Diagnose

Fibromyalgi, nynorsk

Fibromyalgi er ein tilstand karakterisert av langvarige utbreidde smerter i musklar og skjelett, samt kjensle av utmatting utan at ein finn teikn til betennelse ved klinisk undersøking og blodprøver.

Alle opplever smerter fra tid til annen, men ved fibromyalgi har du smerter i mange muskelgrupper over hele kroppen over lengre tid. Samtidig føler man seg sliten og har konsentrasjonsvansker. Endring av livsstil og legemidler kan dempe smertene.

Les meir på helsenorge.no

Utbreiing og årsak

Fibromyalgi er ei av dei vanlegaste årsakene til generaliserte smerter i muskelskjelettsystemet hos kvinner mellom 20 og 55 år. Tilstanden rammar 2-3 % av befolkninga og er rundt 6 gonger hyppigare hos kvinner enn hos menn. 
Ein veit at endringar i måten hjernen oppfattar og handterer smerte på speler ei rolle ved fibromyalgi. Genetiske og miljømessige forhold er òg av betyding.

Symptom og sjukdomsteikn
Typiske symptom på fibromyalgi er kroniske og utbreidde smerter i musklar og skjelett med smerter på begge sider av kroppen, både over og under livhøgde. I tillegg kan ein kjenne seg stiv og nomen, samt ha brennande ubehag i armer og bein. Ei kraftig kjensle av utmatting er òg typisk. Utmattinga kjennes gjerne verre etter aktivitet, og ein kan kjenne seg utmatta sjølv etter ei lang natt med søvn. 
Mange beskriv problem med konsentrasjonsvanskar og handlingar som krev rask tankeaktivitet, og over halvparten av dei som har fibromyalgi har hovudverk. Depresjon er vanleg, og studiar viser at 30-50 % er deprimerte ved diagnosetidspunktet.  Andre symptom er irritabel tarm, hyppig vannlating, svimmelheit, og tørre slimhinner. 

Utredning

Fastsetting av diagnose

Fibromyalgi er ein klinisk diagnose. Det vil seie at verken blodprøver eller bildeundersøkinger vil gje tilleggsinformasjon. Blodprøver blir likevel ofte tatt for å utelukke andre diagnosar. Diagnosen blir sett på bakgrunn av samtale og undersøking. Ved fibromyalgi er oftast einaste funn ved undersøking ømme punkt ved trykk bestemte plassar på kroppen.

Behandling

Optimal behandling av fibromyalgi krev ofte ein kombinasjon av ikkje-medikamentell og medikamentell behandling. Val av behandling er avhengig av smerteintensitet, funksjon og assosierte symptom som depresjon, kjensle av utmatting og søvnvanskar. Mange kjenner seg betre i varmen, og trening i varmt svømmebasseng, samt individuelt tilpassa treningsprogram med både styrketrening og kondisjonstrening, kan vere effektivt. Nokon kan òg ha nytte av kognitiv terapi eller psykomotorisk fysioterapi. 

Det finst ingen medisinar som kan kurere fibromyalgi. Antidepressiva, som for eksempel Sarotex, kan redusere smerter og føre til betre søvn. Smertestillande, som Paracetamol, kan vere nyttig. Nokre gonger kan det òg vere verd å forsøke medisin som til vanleg blir brukt mot epilepsi, som Lyrica og Neurontin. 

Oppfølging

Fibromyalgi er ein tilstand som blir følgt av fastlege. Enkelte blir tilvist til ei revmatologisk vurdering for å utelate andre diagnosar. Om fibromyalgidiagnosen då blir bekrefta, treng ein ikkje vidare kontrollar ved revmatologisk avdeling. 

Information in english

Kontakt

Gamle hovedbygg Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtestad

3. etasje i Gamle hovedbygg på Haukeland

Gamle hovedbygg

Jonas Lies vei 71

5053 Bergen

Transport

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

Praktisk informasjon

Du betaler ingen ting når du er innlagt på sengepost ved avdelinga.

For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 375 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigendelstaket. 

I tillegg til eigendelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigendelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot betaling. Etter behandling vil du motta SMS der du kan velje betaling med Vipps eller faktura. 

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta m​​ed 1125 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Vi ber deg ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege.

Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.

Skal du til rehabilitering må du ta med deg treningstøy og badetøy.

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 10 verkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på sengepost.

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykehusvalg.no.

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.