Retinopati hos premature
Hos premature barn kan veksten av karene i netthinna (retinaI) først stoppe opp, for så å vekse for fort. Dette kan føre til blødingar og utvikling av arrvev som kan skade netthinna og synet til barnet. For å oppdage og behandle sjukdommen, følger vi utviklinga av netthinna hos barn fødd i 31. svangerskapsveke eller tidlegare.
Netthinna er den lysfølsame membranen som dekker innsida av auget vårt. Her ligg stavane og tappane som tar imot biletet me ser, som igjen sender signala via synsnervane til hjernen. Blodårene i netthinna byrjar å vekse i 15. svangerskapsveke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklinga av netthinna og er ikkje ferdig før ved termin. Det vil seie at jo tidlegare barnet er fødd, jo lenger veg har blodårene igjen å vekse.
Før
Auga blir drypt med dropar 1 time før undersøkinga. Dropane utvidar pupillane slik at augelegen kan sjå heile netthinna.
Under
For å få sett heile netthinna må ein ofte "dytte" auget litt. Barnet får bedøvande augedråpar på førehand. Vi kan også ta bilete med netthinnekamera.
Den første augeundersøkinga blir gjord når barnet er nokre veker. Vi undersøkjer auga jamleg fram til termin, eller lenger om det tek tid før blodårene er ferdig utvikla.
I dei fleste tilfelle går sjukdommen over av seg sjølv.
Om blodårene veks unormalt kan vi behandle netthinna med laser for å dempe veksten av kara. Nokre barn kan også ha nytte av veksthemmande medisin som blir sprøyta inn i auget.
Etter
Resultatet av undersøkinga blir alltid notert i journalen til barnet, slik at pårørande får beskjed sjølv om dei ikkje er til stades.
Ver merksam
Det er dei yngste og sjukaste barna som har størst risiko for å utvikle alvorleg retinopati. Risikoen aukar jo tidlegare barnet er fødd.
Om lag 5% av barna som blir undersøkte treng behandling. 1-2 barn blir blinde i Noreg kvart år, sjølv om dei får behandling.
Kontakt
Glasblokkene
Nyføddintensiv
Oppmøtestad
Glasblokkene, blokk 7, etasje U2
Glasblokkene
Haukelandsbakken 1
5021 Bergen