Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Da hepatitt C ble utryddet på Vestlandet

Integrert behandling ser ut til å være løsningen på hepatitt C-gåten for rusmiddelavhengige som injiserer rus. Ved å gi behandlingen flettet inn sammen med legeassistert rehabilitering, fikk pasientene oppfølging og medisiner parallelt med LAR. Resultatet er at sykdommen nærmest er utryddet på Vestlandet.

Tekst: Tonje Pedersen | Foto: Jan Inge Haga
Publisert 26.05.2023
Sist oppdatert 29.05.2024
Mann i oransje allværsjakke gående utenfor bygg. Foto
Professor Lars Thore Fadnes var leder for studien som pågikk i perioden 2017-2022. Fadnes er spesialist i allmennmedisin og professor ved Universitetet i Bergen.

Dette er historien om et forskerog behandlingsteam som sammen med rusmiddelavhengige som injiserer rus, nærmest har utryddet hepatitt C på Vestlandet. En enkel idé, en smart metode, tett samarbeid mellom kliniske rusmedisinske avdelinger, infeksjonsmedisinsk seksjon og brukerrepresentanter som spilte på lag, har gjort Norge til et foregangsland på feltet. Behandlingsmetoden tas nå i bruk i stadig flere land i ulike verdensdeler. 

Ubehandlet virussykdom

I 2016 var det stor forekomst av hepatitt C blant rusmiddelavhengige. I denne gruppa hadde rundt 60 prosent viruset, de aller fleste var ubehandlet. Det ble starten på dagens parallelle behandling, en integrert behandlingsmodell for mennesker som injiserer rus og er i behandling gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 

– Vi har egentlig bare forenklet prosessen. Tidligere måtte disse pasientene stille på ulike timer for blodprøver, kartlegging, samtaler og behandlingsløp. Da vi startet i 2017, levde 60 prosent av smittede med ubehandlet virussykdom, selv om det fantes gode direktevirkende legemidler mot hepatitt C, forteller Lars Thore Fadnes, som var leder for prosjektet. Fadnes er spesialist i allmennmedisin og professor ved Universitetet i Bergen. 

Parallell behandling

Den integrerte behandlingsmodellen besto i å starte behandling parallelt med annen oppfølging for ruslidelse. 

Behandlingen ble utført av helsepersonell som pasientene allerede kjente, krevde mindre blodtaking og minimalt med reisetid. Mens tidligere standard behandling ofte krevde flere polikliniske besøk for blodprøver med utredning og rundt fire besøk med blodprøver under behandlingen, ble alt dette slått sammen til kun én blodprøve tatt før behandling med en kjedebasert analysetilnærming.

Selve studien ble gjennomført som en randomisert studie med 298 deltakere, de fleste i alderen 30–60 år. Halvparten fikk integrert behandling og den andre halvparten standard behandling – alle med moderne direktevirkende medikamenter. Underveis i studien ble nærmere 1000 brukere testet for viruset, og rundt 500 har nå fått behandling. 

«Vi har sett en stor gevinst for de som har fått tilbud om denne behandlingsmodellen. De fleste ble virusfrie allerede etter første behandlingsrunde.» 

Rask oppstart

Behandlingen skjer i tablettform, og en kur varer i 8-12 uker med én tablett daglig. Blant de som fikk integrert behandling, startet 98 prosent opp med behandling for hepatitt C. Av de som fikk standard behandling, startet 77 prosent opp med behandling. Gjennomsnittlig startet behandlingen over dobbelt så raskt hos de som fikk integrert behandling. 

– Noe av årsaken til at dette har virket så godt, er at behandlingen er knyttet opp til allerede faste møtepunkter. Det er drop-in-basert og enkelt å gjennomføre, sier Fadnes.

Hele 93 prosent av de som fikk integrert behandling, ble virusfrie og kurert for hepatitt C. Blant de som fikk standard behandling, var resultatet 73 prosent. 

Økt livskvalitet

Flere deltakere i studien forteller at behandlingen har gitt dem større selvrespekt og økt livskvalitet. 

– Det kom fram sterke historier med perspektiver vi ikke hadde tenkt på. Hepatitt C er forbundet med skam. Mange var redde for å være smittet, men ville ikke teste seg. Det var et stigma rundt dette, og mange følte de ble behandlet annerledes i helsevesenet. Der det tidligere ofte var varseltrekant i journalene til pasientene for å varsle om ekstra bruk av beskyttelsesutstyr ved kontakt, kunne denne varseltrekanten nå fjernes. Nå trenger ikke helsepersonell å beskytte seg med smittevernutstyr lenger. Det har mye å si for folks selvfølelse. På verdensbasis er 3–400 000 dødsfall relatert til hepatitt C årlig. Det går ofte lang tid før de smittede merker noen plager, men på sikt kan viruset blant annet føre til leversvikt, leverskader og leverkreft. 

– Det er flere leverrelaterte dødsfall enn overdoser i denne gruppen etter 50-årsalderen. Mange får smitten i 20-årsalderen og har levd med viruset i flere tiår uten behandling. På lang sikt gir viruset stor fare for alvorlig sykdom og betydelige plager, sier Fadnes. 

​Satsing på tvers

Studien har skapt en ny standard for behandling av hepatitt C og bidratt til at integrert behandling nå er tydelig i retningslinjene både i Norge og internasjonalt. Bergen og Stavanger ligger i front. Her har forekomsten av kronisk hepatitt C i den aktuelle gruppen sunket fra over 50 prosent til under sju prosent mellom 2017 og 2020. Dette er sannsynligvis betydelig lavere nå. Nedgangen gjør at begge byene nærmer seg utryddelse av viruset. 

– Det er mange som skal ha honnør for å satse hardt og bidra til at Norge er i front. Både Helse Bergen, Helse Stavanger, Bergen kommune, Forskningsrådet og Helse Vest har bidratt til å gjøre dette mulig. Vi har hatt to seniorforskere med, flere stipendiater, klinikere og behandlere, i tillegg til brukerrepresentanter og flere hundre deltakere. Engasjementet har vært stort hos alle som har deltatt, sier han. 

– Samtidig som vi gjerne kan si at satsingen har vært en suksess, er det viktig at vi jobber aktivt med dette framover også. Vi må fortsette å flette dette inn i behandling videre, understreker Fadnes.

  • ​INTRO-HCV er en multisenter randomisert kontrollert studie på Vestlandet i perioden 2017–2022. 

Om fagfeltet

  • Blant pasienter som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge, hadde mer enn halvparten av pasientene kronisk hepatitt C virus infeksjon (HCV) i 2017. Selv om det finnes effektiv behandling mot hepatitt C, hadde kun en tredel av de som trengte det, fått behandling for dette da prosjektet startet i 2017. 

Forskningsgruppen

  • Studien er et samarbeid mellom Helse Bergen, Helse Stavanger, ProLAR Nett og Bergen kommune. En rekke seniorforskere, stipendiater, klinikere og behandlere, brukerrepresentanter og flere hundre deltakere har bidratt i studien. 

Referanser

Fadnes LT, Aas CF, Vold JH, Leiva RA, Ohldieck C, Chalabianloo F, Skurtveit S, Lygren OJ, Dalgård O, Vickerman P, Midgard H, Løberg EM, Johansson KA; INTRO-HCV Study Group. Integrated treatment of hepatitis C virus infection among people who inject drugs: A multicenter randomized controlled trial (INTRO-HCV). PLOS Medicine. 2021.