Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Akutt behandling i trykkammer

Hyperbar oksygenbehandling, akutt dykkarsjuke

Her finn du informasjon om akuttbehandling av dykkeskadar og akutt hyperbar oksygenbehandling (HBO) av trykkfallsjuke.

Ved dykkarulykke, ring 113 og be om næraste dykkarlege.

Om du har milde symptom eller om du har bekymring eller spørsmål etter dykk, ønsker vi å bli kontakta om dette òg. Ring 113 og be om næraste dykkarlege. Du blokkerer ikkje «meir akutte» førespurnader.

Gi tydeleg beskjed om dykkarulykke

AMK-sentralane har spesifikke prosedyrar som beskriv vidare oppfølging.

Det finst fleire akutte tilstandar som kan komme av dykking, og det er viktig å kjenne til dei vanlegaste symptoma.

Ved trykkfallssjuke oppstår det skadar på grunn av gassovermetting. Dette skjer når det blir danna gassbobler i blod og anna vev fordi gass som er oppløyst i kroppsvæskene ikkje får tid til å skiljast ut via lungene ved for rask oppstigning. Desse bobla blokkerer mikrosirkulasjonen og aktiverer ei rekke biokjemiske prosessar som kan føre til helseskade.

Kva er eigentleg symptoma på trykkfallssjuke?

Symptoma ved trykkfallssjuke er så varierte og mange at det blir for omfattande å liste opp alle, men etter erfaringa vår er dette dei vanlegaste:

  • unormal trøyttleik
  • hovudverk
  • nomenheit, prikking eller stikking i bein eller armar
  • kraftsvekking i bein eller armar
  • svimmelheit
  • leddsmerter (typisk i store ledd, vanlegvis berre på éi side, blir ikkje forverra av rørsle, blir lindra ved å halde leddet i halvbøygd stilling)
  • kløe i huda, eventuelt med utslett

Ver merksam på at lista på ingen måte er fullstendig. Spesielt kan trykkfallssjuke som rammar nervesystemet (ryggmerg og hjerne) gi ei rekke andre symptom.

Hovudregelen er: Er du i tvil, så er det ingen tvil – kontakt lege!

Vi har døgnkontinuerleg dykkemedisinsk vaktberedskap. Kontakt oss via AMK-sentralen – telefon 113.

Om pasienten ikkje er vaken, sørg for frie luftvegar og sjekk om pasienten pustar normalt. Om ikkje: Start hjarte-lungeredning.

Oksygen

Gi 100 % oksygen kontinuerleg.

Leie

Plasser pasienten i ei behageleg stilling.

Drikke

Vakne pasientar bør få rikeleg med klar drikke. Unngå kaffi, te og alkohol.

Pasienten skal ikkje røyke.

For meir informasjon, sjå brosjyren:
Initial diagnose og behandling av dykkeskadar (PDF)

Tiltak ved utelaten dekompresjon og ukontrollert oppstigning

Dersom dykkaren har overskride dykketabellen eller dykkekomputeren (utelate dekompresjon) utan å få symptom:
Følg oppfordringane i dykketabellane, og kontakt oss via AMK-sentralen – telefon 113.

På generelt grunnlag skil ein gjerne mellom to hovudgrupper dykkeskadar baserte på årsaksmekanismen.

Initial diagnose og behandling av dykkeskadar (PDF)

1. Barotraume

Dette er skadar som kjem av volumendringar av gass i det luftfylte holrommet til kroppen, og kan forårsake direkte skade – hyppigast i biholer, øyre og lunger. Dette skjer som oftast ved rask ned- eller oppstigning.

2. Trykkfallssjuke

Skadar forårsaka av gassovermetting. Gassbobler blir danna i blod og anna vev fordi gass som er oppløyst i kroppsvæskene ikkje får tid til å skiljast ut via lungene ved for rask oppstigning. Desse boblene blokkerer mikrosirkulasjonen og aktiverer ei rekke biokjemiske prosessar som kan føre til helseskade.

Risikofaktorar

Ved rask eller ukontrollert oppstigning på grunn av utstyrsfeil eller panikk, kan det lett oppstå barotraume (lungesprenging om ein har halde pusten under oppstigning) og trykkfallssjuke. Nærdrukning kan også førekomme.

Andre risikofaktorar inkluderer:
  • redusert allmenntilstand før dykk (sjukdom/bakrus)
  • manglande dekompresjonstid
  • maksimal utnytting av dykketabell
  • gjentatte dykk same dag eller dei etterfølgande dagane
  • ugunstig dykkeprofil (jojo-dykk)
  • tidlegare trykkfallssjuke
  • anstrengande dykk
  • dykking i kaldt vatn
  • alder over 45 år, overvekt
  • manglande opplæring / sviktande sikkerheitsrutinar
  • fysisk aktivitet etter dykk
  • flyreiser/høgdeturar kort tid etter dykk
  • røyking
  • inntak av kaffi/te/alkohol (vassdrivande)

Diagnose

Rask og korrekt diagnose er avgjerande. Invalidiserande trykkfallssjuke kan oppstå raskt eller gradvis dei første timane etter dykk. Dersom det har gått meir enn 24 timar sidan siste dykk før symptoma oppstår, er det mindre sannsynleg at dei kjem av trykkfallssjuke.

Trykkfallssjuke kan likne akutte nevrologiske sjukdommar, med progredierande, ofte flekkvise parestesier, smerter i store ledd, paresar, paralyse, svimmelheit eller ustøheit. Røntgen eller annan bildediagnostikk har liten plass i den initiale utgreiinga (unnatatt ved mistanke om lungeskade), men kan utelukke annan patologi.

Det viktigaste er å få ein grundig anamnese med nøyaktig tidspunkt for symptomdebut i relasjon til dykket, og dessutan ei god nevrologisk vurdering med tanke på sensibilitet, kraft, hurtigheit, koordinasjon og balanse.

Dersom pasienten har dykka siste døgn, bør diagnosen trykkfallssjuke eller barotraume vurderast inntil dette er avkrefta i samråd med dykkekunnig lege.

Tabellen under gir ei oversikt over ulike symptom på dykkrelaterte sjukdommar og moglege differensialdiagnosar.

Oversikt over ulike symptom på dykkrelaterte sjukdommar og moglege differensialdiagnosar
Symptom / funn Dykkerelatert sjukdom Andre årsaker
Parestesier Trykkfallssyke (TFS) Stram drakt / hanskar / selar
Smerte i store ledd TFS Belastningsskader
Smerter i øyret Barotraume Infeksjon
Smerter i biholer Barotraume Infeksjon
Hodepine TFS CO₂-retensjon, tensjonshovudpine
Kraftsvekking TFS  
Uttalt trøyttleik TFS Fysisk utmatting
Svimmelheit TFS Barotraume med trommehinneperforasjon
    Alternobar vertigo, otolittstein
Hudkløe, marmorering TFS Hudliding
Tung pust TFS Nærdrukning, barotraume
Hoste TFS Nærdrukning, barotraume
Kvalme TFS Sjøgang, forureina gass

Primærbehandling

Bevisstlause pasientar skal få vanleg førstehjelp med sikring av frie luftvegar og adekvat ventilasjon. Pustar pasienten sjølv, skal det givast 100 % oksygen med tettmaske og reservoar så raskt som mogleg. Gasstraumen bør vere minst 10 liter per minutt. Ved redusert bevisstheit blir pasienten lagd i stabilt sideleie.

Vidare behandling

  • Veneflon i stor vene
  • Infusjon med Ringer Acetat eller NaCl 0,9 % – 1000 ml per time til pasienten er godt hydrert / har godt diurese
  • Rikeleg med drikke dersom pasienten er vaken, men unngå vassdrivande væsker som kaffi, te eller alkohol
  • Ved kramper: Gi diazepam 5–10 mg intravenøst eller 10–20 mg rektalt
  • Ved smerter: Kan gi paracetamol 1000 mg
  • Nøye overvaking før og under transport

Spørsmål om medisinske kvalifikasjonar til å dykke skal rettast til undervassbåt-/dykkarlegeavdelinga på Haakonsvern på telefon 55502159 / 55502160.

Før

Generelt om akuttbehandling i trykkammer / andre dykkeskadar

Etter

Kontakt

Konrad Birkhaugs hus Hyperbarmedisin, seksjon for

Kontakt Hyperbarmedisin, seksjon for

Oppmøtestad

Vi held til i Konrad Birkhaugs hus, sør for Sentralblokka på haukelandsområdet. Trykkammeranlegget ligg i sørenda av bygget, og det står «Trykkammer» på skiltet over inngangsdøra. Det er også mogleg å gå via undergongar frå pasienthotellet til trykkammeret.

Konrad Birkhaugs hus

Jonas Lies vei 79

5021 Bergen

Finn fram

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.