Forskning er viktig for å tilby oppdaterte og gode helsetjenester. Denne kunnskapen er viktig for å kunne tilby dykkemedisinsk rådgivning, god behandling av dykkerelaterte skader og god yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere.
Behandlingstjenesten fremmer forskning og fagutvikling innenfor hyperbar- og dykkemedisin. Det drives egen forskningsaktivitet samtidig som behandlingstjenesten holder seg oppdatert på internasjonal forskning innenfor relevante fagområder.
Her drives det både klinisk og mer basalmedisinsk forskning med en bred metodologisk tilnærming som favner fra mekanistiske cellebiologiske studier til epidemiologiske registerstudier.
For en mer detaljert beskrivelse av pågående forskningsprosjekter og publikasjoner, se Forskning og utvikling ved NSMDM.
Tidligere dykkemedisinsk forskning
I perioden 1999-2012 ble 240 av 365 tidligere Nordsjødykkere utredet ved avdelingen, de fleste med høyt antall metningsdykk. Resultater fra arbeidet har resultert i flere artikler som har fått internasjonal oppmerksomhet. Det ble vist at tidligere Nordsjødykkere har lavere livskvalitet enn normalbefolkningen målt ved SF-36. og at det i stor grad var relatert til gjennomgått trykkfallsyke.
En MR-artikkel viste at yrkesdykkerne i noen områder av hjernen hadde nedsatt blodgjennomstrømning og diffusjon sammenlignet med normale kontroller. Det er imidlertid ut fra dette ikke mulig å konkludere hvilke hjernefunksjoner som er mest utsatt. I denne databasen er det fortsatt store muligheter for å belyse sentrale problemstillinger som grunnlag for vitenskapelige artikler.
I 2005 ble det ved NUI utført et simulert forskningsdykk til 240-250 meter. De aktuelle dykkerne ble undersøkt før og etter dykket med full nevrologisk og nevropsykologisk status, EEG, ØNH og lungefunksjon. Det viste seg at dykkernes lungefunksjon var uendret etter dykket, mens flere dykkere hadde nye nevrologiske funn som uttrykk for påvirkning av CNS. Resultatene er oppsummert i artikler og en rapport til Statoil.
Arbeidstilsynets sertifikatdatabase for yrkesdykkere 1982-2010 var grunnlaget for både en spørreundersøkelse til alle registrerte yrkesdykkere i denne perioden - Dykker 2011 og registerstudier. Spørreundersøkelsen viste at yrkesdykkere har noe mer hjerte-karproblematikk enn kontrollgruppen, særlig om de ikke har hatt en dykkefridag i løpet av en arbeidsuke. De har også mer smerter og plager fra muskel-skjelett-systemet. Kvinnene som yrkesdykkere skilte seg fra de mannlige ved at de stort sett deltok i mindre fysisk krevende dykking og hadde færre år i yrket.
De registerbaserte studiene har fokusert på bl.a. mortalitet, kreft og kjønnsfordeling av avkom som indirekte mål på sædpåvirkning av dykking. Kort oppsummert ser det ut til at dykkere har økt risiko for død på grunn av plutselig og voldsom hendelse (for eksempel suicid), men ikke av sykdom. Det var noe økt risiko for kreft i blod/lymfe. Fordeling av kjønn hos avkom var som i normalbefolkningen og støtter altså ikke hypotesen om at yrkesdykking påvirker sædkvalitet.
I 2014 overtok YMA det hyperbare cellelaboratoriet fra NUI. Forsker Rune Djurhuus har hatt stipendiater innen eksperimentell hyperbar celleforskning både ved NUI og etter at han ble ansatt ved YMA. Ronja Hesthammer forsvarte sin avhandling 22 nov 2019. Forskningen ved det hyperbare cellelaboratoriet er nå ledet av forsker Rune Kleppe.
