Givosiran for behandling av tilbakevendende akutte porfyrianfall
For behandling av alvorlige porfyrianfall benyttes vanligvis legemiddelet Normosang® (hem). En del pasienter er plaget av hyppige, alvorlige anfall som krever sykehusinnleggelse, og for disse finnes det svært få effektive behandlingsalternativ.
Et nytt legemiddel, Givlaari
® (givosiran), forebygger anfall hos dem som har hyppige, tilbakevendende alvorlige anfall. NAPOS har meldt dette legemiddelet inn til vurdering for at dette skal bli tilgjengelig for norske pasienter, men Beslutningsforum har dessverre avslått å ta dette i bruk i Norge på grunn av høyt prisnivå. Les mer om avslaget i nyhetssaken
«Nei til innføring av Givlaari».
På kongressen ble erfaringene fra en del andre land knyttet til bruk av givosiran presentert.
Hovedfunn:
- Givosiran reduserer nivå av de sykdomsrelaterte stoffene ALA og PBG effektivt. De fleste som får givosiran har ingen eller få anfall, noe som forbedrer livskvaliteten til pasientene betraktelig.
- Effekten av givosiran er vedvarende, og mye tyder på at de fleste kan trappe ned, eller ta lange behandlingspauser uten å få tilbakefall.
- Givosiran ser ut til å ha best effekt om man får det tidlig i sykdomsforløpet. De fleste har raskt effekt, men de som har hatt mange anfall gjennom flere år bruker lengre tid på å få normalisert de sykdomsrelaterte stoffene og bli anfallsfrie.
- Givosiran reduserer kroniske smerter, men hos personer som er mest alvorlig rammet, tar det lengre tid å få god effekt.
- Vanlige bivirkninger av givosiran er fatigue (vedvarende utmattethet/slitenhet), kvalme, redusert nyrefunksjon og forhøyede nivå av homocystein, en markør for økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forhøyede homocysteinnivå kan behandles med tilskudd av vitamin B6.
- Enkelte pasienter får så sterke bivirkninger at de velger å slutte med behandlingen.
Fremtidige behandlingsmuligheter
Det foregår forskjellige typer forskning knyttet til nye behandlingsmuligheter for akutte porfyrisykdommer. Det meste av det som foregår har fokus på AIP, som er den vanligste akutte porfyrisykdommen. Noen grupper har som mål å fjerne årsaken til AIP ved
genterapi eller ved å øke mengden av det enzymet (katalysator) som man har redusert funksjon av ved AIP. Disse studiene foregår i hovedsak i celler og i dyreforsøk, og det gjenstår mye før de eventuelt kan testes ut som behandling hos mennesker.
Langtidskomplikasjoner hos personer med akutt porfyrisykdom
Høyt blodtrykk (hypertensjon), redusert nyrefunksjon og primær leverkreft er langtidskomplikasjoner som er beskrevet hos personer med akutt porfyrisykdom, deriblant basert på data fra Norsk porfyriregister.
I Sverige har de nylig kartlagt 1244 personer i det svenske porfyriregisteret som har eller er disponert for å få akutt porfyrisykdom. Av disse hadde 1 063 AIP, 125 PV og 56 HCP.
I den svenske studien har de undersøkt hvor mange av disse som utviklet langtidskomplikasjoner over en periode på nesten 20 år (1987-2015).
Høyt blodtrykk, redusert nyrefunksjon og cerebrovaskulær sykdom
Denne studien bekrefter tidligere funn som viser at personer med akutt porfyrisykom har økt risiko for høyt blodtrykk og redusert nyrefunksjon. De fant høyest forekomst av disse sykdommene hos personer som hadde høy utskillelse i urin av den sykdomsrelaterte markøren PBG, se tabell 1.
Studien viste i tillegg at en undergruppe av AIP-pasienter som har hatt høy utskillelse av PBG i urin, hadde høyere forekomst av
cerebrovaskulær sykdom (for eksempel hjerneslag). Dette er ikke beskrevet tidligere.
Tabell 1. Forekomst av sykdommer hos 12 362 svensker (kontrollgruppe) sammenlignet med 1 244 personer med en akutt porfyrisykdom og en undergruppe på 494 personer med AIP som har hatt høy utskillelse av PBG i urin (n=antall). * = signifikant høyere forekomst enn kontrollgruppen.
Studien undersøkte også risiko for å utvikle psykose, humørsvingninger, rusavhengighet og selvmord i hele pasientpopulasjonen, men fant ingen økt risiko for disse tilstandene hos personer med akutte porfyrisykdommer.
Det er viktig at personer som har en akutt porfyrisykdom går til regelmessig kontroll slik at man kan fange opp, forebygge og behandle eventuelle langtidskomplikasjoner som kan oppstå.
Primær leverkreft ved akutt porfyrisykdom
Akutt porfyrisykdom gir økt risiko for å utvikle
primær leverkreft etter fylte 50 år. Derfor anbefales alle med akutt porfyrisykdom, uavhengig om man har hatt symptomatisk sykdom, dvs. fått påvist ett eller flere akutte anfall eller om man aldri har hatt symptomer (latent porfyrisykdom), å gå til undersøkelse av lever to ganger årlig. Anbefalinger gjelder fra man har fylt 50 år.
I denne studien bekreftet de svenske forskerne også i dette store svenske pasientmaterialet en signifikant høyere risiko for å utvikle primær leverkreft hos personer med AIP enn i kontrollgruppen. Alle med AIP som fikk påvist primær leverkreft, var over 50 år.
Det bare et fåtall deltagere med PV og HCP inkludert i studien. De fant en person med hver disse diagnose primær leverkreft. For disse diagnosene var ikke risikoen for å utvikle primær leverkreft signifikant høyere enn i kontrollgruppen. Det er foreløpig vanskelig å konkludere sikkert når det gjelder PV og HCP og risiko for primær leverkreft.
De fant høyest risiko for å utvikle primær leverkreft hos personer med AIP som en eller flere ganger i løpet av livet hadde fått påvist forhøyet utskillelse av sykdomsmarkøren PBG i urin.
Ingen av de 345 personene med latent AIP, dvs. personer som ikke har hatt symptomer på sykdommen, og aldri hadde fått påvist økt utskillelse av PBG i urin, utviklet primær leverkreft i studieperioden. Disse var litt yngre enn deltagerne i gruppen som hadde eller hadde hatt symptomatisk sykdom, og det er derfor vanskelig å si noe om de vil kunne utvikle primær leverkreft senere i livet.
Ytterligere studier trengs for å avklare om det er person- og samfunnsnyttig å overvåke personer med PV og HCP og de med AIP som aldri har hatt verken klinisk eller biokjemisk aktiv porfyrisykdom med hensyn til primær leverkreft.
Dataene om primær leverkreft er publisert, du kan lese artikkelen her: Risk of primary liver cancer in acute hepatic porphyria patients: A matched cohort study of 1244 individuals
Hvor mange med genetisk disposisjon for AIP blir syke?
Mange er genetisk disponert for akutte porfyrisykdommer uten å få symptomer på sykdommen. Med dette mener man at man har arvet en genfeil som disponerer for sykdommen, uten at man noensinne får et akutt anfall. Det er usikkert hvor stor risikoen er for å få symptomatisk sykdom når man er genetisk disponert.
Det er gjort store befolkningsundersøkelser som har vist at forekomsten av sykdomsrelaterte genfeil knyttet til AIP i den generelle befolkningen er høyere enn forventet, sammenlignet med forekomsten av AIP.
Studier indikerer at i den generelle befolkningen får under 1% av dem som er disponert for AIP symptomatisk sykdom, mens i familier med AIP får rundt 20% av de som har arvet genfeilen, symptomatisk sykdom.
Disse observasjonene gjør at man tror det må være andre fellesfaktorer i en familie, enten andre gener eller miljøfaktorer, og som påvirker utviklingen av symptomatisk akutt porfyrisykdom.
