Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Akutt behandling i trykkammer

Hyperbar oksygenbehandling, akutt dykkersjuke

Her finner du informasjon om akuttbehandling av dykkeskader og akutt hyperbar oksygenbehandling (HBO) av dykkersyke.

Ved dykkerulykke, ring 113 og be om mærmeste dykkerlege.

Om du har milde symptomer eller om du har bekymring eller spørsmål etter dykk, ønsker vi å bli kontaktet om dette også. Ring 113 og be om nærmeste dykkerlege. Du blokkerer ikke «mer akutte» henvendelser.

Gi tydelig beskjed om dykkerulykke

AMK-sentralene har spesifikke prosedyrer som beskriver videre oppfølging.

Det finnes flere akutte tilstander som kan skyldes dykking, og det er viktig å kjenne til de vanligste symptomene.

Ved trykkfallssyke oppstår det skader på grunn av gassovermetting. Dette skjer når det dannes gassbobler i blod og annet vev fordi gass som er oppløst i kroppsvæskene ikke får tid til å skilles ut via lungene ved for rask oppstigning. Disse boblene blokkerer mikrosirkulasjonen og aktiverer en rekke biokjemiske prosesser som kan føre til helseskade.

Hva er egentlig symptomene på trykkfallssyke?

Symptomene ved trykkfallssyke er så varierte og mange at det blir for omfattende å liste opp alle, men etter vår erfaring er dette de vanligste:

  • Unormal tretthet
  • Hodepine
  • Nummenhet, prikking eller stikking i bein eller armer
  • Kraftsvekkelse i bein eller armer
  • Svimmelhet
  • Leddsmerter (typisk i store ledd, vanligvis bare på én side, forverres ikke av bevegelse, lindres ved å holde leddet i halvbøyd stilling)
  • Kløe i huden, eventuelt med utslett

Vær oppmerksom på at listen på ingen måte er fullstendig. Spesielt kan trykkfallssyke som rammer nervesystemet (ryggmarg og hjerne) gi en rekke andre symptomer.

Hovedregelen er: Er du i tvil, så er det ingen tvil – kontakt lege!

Vi har døgnkontinuerlig dykkemedisinsk vaktberedskap. Kontakt oss via AMK-sentralen – telefon 113.

Hvis pasienten ikke er våken, sørg for frie luftveier og sjekk om pasienten puster normalt. Hvis ikke: Start hjerte-lungeredning.

Oksygen

Gi 100 % oksygen kontinuerlig.

Leie

Plasser pasienten i en behagelig stilling.

Drikke

Våkne pasienter bør få rikelig med klar drikke. Unngå kaffe, te og alkohol.

Pasienten skal ikke røyke.

For mer informasjon, se brosjyren: Initial diagnose og behandling av dykkeskader (pdf)

Tiltak ved utelatt dekompresjon og ukontrollert oppstigning

Hvis dykkeren har overskredet dykketabellen eller dykkekomputeren (utelatt dekompresjon) uten å få symptomer: Følg anbefalingene i dykketabellene, og kontakt oss via AMK-sentralen – telefon 113.

 

På generelt grunnlag skiller man gjerne mellom to hovedgrupper dykkeskader basert på årsaksmekanismen.

Initial diagnose og behandling av dykkeskader (pdf)

1. Barotraume

Dette er skader som skyldes volumendringer av gass i kroppens luftfylte hulrom, og kan forårsake direkte skade – hyppigst i bihuler, ører og lunger. Dette skjer som oftest ved rask ned- eller oppstigning.

2. Trykkfallssyke

Skader forårsaket av gassovermetting. Gassbobler dannes i blod og annet vev fordi gass som er oppløst i kroppsvæskene ikke får tid til å skilles ut via lungene ved for rask oppstigning. Disse boblene blokkerer mikrosirkulasjonen og aktiverer en rekke biokjemiske prosesser som kan føre til helseskade.

Risikofaktorer

Ved rask eller ukontrollert oppstigning grunnet utstyrsfeil eller panikk, kan det lett oppstå barotraume (lungesprengning hvis man har holdt pusten under oppstigning) og trykkfallssyke. Nærdrukning kan også forekomme.

Andre risikofaktorer inkluderer:

  • Redusert allmenntilstand før dykk (sykdom / bakrus)
  • Manglende dekompresjonstid
  • Maksimal utnyttelse av dykketabell
  • Gjentatte dykk samme dag eller påfølgende dager
  • Ugunstig dykkeprofil (jojo-dykk)
  • Tidligere trykkfallssyke
  • Anstrengende dykk
  • Dykking i kaldt vann
  • Alder over 45 år, overvekt
  • Manglende opplæring / sviktende sikkerhetsrutiner
  • Fysisk aktivitet etter dykk
  • Flyreiser / høydeturer kort tid etter dykk
  • Røyking
  • Inntak av kaffe / te / alkohol (vanndrivende)

Diagnose

Rask og korrekt diagnose er avgjørende. Invalidiserende trykkfallssyke kan oppstå raskt eller gradvis i løpet av de første timene etter dykk. Dersom det har gått mer enn 24 timer siden siste dykk før symptomene oppstår, er det mindre sannsynlig at de skyldes trykkfallssyke.

Trykkfallssyke kan ligne akutte nevrologiske sykdommer, med progredierende, ofte flekkvise parestesier, smerter i store ledd, pareser, paralyse, svimmelhet eller ustøhet. Røntgen eller annen bildediagnostikk har liten plass i den initiale utredningen (unntatt ved mistanke om lungeskade), men kan utelukke annen patologi.

Det viktigste er å få en grundig anamnese med nøyaktig tidspunkt for symptomdebut i relasjon til dykket, samt en god nevrologisk vurdering med tanke på sensibilitet, kraft, hurtighet, koordinasjon og balanse.

Dersom pasienten har dykket siste døgn, bør diagnosen trykkfallssyke eller barotraume vurderes inntil dette er avkreftet i samråd med dykkekyndig lege.

Tabellen under gir en oversikt over ulike symptomer på dykkrelaterte sykdommer og mulige differensialdiagnoser.

 

Oversikt over ulike symptomer på dykkrelaterte sykdommer og mulige differensialdiagnoser
Symptom / funn Dykkerelatert sykdom Andre årsaker
Parestesier Trykkfallssyke (TFS) Stram drakt / hansker / seler
Smerte i store ledd TFS Belastningsskader
Smerter i øret Barotraume Infeksjon
Smerter i bihuler Barotraume Infeksjon
Hodepine TFS CO₂-retensjon, spenningshodepine
Kraftsvekkelse TFS  
Uttalt tretthet TFS Fysisk utmattelse
Svimmelhet TFS Barotraume med trommehinneperforasjon
    Alternobar vertigo, otolittstein
Hudkløe, marmorering TFS Hudlidelse
Tung pust TFS Nærdrukning, barotraume
Hoste TFS Nærdrukning, barotraume
Kvalme TFS Sjøgang, forurenset gass

Primærbehandling

Bevisstløse pasienter skal få vanlig førstehjelp med sikring av frie luftveier og adekvat ventilasjon. Puster pasienten selv, skal det gis 100 % oksygen med tettmaske og reservoar så raskt som mulig. Gasstrømmen bør være minst 10 liter per minutt. Ved redusert bevissthet legges pasienten i stabilt sideleie.

Videre behandling

  • Veneflon i stor vene
  • Infusjon med Ringer Acetat eller NaCl 0,9 % – 1000 ml per time til pasienten er godt hydrert / har god diurese
  • Rikelig med drikke dersom pasienten er våken, men unngå vanndrivende væsker som kaffe, te eller alkohol
  • Ved kramper: gi diazepam 5–10 mg intravenøst eller 10–20 mg rektalt
  • Ved smerter: kan gi paracetamol 1000 mg
  • Nøye overvåking før og under transport

Spørsmål om medisinsk skikkethet til å dykke skal rettes til Undervannsbåt-/Dykkerlegeavdelingen på Haakonsvern på telefon 55502159 / 55502160.eskjed hvis du ønsker dette formatert som HTML også!

Før

Melding om og vurdering av behov for trykkammerbehandling

Ring 113 og be om å få kontakt med nærmeste dykkerlege.

Sørg for å ha gjennomført en klinisk undersøkelse av pasienten, inkludert en orienterende nevrologisk undersøkelse, samt innhentet relevante anamnestiske opplysninger.

Transport

Transportmåte og prioritet avgjøres i samråd med dykkerlege. Dersom det foreligger sentralnervøse symptomer, er det viktig med rask transport til nærmeste trykkammer med kvalifisert følge. Pasienten skal hele tiden puste 100 % oksygen. Ved bruk av helikopter / luftambulanse bør man ikke overstige en maksimal kabinhøyde på 300 meter over havet.

Pasienter med mindre alvorlige symptomer skal også til trykkammer, men da er ikke tidsfaktoren like avgjørende.

Hvilke opplysninger bør innhentes?

Den viktigste opplysningen er om pasienten har dykket i løpet av de siste 24 timene. Videre bør man spørre om:

  • Var pasienten i god form før dykket?
  • Dato og klokkeslett for når dykket startet?
  • Hvor dypt og hvor lenge varte dykket?
  • Hvordan var dykkeforholdene? Kaldt? Anstrengende?
  • Var det problemer med trykkutlikning?
  • Ble det dykket etter norske dykke- og behandlingstabeller eller etter computer? Varsling fra computer?
  • Når oppsto de første symptomene – under nedstigning, på bunnen, under oppstigning eller etter dykket?
  • Hvordan utviklet symptomene seg senere?

Dykkelogg, dybdemåler og eventuelt dykkecomputer bør følge med pasienten til trykkammeret om mulig.

NB! Undersøk alltid meddykker, som også skal følge med til trykkammeret dersom vedkommende har symptomer eller har overskredet tabellen.

Ved alvorlige ulykker er det viktig at utstyret tas vare på og sendes til Høgskolen i Bergen, Dykkerutdanningen, for undersøkelse.

Norges Dykkeforbund har en ulykkeskommisjon som gjennomgår sportsdykkerulykker, mens yrkesdykkerulykker skal meldes til Arbeidstilsynet.

Generelt om akuttbehandling i trykkammer / andre dykkeskader

Dykking kan føre til akutte tilstander som krever korrekt behandling for å redusere risikoen for livstruende eller varige skader. Eksempler på slike tilstander kan være:

  • Akutt svimmelhet, hodepine
  • Tung pust
  • Nærdrukning, immersjonslungeødem
  • Forgiftning eller bivirkninger av pustegassen
  • Nedkjøling
  • Fysiske skader
    • Muskel- og skjelettskader, belastningsskader
  • Trykkskader
  • Øre-nese-hals-sykdommer, skader og problemer
  • Hudutslett og annet
  • Mentale endringer
    • Psykiske skader og traumer etter nestenulykker, osv.
  • Tretthet
  • Mentale endringer sekundært til andre tilstander
En person i en trykkkammer

Foto: Helse Bergen

Dykkere behandles i det store flermannstrykkammeret.
Ved spørsmål eller enhver tvil om akutte tilstander:
  • Kontakt dykkerlege. Vi har dykkemedisinsk vaktberedskap hele døgnet.
  • Kontakt oss via AMK-sentralen – telefon 113.

Behandling av dykkere

Dykkere behandles i det store flermannstrykkammeret. Første behandling av dykkersyke varer i fem timer, og starter med tre oksygenperioder på 20 minutter på et trykk tilsvarende 18 meter sjøvann (msw). Deretter følger langsom dekompresjon med oksygenpusting i en halvtime til 9 msw. Her gis seks oksygenperioder på 20 minutter før videre dekompresjon til overflatetrykk under oksygenpusting. Denne dekompresjonen tar også 30 minutter. Mellom hver oksygenperiode pustes det luft i 5 minutter for å redusere bivirkninger av oksygen. Dykkeren får premedikasjon med 5 mg Valium for å forebygge oksygenutløste kramper. Dykkeren kan se film i trykkammeret for å gjøre behandlingen mindre kjedelig.

Etterbehandling

Når behandlingen er ferdig, blir dykkeren innlagt på Nevrologisk avdeling. I dagene etter vurderes det om vedkommende har restsymptomer som krever flere behandlinger i trykkammer. Disse behandlingene foregår enten i ettmanns- eller flermannskammer og varer kun to timer. Dykkeren puster da oksygen i tre halvtimer på 14 msw, med fem minutters luftpusting mellom oksygenperiodene.Når symptomene har gått tilbake, eller behandlingen ikke lenger gir bedring, avsluttes trykkammerbehandlingen og dykkeren kan skrives ut fra sykehuset. Dykkeren ilegges dykkeforbud i én uke til tre måneder, avhengig av hvilke organer som er rammet.

Etterkontroll

  • Yrkesdykkere innkalles til etterundersøkelse ved Nasjonal behandlingstjeneste for utredning av skadde yrkesdykkere.
  • Fritidsdykkere med alvorlige symptomer innkalles til etterundersøkelse ved Seksjon for hyperbarmedisin.

Etter

Yrkesdykkere og pasienter med følgetilstander etter dykkersyke vil bli etterundersøkt ved seksjon for hyperbarmedisin eller nasjonal behandlingstjeneste for utredning av skadede yrkesdykkere.

Kontakt

Konrad Birkhaugs hus Hyperbarmedisin, seksjon for

Kontakt Hyperbarmedisin, seksjon for

Oppmøtestad

Vi held til i Konrad Birkhaugs hus, sør for Sentralblokka på haukelandsområdet. Trykkammeranlegget ligg i sørenda av bygget, og det står «Trykkammer» på skiltet over inngangsdøra. Det er også mogleg å gå via undergongar frå pasienthotellet til trykkammeret.

Konrad Birkhaugs hus

Jonas Lies vei 79

5021 Bergen

Finn fram

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.