grunnleggende behov og hjelpe deg frem mot å bli selvhjulpen.

Det arrangeres målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Sammen med deg definerer vi kortsiktige og langsiktige mål som dokumenteres i en plan målplanen. Pårørende kan delta på møter dersom det er ønskelig. 

Sentrale mål for rehabiliteringen:

  • Tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • Oppnår størst mulig grad av selvstendighet
  • Er godt informert om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • Mestrer ny livssituasjon

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel ved påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Teamet vil hjelpe og veilede deg underveis.

Medbestemmelse står sentralt i rehabiliteringen og tjenestene baseres på samhandling mellom deg, spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det blir tidlig i behandlingsforløpet tatt kontakt med din hjemkommune for å planlegge videre rehabiliteringforløp og informere om evt hjelpebehov. 

Utskriving

Lengden på et rehabiliteringsopphold varierer. Behandlingsteamet ditt vil gi deg en antatt oppholdslengde ved første møte som vil stå i planen din. Dette er veiledende oppholdslengde og kan justeres under oppholdet.

I løpet av oppholdet forberedes utskriving og oppfølging. Dette innebærer blant annet

  • Møte med pårørende
  • Ved behov for individuell plan (IP) gir vi beskjed til kommunehelsetjenesten
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • Utskrivingssamtale med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet
  • Epikrise sendes fastlege
  • Tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til oppfølgende instanser

Etter

Poliklinisk oppfølging kan være aktuelt.

Kontakt

Nordåsgrenda 4 Fysikalsk medisin og rehabilitering - sengepostar

Kontakt Fysikalsk medisin og rehabilitering - sengepostar

Oppmøtestad

Nordåsgrenda 4
5235 Nordås

Nordåsgrenda 4

Nordåsgrenda 4, 5235 Rådal

Transport

Buss nummer 67 går frå Bergen sentrum til Nordås. Du går av på buss-stoppet «Nordåsgrenda». Du kan også ta buss 67 frå Lagunen.

Til Lagunen går det bybane fra Flesland og fra Bergen sentrum. Vil du spasere tar det ca. 20 minutt frå Lagunen bybanestopp.

​​Det er gratis parkering for pasientar og pårørande utanfor bygget. 

There is free parking for patients and relatives outside the building.

Praktisk informasjon

  • ​​​Kvardagar: 17.00 - 20.00
  • Helg:           11.00 - 20.00

Andre tider etter avtale med personalet
Enkelte ganger kan medisinsk tilstand medføre auka behov for ro. I slike tilfelle kan det være nødvendig å begrense besøkstida.​

​​Har du mobiltelefon er det fint om du har denne på lydlaus medan du oppheld seg i felles areal. Hugs at du ikkje må ta bilder av medpasientar eller tilsette utan deira samtykke.

​Avdelinga har sjølvbjetening i buffe. Buffeten er åpen i desse tidene.

  • Frukost: 08.00 - 09.30
  • Lunch: 12.00 - 13.00
  • Middag: 16.00 - 17.00
  • Kvelds: 19.00 - 20 00

Det vil alltid være personale til stades om du treng hjelp. For mange er måltida ein treningssiuasjon. Vi ber derfor om at besøkande ikkje oppheld seg i matsalen under måltida.​

Alle pasientrom er einerom med eige bad.

​​Vi ønsker at sjukehusområde vårt skal være røykfritt. Om du skal røyke ber vi deg gjøre dette på oppmerka område. Treng du hjelp til å komme ut for å røyke må du avtale dette med personalet. Vi ber om forståelse for at vi ikkje alltid kan prioritere dette.​

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

​​Sjukehuset har ikkje forsikringsordninger som dekker tap av verdisaker. Du må derfor oppbevare desse på eige ansvar. Safe på rommet kan nyttast​.