Diagnosen blir stilt ved at legen får opplysningar om svangerskapsforløpet så langt, gjer ein underlivsundersøking, ofte ved hjelp av ultralyd. Med ultralyd kan vi frå sjette svangerskapsveke vanlegvis sjå om det er ein intakt graviditet og om embryoet er levande. Ein gynekologisk undersøking vil vise om livmorhalsen har opna seg og om fostervev eller morkakevev har passert eller ligg i skjeden.
Om lag seks veker ut i svangerskapet, kan vi måle storleiken på fosteret. Nokon gonger er det behov for å ta blodprøver. Graviditetshormonet (HCG) som blir målt med to dagars mellomrom, kan gi viktig informasjon. Om nivået av graviditetshormonet stadig aukar, er det ofte teikn på at alt er som normalt i svangerskapet, men om nivået søkk, er det større sjanse for at du har ein spontanabort.
Spontanabortar blir delt inn i to kategoriar:
- Inkomplett spontanabort - Aborten har starta, men det er fortsatt mykje vev igjen i livmora. Du treng behandling for å fullføre aborten.
- Komplett spontanabort - Mesteparten av vevet har kome ut. Det er no som ein vanleg menstruasjonsbløding og treng ikkje behandling.