LEGER I SPESIALISERING - LIS

Klinisk nevrofysiologi

Utdanning i spesialiteten Klinisk nevrofysiologi.

Klinisk nevrofysiologi er organisert som selvstendig enhet i Nevroklinikken (klinikkdirektør Torhild Vedeler) siden 2020. Tom Eichele er avdelingssjef med ansvar for fag, personal, økonomi og drift (N2.1). Staben består av enhetsleder, 6 overleger/legespesialister, 3 LIS. Øvrig personale består av 12 tekniker og 2 sekretærer. Medisinsk teknisk avdeling har postert tre ingeniører i enheten med ansvar for vårt utstyr/fagsystemer.

Virksomheten ved avdelingen favner bredt innen klinisk nevrofysiologi, og dekker alle behov for diagnostikk/monitorering i et moderne universitetssykehus. I løpet av et år utføres rundt 8000 konsultasjoner. Avdelingen er svært godt utstyrt med moderne nevrofysiologiske apparater i egnete fasiliteter. Legene har egen kontorplass med PC og mulighet for litteraturtilgang fra Pubmed, ISI Web of Science og andre databaser. Nevrofysiologiske tidsskrift er lett tilgjengelige og  standard-litteratur finnes i avdelingens bibliotek og Universitetsbiblioteket ved Haukeland universitetssjukehus. LIS stimuleres til å benytte alle disse kildene.

Epilepsiutredning av voksne og barn er integrert i samarbeid med hhv. nevrologisk avdeling, og barneklinikken. Tre opptaksstasjoner for døgnkontinuerlig EEG/video-registrering er i bruk. KNF tilbyr også døgnkontinuerlig EEG nevro-overvåking hos kritisk syke pasienter, f.eks. ved refraktær status epilepticus. Avdelingen har vakttjeneste siden 2020.

Avdelingen prioriterer rask tilgang til utredning av nevropatier og nevro-muskulære lidelser for å redusere diagnostisk latens og usikkerhet. Erfaringsmessig er konsultasjon i KNF ofte første kontakt for pasienter med perifere utfall og progressive tilstander henvist fra primærhelsetjenesten og andre spesialiteter. Vi legger vekt på tilstrekkelig klinisk erfaring, og bruker EMG, NCV og nevromuskulær ultralyd som verktøy. Vi samarbeider tett med andre spesialiteter og sørger for gode pasientforløp.

KNF utfører rutinemessig nevrofysiologisk intraoperativ monitorering ved ortopediske og nevrokirurgiske inngrep på hjerne og medulla. Siden 2020 er det økende etterspørsel og ressursbruk, fire leger og tre teknikere har IOM spesialkompetanse i avdelingen.

KNF er del av søvnpoliklinikken som er et samarbeid mellom Lungeavdelingen, ØNH-avdeling, Nevroklinikken og Nasjonalt senter for søvnmedisin. LIS-leger får sin polysomnografi-erfaring her under veiledning av erfaren spesialist. Avdelingen har ESRS sertifisert somnolog, og prioriterer denne gren-spesialiseringen som del av etterutdanning til leger og teknikere.

Nevrologisk avdeling er en naturlig hovedrekvirent når det gjelder nevrofysiologisk service, tre av legene har nevrologi-spesialitet, alle andre har minst et års sideutdanning i faget.

Pediatrisk og neonatal nevrofysiologi er fokusområde, avdelingen har åpnet eget laboratorie i nytt sykehusbygg, og tre leger fordyper seg i denne grenen.

Det er ytterligere godt samarbeid med psykiatri, nevrokirurgi, ortopedi, plastikkirurgi, og intensivmedisin, som henviser mange pasienter i forløp.

Avdelingen fremmer et pågående sterkt tverrfaglig samarbeid med andre avdelinger. Vi har også nær kontakt med primærhelsetjenesten samt øvrige sykehus i vårt nedslagsområde – eksempelvis kan nevnes samarbeid med Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane.

De fleste leger i avdelingen har PhD nevrofag og flere har aktive forskningsprosjekter. Det har vært mest fokus på omfattende forsknings- og utviklingsarbeid innenfor EEG, bl.a. i utvikling av global standard (SCORE). Lokal arbeidet har en lang historie og er godt forankret i avdelingen, med nasjonal støtte fra Norsk forening for klinisk nevrofysiologi, og internasjonal støtte fra IFCN/ILAE. Avdelingen har samarbeid med Holberg EEG AS om en database av EEG-registreringer som inneholder flere titusen annoterte EEG.

Avdelingen har en rullerende arbeidsplan der overleger/spesialister veksler i stor grad mellom ansvaret for forskjellige basisfunksjoner/timebøker (med forbehold om ikke alle spesialfunksjoner utføres av alle): voksen EEG, pediatrisk, polikliniske og interne EMG, PSG, IOM. Man har da også ansvar for daglig supervisjon av teknikere, og leger under spesialisering innenfor de aktuelle områdene.

LIS og spesialister får permisjon, og nødvendig økonomisk støtte for nasjonalt anbefalte kurs, kongresser, og andre internasjonale møter/læringstilbud som vurderes relevant for tjenesten.

LIS har 4 timer pr. uke avsatt for fordypning/forskning inkludert i arbeidsplanen. Det er internundervisning med foredrag / kasuistikker / metodegjennomgang. I tillegg deltar legene ved internundervisning ved nevrologisk avdeling. Legene deltar på morgenmøter i klinisk nevrofysiologi, nevrologisk avdeling, seksjonsmøter i barnenevrologi, epilepsi-møter, og andre fagrelevante møter. KNF er representert i mikro-team i nevrologisk avdeling/Nevroklinikken.

Spesialistutdanningen i klinisk nevrofysiologi omfatter undersøkelse og diagnostisering av patologiske tilstander i sentralnervesystemet, perifere nerver, muskler og sanseorgan. Utdanningen skal lede fram til gode kunnskaper om nervesystemets anatomi og fysiologi samt patofysiologiske mekanismer og nevrofysiologiske forandringer som ses ved sykdommer og skader i sanseorganene, nervesystemet og musklene.

LIS får en arbeidsplan med de daglige gjøremål som oppdateres hvert halvår.

Følgende plan for utdanningsløpet er veiledende og må tilpasses den enkelte LIS utfra erfaring og progresjon:

År 1

  • Utføre standard EEG opptak på 50 pasienter
  • Tolke og beskrive EEG av fortrinnsvis polikliniske registreringer hos voksne
  • Utføre og tolke nevrografier hos utvalgte pasienter med enkelte nevropatier
  • Utføre og tolke EMG på utvalgte pasienter

År 2

  • Tolke og beskrive EEG av spedbarn, unge og voksne, inneliggende og poliklinisk Utføre og tolke nevrografier og EMG av polikliniske pasienter
  • Utføre og tolke fremkalte responser

År 3

  • Tolke og beskrive alle EEG, inkludert intensiv og neonatal Tolke fremkalte responser
  • Utføre og tolke nevrografier og EMG av polikliniske pasienter og utvalgte inneliggende pasienter
  • Utføre og tolke repetert stimulering av singel-fiber EMG Tolke autonome tester, termotest
  • Tolke og beskrive EEG langtidsmonitorering > 12t
  • Tolke og beskrive polysomnografi og multippel søvnlatenstest

År 4

  • Tolke og beskrive alle EEG Tolke fremkalte responser
  • Utføre og tolke nevrografier og EMG av polikliniske og inneliggende pasienter
  • Utføre og tolke repetert stimulering av singel-fiber EMG
  • Tolke autonome tester, termotest
  • Sideutdanning i nevrologi; se beskrivelse nedenfor (læringsmål 028 og 029)

År 5

  • Sideutdanning i nevrologi; se beskrivelse nedenfor (læringsmål 028 og 029)
  • Tolke og beskrive EEG
  • Utføre og tolke nevrografi og EMG
  • Utføre og tolke repetert stimulering og singel-fiber EMG Deltar i intraoperativ monitorering
  • Deltar i EEG nevromonitoring (CFM)
  • Observere/utføre spesialundersøkelser (sfinkter EMG, nærnerve teknikk, diafragma EMG, TMS, ultralyd, m.fl.)

Under utdanningsløpet skal LIS delta i avdelingens internundervisning samt nasjonal videoundervisning. LIS skal bidra med minst 4 undervisninger pr. år i avdelingens internundervisning. LIS skal fortløpende delta på anbefalte kurs samt andre aktuelle kurs og møter.

Følgende kurs i Klinisk Nevrofysiologi er anbefalte:
  1. Klinisk nevroanatomi med hjernedisseksjon
  2. Basal og klinisk nevrofysiologi
  3. Nevrokjemi og klinisk nevrofarmakologi
  4. Kurs i søvnmedisin
  5. Det perifere og sentral nervesystemets basale og kliniske nevrofysiologi (= EMG-kurs i Sverige)
  6. Medisinsk elektronikk

Sideutdanning: Inntil 12 måneder utføres ved nevrologisk avdeling HUS. 6 måneder kan erstattes av tjeneste ved andre avdelinger som nevrokirurgi, barnepsykiatri, psykiatri, nevropediatri eller ved spesialsykehus for epilepsi.

Ved sideutdanning ved nevrologisk avdeling oppnås læringsmålene knyttet til klinisk nevrologi (028, 029). Ellers gjennomføres hele utdanningsløpet ved klinisk nevrofysiologi der alle øvrige læringsmål oppnås.

Prosedyreliste

Prosedyrer

 

(Antall oppgitte prosedyrer er et minimumsantall)

 

Prosedyre

Antall

Utføre standard EEG-opptak

50

Tolke og beskrive EEG av pasienter fra 12 år og eldre

2000

Tolke og beskrive EEG kurver av pasienter t.o.m. 11 år

1000

Tolke og beskrive EEG av pasienter under 6 uker

20

Tolke og beskrive EEG på komatøse pasienter

20

Tolke EEG langtidsmonitorering med og uten video over mer enn

12 timer – halvparten med video

50

Utføre og tolke nevrografiundersøkelser av pasienter fra 10 år

og eldre

1000

Utføre og tolke nevrografiundersøkelser av pasienter ved

intensivavdeling

10

Utføre og tolke funnene ved repetitiv nervestimulering av

pasienter

10

Utføre og tolke EMG hos pasienter fra 10 år og eldre

1000

Utføre og tolke EMG hos pasienter ved intensivavdeling

10

Utføre og tolke singel-fiber EMG

10

Tolke og beskrive polysomnografi-undersøkelser

30

Tolke og beskrive multippel søvnlatenstest

15

Tolke og beskrive SEP, VEP og BAEP

150

Tolke og beskrive fremkalte responser på komatøse pasienter

10

Utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk

hudreflekstest

10

Utføre og tolke termotest

10

Læringsmål Klinisk nevrofysiologi (KNF

Basale nevrovitenskapelige kunnskaper 0/3
KNF-001 Nevroanatomi og muskelanatomi
KNF-002 Generell nevrofysiologi
KNF-003 Sentralt og perifert nervesystem og muskelsystemet

EEG 0/2
KNF-004 EEG-metoder - de vanligste (P)
KNF-005 EEG-metoder - mindre vanlige

Nevrografi 0/3
KNF-006 Vanlige nevrografiundersøkelser - pasienter over 10 år (P)
KNF-007 Nevrografi - barn under 10 år
KNF-008 Mindre vanlige nevrografimetoder, spesialnerveundersøkelser

EMG 0/5
KNF-009 Vanlige EMG-undersøkelser - pasienter over 10 år (P)
KNF-010 EMG - barn under 10 år
KNF-011 Nevromuskulær transmisjonsforstyrrelse - jitteranalyse/singel-fiber- EMG (P)
KNF-012 Mindre vanlige EMG -baserte undersøkelser
KNF-013 Nevrografi og EMG -komplikasjoner hos kritisk syke (P)

Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatens test (MSLT) 0/4
KNF-014 Søvnsykdommer
KNF-015 Søvnstadier og søvnapnøanalyse 
KNF-016 Polysomnografi (P)
KNF-017 Multippel søvnlatenstest (P)

Fremkalte responser 0/4
KNF-018 SEP, VEP og BAEP (P)
KNF-019 Fremkalte responser på komatøse pasienter (P)
KNF-020 EOG, ERG og P300 test
KNF-021 Intraoperativ monitorering

Autonome tester og kvantitative sensoriske tester 0/3
KNF-022 Kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest (P)
KNF-023 Termotest (P)KNF-024 Kvantitative sensoriske tester og tynnfibertester

Medisinsk elektronikk 0/3
KNF-025 Lover for elektrisitet, funksjon av filtre og forsterkere, signaler
KNF-026 Forsterkere, filtre, elektriske støykilder og sikkerhet
KNF-027 Forskrifter

Klinisk nevrologi 0/2
KNF-028 Klinisk nevrologisk undersøkelse
KNF-029 De vanligste nevrologiske sykdommene

Ved tiltredelse får LIS tildelt veileder som er oppnevnt av utdanningsutvalget. Veileder tar imot LIS første dagen med omvisning i avdelingen og orientering om den daglige driften.

De første ukene jobber LIS med praktiske prosedyrer med opptak av 50 EEG, dette for å bli kjent med apparaturen, men også KNF stab.

Veileder skal ha introduksjonssamtale med LIS innen to uker etter tiltredelse og i denne samtalen settes det opp en arbeidsplan for det første halvåret.

Alle overleger deltar i den daglige supervisjonen. LIS vil få stor grad av supervisjon og mester-svenn læring de første måneder både i praktiske prosedyrer og i tolkning av resultatene. Det vil foregå en fortløpende vurdering av behovet for supervisjon gjennom hele utdanningsløpet. Vurdering av kandidatens egnethet for faget skal også være et tema ved evaluering av kandidatens progresjon i faget, spesielt viktig i starten av utdanningen.

Evalueringskollegiet består av alle avdelingens overleger: leder, veileder og 2 andre overleger.

Det planlegges regelmessige veiledningsmøter mellom LIS og veileder hver måned av varighet 1 time. Veiledningsmøtene vil bli lagt inn i arbeidsplanen i GAT. Veileder innkaller LIS til veiledningssamtale og oppgir tema for samtalen via kompetanseportalen. LIS skriver referat etter samtalen som må godkjennes av veileder. Gruppeveiledning vil foregå i samarbeid med andre fagområder da faget bare har få LIS stillinger. Planlagt gruppeveiledning vil bli lagt inn i arbeidsplanen.

LIS har avsatt 4 timer til fordypning hver uke og denne tiden skal brukes til faglig fordypning.

Avdelingen har ukentlige møter for kasusdiskusjoner der også LIS deltar. LIS får anledning til å delta på nasjonale fagmøter, vår og høst i regi av Norsk forening for Klinisk nevrofysiologi. LIS skal delta på alle obligatoriske kurs inklusive kurs i Administrasjon og ledelse. LIS deltar også på obligatorisk undervisning for alle leger ved SUS hver fredag.  

Opplæring av LIS dokumenteres fortløpende i kompetanseportalen. LIS sender læringsaktiviteter til supervisor/ veileder for signatur og LIS sender læringsmål til leder for godkjenning når målet er oppnådd.Det vil fremkomme av kompetanseportalen hvem som kan godkjenne de forskjellige læringsmålene.

Leder kan følge LIS progresjon for eksempel ved å hente ut rapporter fra kompetanseportalen.

Faglig progresjon skal være et tema i veiledningssamtaler. Veileder kan opprette veiledersamtaler med LIS og både veileder og LIS kan skrive forberedelse til og referat fra samtalen. Kun veileder kan ferdigstille samtalen.

Internundervisning er obligatorisk for alle LIS og gjennomføres i 36 uker per år og utgjør til sammen minst 70 timer per år. Teoretisk undervisning er organisert i ukentlige møter med kurvegjennomgang à 60 minutter hver onsdag kl. 14.30-15.30 og internundervisning med rullerende tema à 60 minutter hver torsdag kl. 12.00-13.00. LIS får tildelt 2-4 undervisningstimer per semester.

Avdelingen deltar i nasjonal video-undervisning en gang i måneden (unntatt sommer). Det inviteres fra tid til annen også eksterne foredragsholdere fra andre spesialiteter. Den teoretiske undervisningen settes opp etter en plan der man i løpet av ca. 3 år dekker alle de relevante læringsmålene. LIS har 4 timer fordypning hver uke som delvis brukes til forberedelse av undervisning. Det er ikke avsatt fordypningstid for overleger. LIS får permisjon med lønn for deltakelse på relevante kurs og møter.

De felles kompetansemålene inkluderer: etikk, forskingsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet- og pasientsikkerhet, lovverk, pasient- og brukermedvirkning, pasient- og pårørendeopplæring og samhandling.

Klinisk praksis under supervisjon vil danne utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema som omfattes av FKM. Gjennomføring av FKM inkluderer obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse, gruppeveiledning, individuell veiledning, e-læring, internundervisning og andre kurs/samlinger samt forbedringsarbeid med prosjektoppgave.

Regionalt utdanningssenter Helse vest har foreslått at LIS igjennom hele utdanningsløpet deltar på gruppeveiledninger, minimum 2 ganger per tema: etikk, kommunikasjon, kvalitet- og pasientsikkerhet, lovverk, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse og forskingsforståelse. Det vil være relevant å samarbeide på tvers av avdelinger, spesialiteter/profesjoner.

LIS skal lære forbedringsarbeid gjennom en prosjektoppgave. Et slikt forbedringsarbeid skal ta utgangspunkt i å forbedre prosesser for at kvalitet eller sikkerhet i pasientbehandling skal øke. Det er en fordel at arbeidet springer ut ifra daglige utfordringer ved avdelinge. Prosjektoppgave vil inkludere læringsmål om etikk, forskingsforståelse, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet samt lovverk. Prosjektet skal dokumenteres og godkjennes av veileder.

E-læring er tenkt egnet for læringsmålene: kommunikasjon, kvalitet- og pasientsikkerhet, lovverk, samt innenfor pasient- og pårørendeopplæring. Læring innen FKM vil skje i nær tilknytning til klinisk praksis og i møte med enkeltpasienter. Den vanligste læringsaktivitet vil være aktiviteter knyttet til klinisk praksis under supervisjon og veiledning. F.eks. vil kasuistikker fra pasientbehandling, avvikssaker eller annet være godt grunnlag for refleksjon over praksis og være grunnlag for internundervisning, veiledning i gruppe eller individuelt og forbedringsoppgave.

Læringsmålene i FKM vil kunne oppnås lokalt.

RegUt Helse Vest har foreslått en struktur som vist på bildet under, hvordan FKM kan oppnås:

Modell som illustrerer fordelingen av felles kompetansemål mellom FoU-avdelingen, de kliniske avdelingene og Regionale utdanningsråd.

 

Utdanningsutvalget består av alle legene ved avdelingen. Henning Olberg er utdanningsansvarlig overlege og utvalgets leder.

Utdanningsutvalget skal blant annet utarbeide den generelle utdanningsplanen, internundervisningsprogrammet samt arbeidsplaner for LIS og overleger. To ganger pr. år blir utdanningen evaluert av alle legene ved avdelingen i et felles møte i utdanningsutvalget. Hvert halvår møtes utdanningsutvalget for å fordele deltakelse på kurs og kongresser. Alle legene får permisjon med for deltakelse på kurs og kongresser.

Utdanningsutvalget skal ha minst 4 møter per år.

Flere av avdelingens leger er involvert i forskingsarbeid. LIS blir inkludert i et av de pågående forskningsprosjekter, og vil bli oppmuntret til å delta i eller utvikle egne PhD prosjekter. Ved behov vil samarbeid med forskerkompetente leger ved andre avdelinger ved HUS og ved andre Nevrofysiologiske seksjoner opprettes. Ved deltakelse i forskningsprosjekter samt gjennom internundervisning, gruppeveiledning og kurs vil LIS oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Ved tilsetting vil det utarbeides en individuell utdanningsplan for LIS, som viser hva LIS skal gjennomføre (læringsmål, læringsaktiviteter og læringsarenaer), basert på hvor i utdanningsløpet LIS starter. Den individuelle utdanningsplanen utarbeides av LIS i samarbeid med veileder og evt. utdanningsansvarlig overlege. Planen skal godkjennes av leder.

LIS får rikelig med ferdighetstrening i alle metoder som utføres ved avdelingen gjennom det daglige arbeidet. Simulering i Kliniske nevrofysiologiske metoder tilbys foreløpig ikke.

Avdelingen har ingen egen tillitsvalgt for YLF, denne rollen ivaretas av LIS i nevrologi.

For spørsmål om spesialistutdanningen, ta kontakt med avdelingssjef eller utdanningsansvarlig overlege.

Sist oppdatert 19.04.2024