Diagnose

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge 0-17 år

SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).

Kjennetegn på SSA:

  • forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
  • det er brukt trusler eller tvang
  • det foreligger ikke samtykke
  • atferden kan være grei, men situasjonen er feil
  • preget av hemmelighold, planlegging
  • atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
  • den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.

Forskning viser at 30-50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter. 

Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.

Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre. 

Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesykepleier. Deretter kan de drøfte med kommunalt Tverrfaglig KonsultasjonsTeam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.

Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesykepleier eller andre.

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.

Som ved annen henvisning til BUP.

Ved tydelig kognitiv funksjonsnedsettelse bør det vurderes om Habiliteringstjenesten skal involveres.
   

Utredning

Det er vanlig at vi snakker med deg på sykehuset, og at du snakker med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtaler med dine foresatte eller personale om du bor på institusjon. Vi samarbeider ofte med skole, barnevernstjeneste, helsesykepleier, fastlege eller andre som er viktige i din behandling.


Utredningen skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mulig. 

Mange barn som utfører SSA har sammensatte vansker, og trenger hjelp til også andre områder enn å slutte med SSA.

Utredning kan gjøres gjennom å bruke et program som heter AIM3 Utredning, hvor vi samler informasjon fra dem som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå hva som har ført til hendelsene, og hva som er viktig å endre på slik at de ikke gjentar seg. I tillegg legger vi stor vekt på det å ha samtaler med deg, slik at vi kan prøve å se saken fra din side. Det er vanlig med spørsmål som handler om din utvikling, din familie, ditt miljø. I tillegg kommer din seksuelle, men også annen regelbrytende atferd. Vi ser også på om du trenger nye strategier for å styre følelsene dine. Det er viktig at vi ser både på dine styrker og dine bekymringer. Dette kan hjelpe oss å sammen med deg lage en plan for hvilken behandling du skal ha.

Behandling

Noen barn og ungdom snakker lett om hva som har skjedd. Andre synes det er skamfullt og vanskelig å snakke om, og andre igjen nekter for at det har skjedd. Fokus kan da være på hvordan du kan unngå å få slike anklager igjen.

Først tar vi utgangspunkt i hva utredningen viste at vi bør jobbe med, sammen med hva du mener du trenger hjelp til. 

Så lager vi en behandlingsplan sammen med deg som ofte har disse elementene: hva førte til hendelsene, hva har vært konsekvensene av dem, hvordan unngå at de gjentar seg. 

Et overordnet mål er ofte at du skal ha en sunn og god seksualutvikling, og da kan det være nødvendig å jobbe med for eksempel relasjoner, sosiale ferdigheter, hvordan regulere følelser, behandle traumer, og få tilstrekkelig faktakunnskaper om seksualitet. 

Det anbefales at det jobbes både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftest enten er foresatte og/eller personale.

Primærbehandling

Kognitiv atferdsbasert tilnærming med utvidet fokus på helhetlig fungering. AIM Behandlingsveileder er egnet for dette.

Sekundærbehandling

Behandlingen kan suppleres med elementer fra for eksempel andre teoretiske tilnærminger som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkludert dersom utredningen har indikert behov for endring på det seksuelle området.


For noen barn og ungdom er det viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som er blitt utsatt for SSA får hjelp til å snakke sammen på en slik måte at de begge kan møte på hverandre på ulike arenaer som skole, fritid og familie uten å bli plaget.

Noen barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, de fleste trenger ikke medisiner som en del av sin behandling for SSA. 

Gruppebehandling kan være et tilbud som enkelte poliklinikker har tilbud om. Forskning viser at best effekt oppnås når gruppebehandling kombineres med individuell behandling, og ikke gis som den eneste behandlingsformen. 

Oppfølging

I oppfølgingen oppsummerer vi og evaluerer behandlingen. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dem som er inne i behandlingen din. Vi skriver et sammendrag (epikrise) og sender til den som har henvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for videre oppfølging, i noen tilfeller sammen med barnevernstjeneste.

Kontakt

Glasblokkene Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Kontakt Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Oppmøtestad

Våre einingar held til på forskjellige plassar. Sjå din oppmøtestad ved å klikke på lenka til eininga i oversikta underliggande einingar. 

Klinikken sin administrasjon held til i Glasblokkene, blokk 1, 3. etasje.

Flyfoto av Glasblokkene

Glasblokkene

Haukelandsbakken 1

5021 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. ​På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.

Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.

Praktisk informasjon

I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 08.00 - 21.00. 


Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir. 


I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar


Resepsjonsarealet som finst i trinn 1 vil frå september 2023 bli gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og bemannast med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.

I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.

Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.

Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ven​​tesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted. 


Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken. 


Her vert det lagt inn informasjon om kor dei ulike ventesonene er. 

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.  


Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.  

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.