Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere

Den nasjonale tjenesten omfatter første-gangs utredning av helseeffekter av yrkesdykking. Videre oppfølging skjer i samarbeid med primær- og spesialisthelsetjeneste der dykkeren bor.

En person som har på seg et plagg

Dykkere eksponeres for en rekke faktorer som potensielt kan gi akutt og langtids helseskade. Dekompresjonsstress kan gi akutt trykkfallssyke med affeksjon av nervesystemet (hodepine, konsentrasjonsvansker, lammelser), ledd og hud. Alvorlige hendelser i forbindelse med dykking kan gi akutte og kroniske psykiske plager. Langtidseffektene av dykking og sekveler av trykkfallssyke omfatter også redusert lungefunksjon og skader i hjerne og ryggmarg.

Utredning og behandling gjøres av et høyt spesialisert tverrfaglig team. For å sikre lik tilgjengelighet og god kvalitet, er tjenesten sentralisert til en nasjonal behandlingstjeneste.

Telefon ekspedisjon: (08:00-15:00) 55973875

 

Postadresse:

Helse Bergen HF

Haukeland universitetssjukehus

Yrkesmedisinsk avd/Seksjon for hyperbarmedisin

Pb 1400

5021 Bergen

 

Oppmøtested: Seksjonen holder til i Konrad Birkhaugs hus, helt sør på Haukelandsområdet. Ekspedisjonen er i 2. etg. For informasjon om parkering, se her.

 

 

Yrkesdykkere som opplever symptomer og plager som kan skyldes forhold ved yrkesdykking, både i under dykk og senere. Dette kan være ettervirkninger av trykkfallsyke og også hendelser og arbeidsmetoder under vann. Eksempler er posttraumatiske psykiske reaksjoner etter farlige hendelser, lungesymptomer etter mye bruk av oksygenanriket pustegass eller bruk av håndholdt vibrerende verktøy.

Tjenestens overordnede mål er å gi yrkesdykkere ved behov en enhetlig, tverrfaglig høyt kompetent utredning og oppfølging med tanke på akutte og mulige langtidseffekter av dykking. Kvaliteten sikres ved at det til enhver tid er fagfolk med høy relevant kompetanse som deltar i utredningene.

Utredningsresultatene til hver enkelt dykker gjennomgås i tverrfaglig team før konklusjoner trekkes. Formidling til de undersøkte dykkerne kan skje ved tilbakemelding telefonisk, skriftlig eller ved nytt oppmøte.

Et annet overordnet mål er sikring av likeverdig tilgang til behandlingstjenesten for alle uansett hvor man bor i Norge. De henviste dykkerne kommer fra alle helseregionene. Vi har imidlertid ikke nasjonale data som kan si noe om det også er dykkere som burde blitt henvist behandlingstjenesten, men som likevel ble utredet annet sted. For å øke oppmerksomhet og kunnskap om yrkesdykking og mulige effekter på helsen så har vi hatt publikasjon i fagblader for allmennleger (Paraplyen og Utposten) og hatt digitale informasjonsmøter med avdelinger for arbeids- og miljømedisin.

Forelesninger ved tre årlige nasjonale grunnkurs i dykkemedisin for leger og arrangør av 2 årlige resertifiseringskurs for dykkerleger. Les mer om våre kurstilbud her.

Forelesning om dykkemedisin i kurset «Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer» i spesialistutdanning i arbeidsmedisin hvor det også deltar LIS 2/3 i nevrologi og allmennmedisin.

Digitale informasjonsmøter med de arbeidsmedisinske avdelingene også i 2024.

Samarbeid og informasjonsutveksling med Dykkerutdanningen ved HVL

Årlig møte i Referansegruppen som har representanter fra alle helseregioner og 2 brukerrepresentanter.

Informasjonsutveksling i ekspertgruppen for undervannsoperasjoner.

 

Lenke til eRapport.

Dykkere med sammensatte kliniske problemstillinger skal sikres standardisert pasientforløp som inkluderer utredning innen lungemedisin, nevrologi, nevropsykologi, nevrofysiologi, ØNH og andre relevant tilleggsundersøkelser. Dykkere med begrenset problemstilling får utredning med relevant fokus. Utredningsresultatene til hver enkelt dykker gjennomgås i tverrfaglig team før konklusjoner trekkes.

Likeverdig tilgang til tjenesten søkes oppnådd gjennom artikler i relevante fagtidsskrifter for å nå ut til allmennleger i hele landet, informasjonsmøter ved de arbeids- og miljømedisinske avdelingene, forelesninger i grunnkurs i dykkemedisin og totalarrangør av resertifiseringskurs for dykkerleger. Dessuten gjennom kontakt med dykkernes fagorganisasjon, dykkerselskaper, arbeidstilsynet og petroleumstilsynet.

Forskning er viktig for å tilby oppdaterte og gode helsetjenester. Denne kunnskapen er viktig for å kunne tilby dykkemedisinsk rådgivning, god behandling av dykkerelaterte skader og god yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere.

Behandlingstjenesten fremmer forskning og fagutvikling innenfor hyperbar- og dykkemedisin. Det drives egen forskningsaktivitet samtidig som behandlingstjenesten holder seg oppdatert på internasjonal forskning innenfor relevante fagområder.

Her drives det både klinisk og mer basalmedisinsk forskning med en bred metodologisk tilnærming som favner fra mekanistiske cellebiologiske studier til epidemiologiske registerstudier.

For en mer detaljert beskrivelse av pågående forskningsprosjekter og publikasjoner, se Forskning og utvikling ved NSMDM.

 

Tidligere dykkemedisinsk forskning

I perioden 1999-2012 ble 240 av 365 tidligere Nordsjødykkere utredet ved avdelingen, de fleste med høyt antall metningsdykk. Resultater fra arbeidet har resultert i flere artikler som har fått internasjonal oppmerksomhet. Det ble vist at tidligere Nordsjødykkere har lavere livskvalitet enn normalbefolkningen målt ved SF-36. og at det i stor grad var relatert til gjennomgått trykkfallsyke.

En MR-artikkel viste at yrkesdykkerne i noen områder av hjernen hadde nedsatt blodgjennomstrømning og diffusjon sammenlignet med normale kontroller. Det er imidlertid ut fra dette ikke mulig å konkludere hvilke hjernefunksjoner som er mest utsatt. I denne databasen er det fortsatt store muligheter for å belyse sentrale problemstillinger som grunnlag for vitenskapelige artikler.

I 2005 ble det ved NUI utført et simulert forskningsdykk til 240-250 meter. De aktuelle dykkerne ble undersøkt før og etter dykket med full nevrologisk og nevropsykologisk status, EEG, ØNH og lungefunksjon. Det viste seg at dykkernes lungefunksjon var uendret etter dykket, mens flere dykkere hadde nye nevrologiske funn som uttrykk for påvirkning av CNS. Resultatene er oppsummert i artikler og en rapport til Statoil.

Arbeidstilsynets sertifikatdatabase for yrkesdykkere 1982-2010 var grunnlaget for både en spørreundersøkelse til alle registrerte yrkesdykkere i denne perioden - Dykker 2011 og registerstudier. Spørreundersøkelsen viste at yrkesdykkere har noe mer hjerte-karproblematikk enn kontrollgruppen, særlig om de ikke har hatt en dykkefridag i løpet av en arbeidsuke. De har også mer smerter og plager fra muskel-skjelett-systemet. Kvinnene som yrkesdykkere skilte seg fra de mannlige ved at de stort sett deltok i mindre fysisk krevende dykking og hadde færre år i yrket.

De  registerbaserte studiene har fokusert på bl.a. mortalitet, kreft og kjønnsfordeling av avkom som indirekte mål på sædpåvirkning av dykking. Kort oppsummert ser det ut til at dykkere har økt risiko for død på grunn av plutselig og voldsom hendelse (for eksempel suicid), men ikke av sykdom. Det var noe økt risiko for kreft i blod/lymfe. Fordeling av kjønn hos avkom var som i normalbefolkningen og støtter altså ikke hypotesen om at yrkesdykking påvirker sædkvalitet.

I 2014 overtok YMA det hyperbare cellelaboratoriet fra NUI. Forsker Rune Djurhuus har hatt stipendiater innen eksperimentell hyperbar celleforskning både ved NUI og etter at han ble ansatt ved YMA. Ronja Hesthammer forsvarte sin avhandling 22 nov 2019. Forskningen ved det hyperbare cellelaboratoriet er nå ledet av forsker Rune Kleppe.

Sist oppdatert 30.01.2024