Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Bergen

Muskelknutar på livmora

Livmorknutar (myomer) er vanlegvis ufarlege og gir ofte få symptom. Hos nokon kan dei forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødingar, men plagene blir vanlegvis betre etter overgangsalderen. Det finst effektiv behandling for livmorknutar.

Livmorknutar er vanlegvis ikkje farleg og gir som oftast ingen symptom. Hos enkelte kan dei likevel gi smertefulle eller kraftige menstruasjonsblødingar eller trykksymptom i nedre del av magen.

Livmorknutar er kuler som veks i veggen på livmora. Dei er laga av ein type muskelceller og bindevev. Knutane skaper vanlegvis ikkje problem og er svært vanlege. Om lag åtte av ti kvinner vil utvikle livmorknutar i løpet av livet. Dei kan vere små, omtrent på storleiken med eit nålehovud, men kan òg vekse og bli store, nokon gonger så store som ein ballong.

Vi veit ikkje sikkert kvifor kvinner får livmorknutar, men hormona østrogen og progesteron ser ut til å få dei til å vekse.

I overgangsalderen blir produksjonen av desse to hormona redusert, og livmorknutane begynner å krympe. Det er likevel ikkje slik at dess meir østrogen du har, dess meir veks livmorknutane. For eksempel veks ikkje livmorknutar særleg mykje i svangerskapet, sjølv om nivået av østrogen stig.

Les meir på helsenorge.no

Symptom

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknutar får symptom. Men sit livmorknutane spesielle stader i livmorveggen, eller blir store, kan dei forårsake problem som:

  • store blødingar eller menstruasjonssmerter
  • smerter eller trykkjensle i magen
  • at kvinna ofte må på toalettet
  • smerter under samleie
  • problem med å bli gravid (sjeldan)
  • spontanabortar

 

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller den private gynekologen din som tilviser deg til utgreiing ved mistanke om muskelknutar på livmora.

Utgreiing

Det er fleire faktorar som avgjer kor lang tid ein utgreiingsfase vil vare. Om du har store plager og blødingar, kan utgreiingsfasen bli kortare fordi du vil prioriterast framfor andre pasientar med mindre plager. Blir det nødvendig med fleire undersøkingar som eit ledd i utgreiinga di, vil dette gjere at utgreiingsfasen blir lengre. Til tider kan det vere mange pasientar som ventar på same behandling, dette kan også påverke ventetida.

Undersøkingar

Det er vanleg å få innkalling til ei undersøking på sjukehuset før eventuell behandling startar. Du vil bli undersøkt av ein lege som utfører ei gynekologisk undersøking og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkingar kan vere nødvendige for å bestemme kva slags behandling som vil vere best for deg.

Før du kjem til undersøking

  • Tenk igjennom kva plager du har og korleis dei hemmar deg i kvardagen.
  • Dersom du er plaga med vaginale blødingar er det fint om du kvar dag kan telje talet på bind du bruker og beskrive kor mykje du blør.
  • Dersom du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillande og eventuelt kor mykje.
  • Ta gjerne med ei oversikt over dei faste medisinane dine og informer om eventuelle allergiar.

Følgande undersøkingar kan vere ein del av utgreiinga:

Gynekologisk undersøkelse

Les om

MR-undersøking

Les om

Behandling

Medisinar som behandling

Av og til kan livmorknutar bli behandla med medisinar. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisinar for å sjå om det kan hjelpe før operasjon blir eit alternativ. Om livmorknutane dine skal behandlast med medisin, er det  ikkje nødvendig å vere innlagd på sjukehus. Du vil da bli følgt opp  med legetime på poliklinikken for å sjå om medisinane har ønskt og tilstrekkeleg effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den rette behandlinga for deg, vil du bli kalla inn på nytt til operasjonsførebuingar. Du vil da få snakke med tilsette som er involvert i behandlinga du skal gjennom; det kan vere sjukepleiar, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftleg og munnleg informasjon om inngrepet, og du kan stille spørsmål.

Det finst ulike typar operasjonar som kan hjelpe. Nokre operasjonar blir gjorde som dagbehandling, og du kan reise heim same dag som operasjonen. Andre operasjonar krev innlegging og overnatting på sjukehus i 1–3 dagar etter operasjonen.

Ulike typar operasjonar

Ein operasjon der ein berre fjernar  muskelknutar på livmora heiter myomektomi. Da beheld  du livmora og du kan framleis få barn. Ikkje alle livmorknutar (myomer) er eigna for denne typen operasjon. Av og til  kan muskelknutar ligge slik til at det ikkje er mogleg å fjerne berre muskelknuten. Da er andre operasjonsmetodar aktuelle:

  • kikhòlskirurgi (laparoskopi)
  • open kirurgi (laparotomi)
  • reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • embolisering

Samval

Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, finst det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling.

Her finn du samvalsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjonen. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.

  • Før du drar heimanfrå, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må vere tørt før operasjonen startar for å unngå at du frys.

  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

  • Fjern all naglelakk, smykkar, ringar og piercingar.

  • Ta med deg dei faste medisinane dine. Legen vurderer om det er nokre av dei du skal ta på operasjonsdagen.

  • Du må faste før operasjonen.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. ​

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som gjer deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å ligge i mens du ventar på å bli operert. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokre spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingane er gjorde rett. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom, vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen enn om det blir gjort med open kirurgi. Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ein 10 mm opning i navlen. Instrument med diameter på 5 og 10 mm blir handterte via små snitt i huda. Dei indre organa blir vurderte gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-eine laus frå livmora, og tar dei ut i ein pose gjennom ein av dei  småopningane i huda, som blir utvida til 3–4 cm. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit tverrsnitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva type snittar du får. Kirurgen som opererer deg løyser  muskelknuten/-eine frå livmora, og fjernar henne gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i 2–3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som blir ført inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-eine fjerna eller brunne bort. Om ein berre fjernar  ein muskelknute, vil du framleis ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheitene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, inngrepet tar 5–15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi, du kan reise heim same dag.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injiserte i blodkar som forsyner muskelknuten/-eine i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokre timar. Legen vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er vaken og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim, avhengig av kva slags operasjon du har gått gjennom. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gong du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Før kikhòlsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Desse blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.

Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • bløding under eller etter inngrepet
  • infeksjon i blæren, såra eller djupare i magen
  • skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • nerveskadar som gir endringar i kjensla i huda (sjeldan)
  • blodpropp (sjeldan)
  • problem med bedøvinga (svært sjeldan)

Blodprøve

Nokon gonger er det nødvendig å ta ei ekstra blodprøve same dag som du skal opererast. Då møter du på laboratoriet i kjellaren på Kvinneklinikken før du møter på avdelinga. Du kan henvende deg i luka ved laboratoriet eller ring på ringeklokka ved luka.

 

Dagen etter operasjonen vil vi rutinemessig ta ein kontrollblodprøve for å sjekke hemoglobinnivået ditt.

Oppfølging

Kva behandling du får, vil avgjere behovet ditt for oppfølging etter behandlinga. Ofte er det tilstrekkeleg å bli følgt opp  av fastlegen eller den private gynekologen din. Andre gonger vil du få ei innkalling til time på sjukehuset for å bli sett på av ein spesialist. Legen som behandlar deg, vil bestemme korleis du skal følgast opp etter avslutta behandling.

I tida etter operasjonen er det viktig at du tilpassar aktiviteten etter korleis kroppen fungerer. Her får du ei oversikt over omsyn ein må ta etter dei ulike operasjonane:  

  • Du kan forvente smerter etter operasjonen. Kor sterke smerter er avhengig av kva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillande jamleg gjennom heile døgnet når du er på sjukehuset, og ein resept på smertestillande du kan bruke når du kjem heim.

  • Ved dagkirurgi, det vil seie at du reiser heim same dag som operasjonen, er det vanlegvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillande (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) heime, slik at du har smertestillande tilgjengeleg ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved kikhòlsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldrer og i mellomgolvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å vere i rørsle hjelper mot luftsmerter.

  • Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikkje lèt seg lindre av dei smertestillande du får. Det er individuelt kor sterke smerter ein har etter operasjon, og ein vil derfor ha individuelle behov for smertestillande tablettar.  

Ved open kirurgi vil operasjonssåra enten bli sydd igjen med tråd som løyser seg  opp av seg sjølv, eller såret vil bli stifta igjen.

Vi legg bandasje over såra som berre skal skiftast om det kjem blod gjennom. Dei fleste bandasjane som blir brukte, toler vatn og du kan dusje utan å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stiftar skal fjernast etter 10–12 dagar. Om det er brukt stiftar under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjerna desse.

  • Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ei pute mot såret. Dette skånar såret fordi sårflatene blir pressa saman.

  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4–6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bereposar, golvvask, snømoking, støvsuging og liknande. Det du klarer å løfte med strak arm, er greitt.

  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva musklar du bruker. Det går greitt å løfte barnet opp på fanga i sittande stilling med armmusklane. Bruk lårmusklane når du skal plukke opp noko frå golvet.

  • Ved kikhòlskirurgi vil operasjonen etterlate seg fire små arr som er cirka 1–2 cm lange, det eine er i navlen.

I navlen og i midtlinja over skambeinet blir det sett eit sting med tråd som løyser seg  opp av seg sjølv. Dei minste sårflatene blir som oftast trekt saman med  «strips», og det blir lagt ein vernande bandasje over.

Bandasjen skal ikkje skiftast, men om den ikkje har losna etter ei veke, kan du sjølv fjerne henne. Bandasjen skal berre skiftast om det kjem blod gjennom eller han har blitt våt etter dusj eller liknande.

Infeksjon

Av og til  kan det oppstå infeksjon i operasjonssåra. Om såret væskar, må du reinse det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikkje går over etter ei veke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sjukehuset.

  • Du kan få bløding frå skjeden dei  førstedagane, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikkje tampong.

  • Ved reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon) minkar blødingen i stor grad dei  førstedagane. Det er vanleg med utflod som kan vare i 4–6 veker. Utfloda er brunleg på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tampongar i 4–6 veker etter inngrepet eller til utfloda er normal. 

Du kan dusje etter eit døgn. Karbad og basseng bør du unngå til såra har grodd.
 

Dersom du røyker eller snusar, må du vere merksam på at det ikkje gjer deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kjem heim.

Det som blir fjerna under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret er vanlegvis klart etter nokre veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som oftast er det  ikkje nødvendig med kontroll etter at du har fjerna livmora. Om det er nødvendig, vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Hugs at du som er nyoperert treng ro og kvile. Trening som aerobic og liknande bør du vente med i minst 6 veker, og helst lenger ved open kirurgi.

  • Det er smerteterskelen som styrer kor fysisk aktiv du klarer å vere i tida etter operasjonen. Du skal ikkje gjere noko som gjer vondt.
  • Unngå samleie 8 veker etter kikhòlsoperasjon og open kirurgi, 4–6 veker etter reduksjon av livmorslimhinna.

Lengda på sjukmeldinga er avhengig av kva slags operasjon du har gått gjennom. Ved reduksjon av livmorslimhinna er det vanleg med 3–7 dagar, ved kikhòlsoperasjon 14 dagar etter operasjon og ved open kirurgi er det vanleg med rundt 4 veker sjukmelding avhengig av kor fysisk krevjande arbeid du har.

 

Ver merksam

Ved kikhòlsoperasjon eller open kirurgi:

Ta direkte kontakt med sjukehuset på avdelinga som opererte deg dersom:

  • du har feber over 38 grader
  • operasjonssåra ser raudt og hovent ut
  • du har smerter som ikkje lèt seg lindre av smertestillande medisin
  • du får smerter/hevelse i beina eller svært tung pust
  • det blør gjennom fleire gonger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinna:

Ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontakt

Glasblokkene Gynekologisk sengepost
Ventetid: Ikke oppdatert

Ventetid: Ikke oppdatert

Kontakt Gynekologisk sengepost

Oppmøtestad

Glasblokkene, blokk 6, 2. etasje 

Flyfoto av Glasblokkene

Glasblokkene

Haukelandsbakken 1

5021 Bergen

Finn fram

Transport

Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. ​På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.

Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

Ventetid

Ikke oppdatert ventetid for utredning

Ikke oppdatert ventetid for dagbehandling

Ikke oppdatert ventetid for innleggelse

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.

I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar

Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.

I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.

Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.

Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ven​​tesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.

Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken. 

 

For inneliggande pasientar er det fire spisestover i huset. Mattilbodet vil være tilpassa dei pasientane som bur på postane. I spisestovene er det eigne drikkestasjonar med kaffemaskin, juice, melkedispenser og vann/isbitmaskin.

Det vil også være ein kafé i første etasje. Denne er open både for pasientar, pårørande og tilsette​.

Det er også sju matautomatar spredt rundt i bygget. Desse vil innehalde eit variert utvalg av fersk og ferdig tilberedt mat. ​

Vi har besøkstid mellom kl. 17.00-20.00.​

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.  


Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.  

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.