Korleis stiller vi diagnosen narkolepsi?
Søvnigheit blir mellom anna utgreidd ved hjelp av spørjeskjemaet Epworth søvnigheitsskala. Ein verdi på 11 eller høgare blir rekna som eit teikn på auka søvnigheit (hypersomni). Pasientar med narkolepsi skårar ofte svært høgt på denne søvnigheitsskalaen, ofte 16 eller høgare. Ved høge verdiar på Epworth søvnigheitsskala bør ein mistenkje narkolepsi.
Ved å spørje ut om dei spesifikke symptoma på narkolepsi, vil mistanken styrkjast eller svekkjast. Dersom pasienten har ekstrem søvnigheit og katapleksi, blir diagnosen rekna som sikker. Dersom pasienten ikkje har katapleksi, trengst spesifikke funn ved ei søvnregistrering. Alle pasientar med mistanke om narkolepsi bør tilvisast til vidare utgreiing ved eit søvnsenter eller ei nevrologisk avdeling.
Det er nødvendig med full søvnregistrering for å utelukke andre årsaker til søvnigheit på dagtid, som til dømes søvnapne. Det blir også gjort ei søvnregistrering på dagtid som heiter multippel søvnlatenstest (MSLT).
Ved narkolepsi med katapleksi kan ein ofte påvise vevstypen HLA DQB1* 0602 i ei blodprøve og lågt nivå av hypokretin i spinalvæska. Ved narkolepsi utan katapleksi har slike prøver liten diagnostisk verdi.