Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Spinal stenose (forsnevra ryggkanal)

Spinal stenose betyr «trong ryggmergskanal». Gjennomsnittsalderen for pasientar med spinal stenose er 65 år.

Årsaker og symptom

Spinal stenose kjem av trong ryggmergskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaka av forkalkingar i ledda (spondylose), som fører til at spinalkanalen blir for trong og det blir dårleg plass for ryggmerg og/eller nerverøtter. Trongheten i ryggen kjem av fortjukking av leddband, forkalkingar på skivekantar, og gradvis degenerative forandringar i mellomvirvelskiver og fasettledd.

Ein veit ikkje heilt sikkert kvifor kvar enkelt får spinal stenose i ryggen. Fleire faktorar kan ha noko å seie. Arveleg disponering er sannsynleg den viktigaste enkeltfaktoren.

Spinal stenose gir som regel plager ut i beina i form av smerter, nummenhetsfølelse, delvis kraftsvikt og ryggsmerter. Plagene er som regel verst ved belastning når ein står eller går, og blir ofte betre når ein bøyer seg framover.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser. I nokre tilfelle kan anna helsepersonell vise deg, for eksempel til bildeundersøkingar (MR, CT eller røntgen).

Når vi har fått tilvisinga, vil du få svar på om du har rett til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta.

 

I tilvisingsteksten ønsker vi informasjon om:

  • namn og fødselsdato
  • vekt og høgde (dersom mogleg operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikande debut
  • symptom og varigheit
    • detaljert opplysningar om smerter: lokalisering, utstrålande, smerter andre stader?
    • svikt, låsninger eller tidlegare operasjonar?
  • funn ved klinisk undersøking:
    • rørsleutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • resultat av bildediagnostikk (MR), når og kvar er dette utført?
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • ønsker pasienten operativt tilbod om det er aktuelt?
  • yrke og sjukmeldingsstatus
  • faste medikament
  • andre sjukdommar
  • behov for tolk

Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sjukehistorie og fysisk undersøking av deg. Ved mistanke om spinal stenose  blir gjord ein MR undersøking (magnetisk resonans).

MR-undersøking

 

Under

Aktivitet/ hvile
Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din primærlege.

Resept på smertelindrende medisiner til bruk etter operasjonen bør du få ordnet hos fastlegen din før innleggelse.

Blodfortynnende medisiner
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix etc.) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du midlertidig må slutte med disse før operasjonen. Det er viktig at dette avklares i samråd med din lege minst en uke før operasjonsdagen.

Bedring i ventetiden
Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner nerverotsmertene ved " at kroppen leger seg selv" og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen. 

Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig.

Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise eller røyke) fra midnatt. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 2 timer før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. 

Før operasjonen blir det samtale med legen som skal operere deg og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen. Etter operasjonen i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan "slites av" eller "gå i stykker". Du kan stå opp allerede operasjonsdagen. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Fysioterapeut og sykepleier ved avdelingen vil veilede deg i forhold til dette. De fleste av pasientene kan reise hjem dagen etter operasjonen, men av og til er
det nødvendig med "en ekstra dag". Hjemreise samme dag som operasjonen kan også i enkelte situasjoner være aktuelt. Kirurgen utfører en klinisk vurdering av alle før utskrivelse. 

Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Under operasjonen utvides ryggmargskanalen sentralt ved at virvelbuen fjernes helt eller delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe som krever større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen for å skaffe bedre plass for nervene som går ned til bena. Forkalkede prolaps må av og til også fjernes. Operasjonstiden varierer men er vanligvis ca 1-2 timer. Dersom ikke situasjonen egner seg for mikrokirurgi blir vanlig åpen teknikk med større hudsnitt benyttet.

Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan forekomme. Det brukes som regel mikroskop under operasjonen for å minske risikoen. Sårinfeksjon kan forekomme som ved alle
kirurgiske inngrep. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko.

Etter

Etter operasjonen

  • Stingene fjerner du hos fastlegen 10-12 dager etter operasjonen.
  • Du kan dusje etter 3-4 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til
    etter stingene er fjernet.
  • De fleste trenger 4-8 uker sykemelding etter en ryggoperasjon.
  • Evt. kontroll avtales med kirurgen før hjemreise. Mange kan følges opp av sin
    fastlege, mens andre kan trenge kontroll på poliklinikken 8-12 uker etter
    operasjonen.

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av kirurg og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel så er det viktig å legge seg flatt ned og helst legge opp beina.

Smertereaksjon

De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av operatør før hjemreise. 

Feber

Hvis du får feber når du kommer hjem, bør du ta kontakt med fastlegen.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Ver merksam

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).
Sist faglig oppdatert 15.04.2025

Kontakt

Sentralblokka Nevrokirurgisk avdeling
Ventetid: 8 - 40 uker

Ventetid: 8 - 40 uker

Kontakt Nevrokirurgisk avdeling
Flyfoto av Sentralblokka

Sentralblokka

Haukelandsveien 22

5021 Bergen

Finn fram

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

 

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Ventetid

12 uker til utredning

28 uker til innleggelse (40 totalt)

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

8 uker til utredning

20 uker til innleggelse (28 totalt)

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Telefon resepsjon: 55 97 50 00

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
​Sjå avdelingsoversikta

Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.