Offisiell åpning av det nye Radiumhospitalet
I dag ble det nye klinikk- og protonbygget på Radiumhospitalet offisielt åpnet i en høytidelig markering med Hans Majestet Kongen, statsminister Jonas Gahr Støre, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og mange flere.
Foto: Oslo universitetssykehus, Per Marius Didriksen
Det var over 130 deltakere og fire talere under første del av arrangementet som tok sted i den nye glassgaten på Radiumhospitalet som binder sammen de ulike byggene.
- Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle som har bidratt til at vi har kommet på plass i nytt bygg. Å bygge nytt så tett på et sykehus i full drift er ikke lett, men her har vi vist at dette får vi til, sa administrerende direktør i Oslo universitetssykehus Bjørn Atle Lein Bjørnbeth.
Statsminister Jonas Gahr Støre, som fikk æren av å klippe snoren, fremhevet at kreft er noe som rammer mange, enten som pasient eller pårørende. De fleste av oss har en egen historie knyttet til kreft, sa han. - Det gjelder oss alle. Alles helse er alles ansvar. Derfor investerer fellesskapet i dette sykehuset.
- Dette nye sykehuset viser vei, og er beviset på at vi har et helsevesen i verdensklasse, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Radiumhospitalets eget kor stod for underholdningen med solist Julie Kleive.
Om klinikk- og protonbygget
Det nye klinikk- og protonbygget er bygget på samme tomt, og det er flere påkoblingspunkter til eksisterende bygg. Det nye bygget består av fire bygningsdeler og utgjør 44 259 m2, og inneholder blant annet:
- 155 senger
- 10 operasjonsstuer
- 50 dagplasser
- 61 poliklinikkrom
- 20 overvåkingsrom
- 3 behandlingsrom proton, hvorav 1 til forskning
Helse Sør-Øst er byggherre
Helse Sør-Øst RHF har vært oppdragsgiver og eier av byggeprosjektet, og har gjennom egen prosjektorganisasjon ivaretatt byggherrefunksjonen i dette prosjektet. Det har vært et tett samarbeid mellom Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus, som også har hatt en egen prosjektorganisasjon med ansvar for medvirkning og ibruktakelse.
Administrerende direktørTerje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF var glad for å markere den offisielle åpningen i dag.
- Det nye klinikk- og protonbygget vil gi et løft for kreftbehandlingen i hele helseregionen. Klinikkbygget gir oss større kapasitet og bedre forhold for pasienter og helsepersonell. Når protonbehandlingen starter til våren, kan vi endelig tilby en ny terapiform i Norge. En stor takk til alle fagmiljøer, både i Oslo universitetssykehus og i byggeprosjektet, som har stått på for å få dette til. Gratulerer med dagen, avsluttet han.
Protonbehandling til Norge
Innføring av protonbehandling i Norge i 2025 vil bety mye for fremtidens kreftbehandling. For mange kreftformer vil tradisjonell strålebehandling med fotoner fremdeles være den foretrukne behandlingen, men protonbehandling blir et viktig supplement. Protonstråling kan være en fordel ved behandling av svulster som ligger i nærheten av strålefølsomme organer som hjerte, hjerne eller lunge. Barn og unge er spesielt egnet siden de har vev i utvikling og dermed er mer strålefølsomme.
- Tenk hva det nye protonsenteret, som settes i drift neste år, vil bety spesielt for de som har et langt liv igjen å leve – barn og unge, sa Erna Hogrenning, leder av brukerutvalget i Oslo universitetssykehus under sin tale på dagens markering.
Oslo universitetssykehus starter med protonbehandling på Radiumhospitalet i mars, og Haukeland sykehus starter opp like etter. Protonbehandling etableres som en flerregional behandlingstjeneste som sikrer kreftpasienter lik tilgang til behandling uavhengig av hvor i landet de bor. Oslo universitetssykehus skal ta imot pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Nord, mens Haukeland skal behandle pasienter fra Helse Vest og Helse Midt.
I den norske satsingen er det høyt fokus på kunnskapsutvikling. Pasientbehandlingen skal integreres med forskning av høy kvalitet og i samarbeid med internasjonale miljøer. Ambisjonen er at rundt 75% av pasientene skal inngå i kliniske studier med målsetning om å videreutvikle behandlingstilbudet til nye indikasjoner. Utarbeidelsen av de kliniske studiene vil være tverrfaglig med involvering av ulike fagpersoner fra klinikk, basalforskning, universitet og høyskoler.
Foto: Oslo universitetssykehus, Per Marius Didriksen
Etablering av sentermodeller
Radiumhospitalet har både lokale, regionale og nasjonale funksjoner og har stor forskningsaktivitet. Det etableres nå sentermodeller for bryst-, prostata- og gynekologisk kreft. Brystonkologisk poliklinikk fra Ullevål har flyttet inn, gynekologisk kreftbehandling er allerede samlet på Radiumhospitalet, og i slutten av oktober flyttes virksomheten knyttet til prostatakreft og bryst/endokrinkirurgi fra Aker til Radiumhospitalet. Det har lenge vært et ønske om å samle alle ledd i behandlingen til blant annet brystkreftpasienter på ett sted i Oslo universitetssykehus, og nå blir det realitet.
- Moderne kreftbehandling krever samarbeid på tvers mellom spesialiteter og den optimale måten å understøtte dette på er samlokalisering. Vi har derfor forventninger om at senterdannelsen vil styrke pasientbehandlingen, forskningen og undervisningen på området. Vi skal gjøre oss erfaringer rundt organiseringen og se om vi kan etablere tilsvarende strukturer innenfor andre diagnoser, sier klinikkleder i Kreftklinikken og stedlig leder på Radiumhospitalet Sigbjørn Smeland.
I tillegg skal det som før være spesialisert bekkenkirurgi innenfor regionale og nasjonale områder. Dette krever tverrfaglig samarbeid mellom gastrokirurger, urologer, gynekologer, plastikkirurger og ortopeder.
Samlokalisering av fagmiljøer
I den nye poliklinikken på Radiumhospitalet med 40 konsultasjonsrom og 20 spesialrom samlokaliseres mye av aktiviteten som har vært i ulike etasjer og bygg. Det nye arealet er standardisert på tvers av ulike fagfelt med mål om å ivareta fleksibel og robust drift. Ulike fagfelt innen samme diagnose er plassert i fysisk nærhet til hverandre, og det legges til rette for tverrfaglig samarbeid og sambruk av rom og ressurser.
De seks nye sengepostene er fordelt på tre etasjer med standardisert utforming. Dette legger til rette for fleksibel arealbruk og gjør det lettere å gjøre seg kjent på nye sengeposter ved behov. Det er gunstige forhold for samhandling både innad i etasjene og på tvers.
Sengepostene er fordelt på tre etasjer, i plan 4-6, og e er standardiserte med lik utforming. Hvert plan er delt i to områder, ett i den nordlige delen og ett i den sydlige delen, og etasjene er utformet med dobbeltkorridor. Støtterom og enkelte personalfunksjoner er plassert i kjernen, og de to korridorene knyttes sammen av flere tverrforbindelser. Slik skapes det korte trafikklinjer som gir god kontakt og oversikt, både for pasienter og personale.
Det er ensengsrom med eget bad. 10 % av rommene er tilrettelagt for kontaktsmitteisolering. Tre rom er tilrettelagt og stråleskjermet for jod-behandling av pasienter.
Økt kapasitet og nytt utstyr
Radiologisk avdeling har økt sin kapasitet med flere MR- og CT-maskiner og vil betjene behovene for bildediagnostikk for inneliggende og polikliniske pasienter. I tillegg mottar avdelingen undersøkelser fra andre sykehus for pasienter som henvises til Radiumhospitalet, der våre radiologer deltar i tverrfaglig samarbeid med behandlende leger for planlegging av behandlingstilbud.
Akuttklinikken har en egen avdeling for sin virksomhet på Radiumhospitalet, hvor klinikken drifter hele tredje etasje. Her er det blant annet ti operasjonsstuer, postoperativ/intensiv med 19 sengeplasser, dagkirurgi med 6 stoler/5 senger, tre intermediærsenger, isolater og akuttrom. Avdelingen også ansvarlig for sterilforsyning og dagkirurgi.
Det nye laboratoriet ved laboratorieklinikkens Avdeling for medisinsk biokjemi er svært moderne og med en høy grad av automatisering. Dette i tillegg til husets rørpost bidrar til en prøveflyt som reduserer mange manuelle ledd og færre turer i trapper og heis.
Nye bygg, nytt utstyr og ny IKT gir grunnlag for nye og bedre arbeidsprosesser i sykehusene, som kan gi økt pasientkvalitet og bedre arbeidsforhold for de ansatte. Dette krever omstilling, tilpasninger og lederansvar i virksomheten på mange nivåer. På Radiumhospitalet har det vært jobbet systematisk med dette i mange år ved siden av forberedelser til flytting, opplæring og de andre oppgavene som tilligger sykehuset. Stedlig ledelse med tilpasset organisasjonsstruktur med større og felles enheter som sikrer fleksibel bruk av ressurser er ett av disse grepene. Andre eksempler er forsyningsmedarbeidere og innføring av ressursstyringssystemer.