Behandling

Rehabilitering - Tidligrehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Når du etter en alvorlig traumatisk hjerneskade regnes som medisinsk stabil, kan det bli søkt om videre spesialisert rehabilitering dersom du fyller inntakskriteriene.

Erverva hjerneskade hos vaksne er ein skade som oppstår i ein normalt utvikla hjerne i vaksen alder. Det er stor variasjon i følgjene av ein slik skade, alt etter årsaka til skaden, omfanget og kva slags delar av hjernen som er råka.

Informasjon frå helsenorge.no

Introduksjon

Hver enkelt søknad om rehabiliteringsopphold vurderes i forhold til forventet nytte av det tverrfaglige tilbudet rehabiliteringsavdelingen kan gi. Fokus rettes blant annet mot kartlegging for deltagelse i tidligere aktiviteter, og på denne bakgrunn prioriteres ofte pasienter i yrkesfør alder.


Tilvising og vurdering

Fysikalsk medisin og rehabilitering har regionalt ansvar for pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Henvisning kommer i hovedsak fra andre avdelinger på sykehuset eller fra fastlege. Rettighets- og behovsvurdering foretas fortløpende.

Pasienter som er aktuelle for videre spesialisert rehabilitering , og er medisinsk stabile, blir vurdert fortløpende i tett kontakt med henvisende avdeling.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5.  Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10.  Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

 

Før

For å kunne gi et behandlingstilbud som er rettet mot dine behov og mål uføres en kartlegging rettet mot følgende områder:

  • Medisinske forhold
  • Smerter
  • Bevissthetsnivå
  • Kognitiv funksjon
  • Språk og kommunikasjon inkludert munn / svelgfunksjon
  • Motorisk funksjon
  • Ernæring
  • Sosiale og miljømessige faktorer

Under

Behandling og opplæring foregår i trygge og tilrettelagte omgivelser. Hensikten er å øke selvhjelpsferdigheter, og fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Lengde på tidligrehabiliteringsopphold varierer – gjennomsnittlig liggetid ved avdelingen er 30 dager.

Ved innleggelse vil du møte det tverrfaglige teamet som skal bistå i rehabiliteringen. Teamet består av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevropsykolog, sykepleier, hjelpepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og sosionom. Ved behov samarbeider vi også med en ortopediingeniør.

Det gjennomføres en kartlegging av din helsetilstand, og ut fra denne settes mål for oppholdet og det blir utarbeidet en rehabiliteringsplan.

Det vil være et stort spekter av metoder og muligheter som tas i bruk for å tilrettelegge rehabiliteringen best mulig for deg. Du får en egen pasientveileder i avdelingen, som har et spesielt ansvar for å koordinere tjenestene under oppholdet.

I tidligrehabiliteringen tilstreber vi å sikre balanse mellom å hjelpe deg med å dekke grunnleggende behov, og det å hjelpe deg fram mot å bli mest mulig selvhjulpen. Derfor vil mange dagligdags oppgaver som for eksempel personlig stell og matlaging også være den del av treningen.

Forebygging av medisinske komplikasjoner står også sentralt.

Det blir tidlig i behandlingsforløpet tatt kontakt med din hjemkommune for å planlegge utskrivning. Dette er viktig, siden du kan ha behov for hjelp fra hjemmetjenesten når du kommer hjem.

Medbestemmelse står sentralt i rehabiliteringen og tjenestene baseres på samhandling mellom deg, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Etter

Det gjennomføres en sluttkartlegging når oppholdet nærmer seg slutten. Den tverrfaglige rapporten sendes til de samarbeidsparter du og avdelingen blir enige om. Epikrise blir sendt til fastlege.

Etter et opphold ved vår avdeling vil mange ha behov for videre døgnbasert kommunal rehabilitering.

Kontakt

Nordåsgrenda 4 Fysikalsk medisin og rehabilitering - sengepostar

Kontakt Fysikalsk medisin og rehabilitering - sengepostar

Oppmøtestad

Nordåsgrenda 4
5235 Nordås

Nordåsgrenda 4

Nordåsgrenda 4, 5235 Rådal

Transport

Buss nummer 67 går frå Bergen sentrum til Nordås. Du går av på buss-stoppet «Nordåsgrenda». Du kan også ta buss 67 frå Lagunen.

Til Lagunen går det bybane fra Flesland og fra Bergen sentrum. Vil du spasere tar det ca. 20 minutt frå Lagunen bybanestopp.

​​Det er gratis parkering for pasientar og pårørande utanfor bygget. 

There is free parking for patients and relatives outside the building.

Praktisk informasjon

  • ​​​Kvardagar: 17.00 - 20.00
  • Helg:           11.00 - 20.00

Andre tider etter avtale med personalet
Enkelte ganger kan medisinsk tilstand medføre auka behov for ro. I slike tilfelle kan det være nødvendig å begrense besøkstida.​

​​Har du mobiltelefon er det fint om du har denne på lydlaus medan du oppheld seg i felles areal. Hugs at du ikkje må ta bilder av medpasientar eller tilsette utan deira samtykke.

​Avdelinga har sjølvbjetening i buffe. Buffeten er åpen i desse tidene.

  • Frukost: 08.00 - 09.30
  • Lunch: 12.00 - 13.00
  • Middag: 16.00 - 17.00
  • Kvelds: 19.00 - 20 00

Det vil alltid være personale til stades om du treng hjelp. For mange er måltida ein treningssiuasjon. Vi ber derfor om at besøkande ikkje oppheld seg i matsalen under måltida.​

Alle pasientrom er einerom med eige bad.

​​Vi ønsker at sjukehusområde vårt skal være røykfritt. Om du skal røyke ber vi deg gjøre dette på oppmerka område. Treng du hjelp til å komme ut for å røyke må du avtale dette med personalet. Vi ber om forståelse for at vi ikkje alltid kan prioritere dette.​

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

​​Sjukehuset har ikkje forsikringsordninger som dekker tap av verdisaker. Du må derfor oppbevare desse på eige ansvar. Safe på rommet kan nyttast​.