Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for vestibulære sykdommer

Vestibulære sykdommer rammer balanseorganet i det indre øret og dets forbindelser til hjernen. Dette er en viktig årsak til svimmelhet og balanseforstyrrelser som medfører redusert livskvalitet, tap av arbeidsevne og store samfunnsutgifter.

Kvalitets- og kompetansenettverket skal bygge opp og spre kompetanse, samt bidra til implementering av ny kunnskap for å utarbeide et gjennomførbart, helhetlig og kostnadseffektivt pasientforløp uavhengig av bosted. Nettverkets arbeid skal være basert på brukermedvirkning. Nettverket forestår kvalitetssikring og forskning innenfor flere fagmiljøer og driver informasjonsvirksomhet rettet mot helsepersonell, brukerorganisasjoner, pasienter og publikum.

Det er et mål å etablere tverrfaglige nettverk i alle helseregioner slik at disse kan videreføre arbeidet lokalt.

Vestibulære sykdommer er en gruppe sykdommer som påvirker likevektssansen gjennom å ramme balanseorganet i det indre øret, balansenerven eller dens forbindelser i hjernen. De vanligste symptomene på vestibulære sykdommer er svimmelhet (vertigo), kvalme, ustøhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

«Vestibulær (adjektiv) som gjelder likevektssansen (av latin 'vestibulum' forgården i det indre øret)»

Disse symptomene er svært vanlige. I den norske befolkningen sier 16 % at de har vært plaget av svimmelhet eller dårlig balanse siste 3 måneder, og andelen har vært økende de siste årene (Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå). Offentlig statistikk viser at mer enn 100 000 pasienter oppsøker fastlege årlig på grunn av svimmelhet (tall fra 2018), og dette forårsaker årlige erstatning fra NAV for nær 80 000 tapte arbeidsdager og mer enn 400 millioner kroner i sykepenger.

Kurve som viser at svimmelhet er et økende problem i befolkningen

De vanligste vestibulære sykdommene er krystallsyke (benign paroksysmal posisjonsvertigo), vestibulær migrene, bevegelsessyke, ortostatisme og funksjonell svimmelhet (persisterende postural-perseptiv svimmelhet). Angsttilstander er også vanlig, og mange eldre pasienter opplever frykt for å falle. Noen mindre vanlige tilstander er vestibularisnevritt, labyrintitt, Menières sykdom, vestibularisschwannom, perilymfatisk fistel og buegangsdehiscens. Fysisk aktivitet med balansetrening (vestibulær rehabilitering) er ofte en viktig del av behandlingen. Ved krystallsyke består behandlingen av spesielle hodemanøvre. Medikamentell og kirurgisk behandling kan være aktuelt ved noen av de vestibulære sykdommene.

Årsakene til svimmelhet og dårlig balanse er mange og varierte. Utredningen oppleves derfor av mange leger som vanskelig, og det er også ofte vanskelig å vite hvilken spesialist man skal henvise pasienten til. Ansvaret påligger heller ingen bestemt spesialitet, og det kan i noen tilfeller være nødvendig med utredning hos flere spesialister, inkludert øre-nese-halslege, nevrolog, indremedisiner og hjertespesialist. Denne ansvarsfordelingen kan være problematisk dersom pasienter med vestibulære sykdommer blir nedprioritert i forhold til andre pasienter som har klar tilhørighet og oppfattes som sentrale innenfor en bestemt legespesialitet.

Selv om de vestibulære sykdommene er svært vanlige og kan medføre betydelige plager med redusert funksjon og livskvalitet, er de sjelden livstruende. Det forekommer unntak - som pasienter med akutt svimmelhet på grunn av hjerneslag, hjertesykdom, alvorlige infeksjoner, blødninger eller indremedisinske tilstander - men i hovedregel har pasienter med vestibulære sykdommer forventet levetid som resten av befolkningen. Til tross for dette medfører symptomene ofte betydelig bekymring hos pasientene, og bekymring vil ofte forverre svimmelhetssymptomene. Dette kan medføre en vond sirkel og bidra til at symptomene blir kroniske.

Svimmelhet som oppstår akutt er en vanlig årsak til legevaktbesøk og til innleggelse i sykehus. Dette skyldes dels at symptomene i noen tilfeller kan skyldes alvorlig underliggende sykdom, som hjerneslag, og dels at symptomene i seg selv kan være skremmende og svært ubehagelige. Mange av pasientene skrives i dag ut fra sykehuset uten noen diagnose eller plan for oppfølging. Selv om den underliggende årsaken ofte er ufarlig, viser forskning at plagene kan være langvarige, og at bekymring og angst knyttet til symptomene er forbundet med dårligere prognose. Det er derfor viktig å bedre tilbudet til denne pasientgruppen ved norske sykehus.

Svimmelhet som opptrer anfallsvis eller er til stede mer konstant over lang tid er et vanlig helseproblem som kan medføre redusert funksjon og livskvalitet. Vanlige årsaker er krystallsyke (benign paroksysmal posisjonsvertigo), migrene og en spenningstilstand kalt persisterende postural-perseptiv svimmelhet. Behandlingen består ofte av balansetrening (vestibulær rehabilitering) eller behandlingsmanøvre (for krystallsyke). Tidlig diagnostikk og behandling er av stor betydning for prognosen.

Det er i dag store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. I deler av landet er tilbudet underdimensjonert og lite tilgjengelig, i andre landsdeler finnes det et godt tilbud innenfor privat og offentlig avtalepraksis, mens kompetanse i avansert utredning mangler i sykehusene.

Du kan lese mer om de vestibulære sykdommene på disse sidene samt i fagartikkel i Store norske leksikon.