Fjerning av livmor, ikkje kreft

Fjerning av livmor ved kikhòlsoperasjon

Når livmora blir fjerna med kikhòlskirurgi, vil du komme deg mykje fortare enn om det blir gjort med open kirurgi.

Operasjonen blir gjord med kikhòlsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrument på størrelse med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkte gjennom laparoskopet. Legen løyser livmora inni magen, og fjernar den enten gjennom skjeden, eller delar den opp og så fjernar han via kikhòlet.

Fjerning av livmor ved open kirurgi

Av og til er det planlagt på førehand at livmora skal fjernast med open kirurgi, mens andre gonger kan det oppstå komplikasjonar under ein kikhòlsoperasjon som gjer at legane må gjere om  til open kirurgi.

Dersom det skulle bli nødvendig, vil det bli laga ein 10–15 cm lang opning på tvers nedst på magen («bikinisnitt»). Dersom det er mistenkt kreft, blir operasjonssåra lagt på langs, frå navlen og ned. Dette for å få enda betre tilgang. Legen opererer så ut livmora inni magen, og fjernar den gjennom snittet på magen.

Fjerning av livmor via skjeden

Når livmora blir fjerna via skjeden utan at vi lagar snitt i huda på magen, kallar vi det for ein vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjerna, og du treng ikkje lenger å ta celleprøver.

Under denne operasjonen ligg du i gynekologisk leige. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøving (spinal anestesi).

Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men kan skje ved alle typar operasjonar. Ved open kirurgi kan følgande skje:

• bløding under eller etter inngrepet
• infeksjon i blæra, såra eller djupt i magen
• skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
• nerveskadar som gir endra kjensle i huda (sjeldan)
• blodpropp (sjeldan)
• problem med bedøving (svært sjeldne)

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Kor sterke smertene er avheng av kva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillande jamleg heile døgnet når du er på sjukehuset, og ein resept på smertestillande du kan bruke når du kjem heim.

Ved open kirurgi blir det nokre gonger lagt inn eit epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjerna 1–2 dagar etter operasjonen.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikkje lèt seg lindre av dei smertestillande tablettane du får. Det er individuelt kor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillande.

Ved kikhòlsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgolvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å vere i rørsle hjelper mot luftsmerter.

Ved open kirurgi vil operasjonssåra enten bli sydde igjen med tråd som løyser seg opp av seg sjølv, eller såret vil bli stifta igjen.

• Vi legg bandasje over såra. Bandasjen skal berre skiftast om det kjem blod gjennom. Dei fleste bandasjane som blir brukte toler vatn, og du kan dusje utan å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stiftar skal fjernast etter 10–12 dagar. Om det er brukt stiftar under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjerna desse.

• Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ei pute mot såret. Dette skånar såret fordi sårflatene blir pressa saman.

• Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4–6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bereposar, golvvask, snømoking, støvsuging og liknande. Det du klarer å løfte med strak arm, er greitt.

• Har du små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva musklar du bruker. Det går greitt å løfte barnet opp på fanga i sittande stilling med armmusklane. Bruk lårmusklane når du skal plukke opp noko frå golvet.

Ved kikhòlskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på cirka 1–2 cm.

• I navlen og i midtlinja, over skambeinet, blir det sett eitt sting med tråd som løyser seg opp av seg sjølv. Dei minste sårflatene blir som oftast trekte saman med «strips», og det blir lagt ein vernande bandasje over.

• Bandasjen skal ikkje skiftast, og om den ikkje har løyst seg opp etter éi veke, kan du sjølv fjerne henne. Bandasjane skal berre skiftast om det kjem blod gjennom, eller dei har blitt våte etter dusjing eller liknande.

Av og til kan det oppstå infeksjon i operasjonssåra. Om såret væskar, må du reinse det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikkje infeksjonen går over etter éi veke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sjukehuset.

Du kan få blødingar frå skjeden dei første dagane. Dette er heilt normalt. Bruk bind, ikkje tampong.

Du kan dusje etter eitt døgn. Karbad og basseng bør du unngå til såra har grodd.

Dersom du røyker eller snusar, må du vere merksam på at det kan gjere deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme heim.

Det som blir fjerna under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret er vanlegvis klart etter nokre veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. I nokre tilfelle får tilvisande lege kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som regel er det ikkje nødvendig med kontroll etter du har fjerna livmora. Om det er nødvendig, vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen kvart tredje år dersom livmorhalsen ikkje er fjerna.

Hugs at du som er nyoperert treng ro og kvile. Trening som aerobic og liknande bør du vente med i minst 6 veker. Ved open kirurgi må du vente 8–12 veker. Det er smerteterskelen som styrer kor fysisk aktiv du klarer å vere i tida etter operasjonen. Du skal ikkje gjere noko som gjer vondt.

Unngå samleie i 10 veker etter operasjonen.

Lengde på sjukmelding er avhengig av kva slags operasjon du har gått gjennom. Ved kikhòlsoperasjon er det standard to vekers sjukmelding. Ved open kirurgi er det vanleg med rundt 4 veker med sjukmelding, avhengig av kor fysisk krevjande arbeid du har.