Diagnose
Skjoldbruskkjertelkreft
Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, de er godartede.
Tilvising og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Formålet med Pakkeforløp for kreft er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp tilrettelegges for hver enkelt pasient. Forløpstidene er normerende og er ikke en pasientrettighet. Av og til vil det av faglige grunner være noen pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normert forløpstid for oppstart av første behandling.
Utgreiing
De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen. Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Standard for utredning av knuter er:
- Klinisk vurdering (der legen kjenner på halsen) med anamnese/familieanamnese
- Analyse av spesielle blodprøver
- Ultralyd hvor det ofte også tas en liten prøve av eventuelle knuter. Ofte gjøres undersøkelsen både på bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk og ved senter for nukleærmedisin og PET.
- Celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi): Legen trekker ut celler fra knuten med hjelp av en tynn nål.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke.
Ved påvist skjoldbruskkjertelkreft er det ofte aktuelt med ytterligere undersøkelser for å kartlegge sykdommens utbredelse både på halsen og ellers i kroppen.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Les meir på helsenorge.no:
Behandling
Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig møte. Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.
Ved differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen kan det være aktuelt med behandling med radioaktivt jod i tillegg til kirurgi. Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Kirurgi
Ved kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen blir halve eller hele kjertelen fjernet. Kirurgen vil bestemme hvilken type kirurgi som er riktig behandling i din situasjon.
Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå. Radiojodbehandling vil kun være aktuelt dersom hele kjertelen er fjernet.
Alvorlige komplikasjoner etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. En komplikasjon som dessverre kan forekomme, er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Komplikasjonen er sjelden, og oftest forbigående, forekomst er mindre enn 1% og oftest forbigående.
En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsiumnivå i blodet etter operasjonen, fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager. Vi regner med at ca.10 % trenger å bruke tablettene for resten av livet som følge av permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.
For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjoldbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten thyroxin.
Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernshensyn vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" eller hotellopphold være tilstrekkelig.
Ved differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen kan det være aktuelt med behandling med radioaktivt jod i tillegg til kirurgi. Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Kirurgi
Ved kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen blir halve eller hele kjertelen fjernet. Kirurgen vil bestemme hvilken type kirurgi som er riktig behandling i din situasjon. Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå. Radiojodbehandling vil kun være aktuelt dersom hele kjertelen er fjernet.
Alvorlige komplikasjoner etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. En komplikasjon som dessverre kan forekomme, er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Komplikasjonen er sjelden, og oftest forbigående, forekomst er mindre enn 1% og oftest forbigående.
En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsiumnivå i blodet etter operasjonen, fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager. Vi regner med at ca.10 % trenger å bruke tablettene for resten av livet som følge av permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.
Behandling med radioaktivt jod (131l)
Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette. Dette er kun aktuelt hos pasienter som har fjernet hele skjoldbruskkjertelen. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette. Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling kan også være aktuelt ved tilbakefall av sykdom.
Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette. Dette er kun aktuelt hos pasienter som har fjernet hele skjoldbruskkjertelen. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette. Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling kan også være aktuelt ved tilbakefall av sykdom.
Radiojodbehandling kan ikke gis til gravide eller ammende kvinner. Dersom du er gravid eller ammende vil derfor denne behandlingen utsettes.
For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjoldbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten thyroxin.
Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernshensyn vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" eller hotellopphold være tilstrekkelig.
Oppfølging
Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil behandlende lege vurdere behov og omfang av kontroll og oppfølging. Dette vil være individuelt tilpasset. Behandlingsresultatene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft.
Regelmessige kontroller
Kontrollopplegget og hvor kontrollene skal foregå (ved thyroideasenter eller hos fastlege), avhenger av utbredelse og type (histologi) ved primærbehandling, og resultatet av primærbehandlingen.
Ved kontroller er følgende undersøkelser aktuelle:
Å leve med sykdommen
Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.
Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imidlertid ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vardesenteret på Haukeland
Radioaktivt jod må ikke gis til en gravid eller ammende, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 6 måneder før kvinnen blir gravid.
En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker thyroxin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av thyreoglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.
Regelmessige kontroller
Kontrollopplegget og hvor kontrollene skal foregå (ved thyroideasenter eller hos fastlege), avhenger av utbredelse og type (histologi) ved primærbehandling, og resultatet av primærbehandlingen.
Ved kontroller er følgende undersøkelser aktuelle:
- Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
- Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt.
- For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyreoglobulin i blodet nyttig. Tyreoglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyreoglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjoldbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen. Da kan det være aktuelt med tilleggsundersøkelser. Ved medullær thyreoidea cancer vil vi måle Calcitonin og CEA som gir oss informasjon om mulig tilbakefall.
- Ultralyd av halsen
Å leve med sykdommen
Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imidlertid ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vardesenteret på Haukeland
Radioaktivt jod må ikke gis til en gravid eller ammende, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 6 måneder før kvinnen blir gravid.
En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker thyroxin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av thyreoglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.
Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 6 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.
Kontakt
Hudbygget
Bryst- og endokrinkirurgi
Kontakt Bryst- og endokrinkirurgi
Oppmøtestad
Sengepost (Kirurgisk post 2) held til i 4. etasje i Sentralblokka.
Poliklinikken held til i underetasjen av Hudbygget.
Hudbygget
Jonas Lies vei 73