Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Systemisk lupus erytematosus SLE

Systemisk lupus erytematosus (også kalla SLE eller berre lupus) er ein kronisk autoimmun betennelsessjukdom der immunforsvaret lagar antistoff som er retta mot kroppen sin eige vev, noko som kan føre til betennelse i fleire av organa til kroppen. Sjukdommen er med i gruppa av revmatiske sjukdommar som kallast bindevevssjukdommar.

Utbreiing og årsak 

SLE er sjeldan, i Europa har omtrent 50 av 100 000 personar denne sjukdommen. Sjukdommen er vanlegare blant kvinner enn menn. SLE kan begynne i alle aldersgrupper, men er hyppigast i aldersgruppa frå 15 til 45 år.   

Årsaka til SLE er ukjent, men kjem sannsynlegvis av ein kombinasjon av fleire faktorar. Vi ser ei opphoping av SLE i enkelte familiar, noko som tyder på at arv har noko å seie. Ca. 5 % av barn som er fødde av foreldre med SLE, får sjukdommen.  

Ein veit som oftast ikkje kva som utløyser SLE, men hos personar som er disponerte for sjukdommen, kan følgande ha noko å seie:  

  • Soling
  • Stress, forårsaka av for eksempel psykiske belastningar eller infeksjonar
  • Kvinnelege kjønnshormon
  • Somme medisinar, som antibiotika, som inneheld sulfa eller penicillin eller epilepsimedisinar  

Les meir om autoimmune sjukdommar (Helsenorge.no) 

Symptom og sjukdomsteikn 

Symptoma ved SLE avheng av kva organ som blir ramma. Ofte ser ein hudutslett, særleg på lysutsette område. Muskel- og leddverk er vanleg, og det same er nyrebetennelse. Mange kan få sår i munnhòla, og nokon får hårtap. Ein kan kjenne seg utmatta og nokon kan ha feber utan å ha infeksjon. 

Utslett

Utslett er vanleg ved SLE, og det er ofte eit tidleg sjukdomsteikn. Mange med SLE er solømfintleg og får solutløyst utslett og/ eller sjukdomskjensle i kroppen etter å ha vore i sola.   

Eit spesielt utslett over nase/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbreiing som eit fivreld og kallast «sommarfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sjukdommen, og er ofte til stades ved aktiv sjukdom. Utslettet går tilbake når sjukdommen blir behandla og gir ikkje arr i huda. Eit anna karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammar også ofte ansikt og hovudbotn og gir ein djupare betennelse som ofte fører til at det blir danna arr og flekkvist hårtap.  

Det er ei rekke andre typar utslett som kan sjåast ved SLE, blant dei «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftast hos middelaldrande kvinner. Ein annan type utslett er «Chilblain utslett», som angrip hendene og eventuelt føtene, og har ein frostbitliknande utsjånad med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte gonger også med sårdanning. I sjeldne tilfelle kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårar i huda, såkalla hudvaskulitt.  

Raynauds fenomen/«likfingrar»  

Ca. 30 % av personane med SLE får fargeforandringar i huda på fingrar og føter ved temperatursvingingar eller stress. Fingrane kan bli kvite/blå, vonde og nomne, særleg når dei blir utsette for kulde. Dette kallast Raynauds fenomen («likfingrar»). (Les meir om Raynaud- lenke til tekst om det)  

Munnslimhinne  

Ca 30 % av personane med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Nokre får også tørke munnslimhinner fordi dei har Sjøgrens sjukdom saman med SLE.  

Det er vanleg med plager frå musklar og ledd ved SLE. Ledda kan bli betente, da blir dei hovne og stive. Dette skjer oftast i fingerledd, kneledd og anklar. Leddbetennelsar ved SLE er ofte milde og fører sjeldan til skjelettskade i leddet. Sener og senehinner kan også bli betente, noko som i somme tilfelle kan føre til feilstillingar i ledda.  

Personar med SLE har auka risiko for å utvikle beinskjørheit, særleg ved bruk av kortison i høg dose og over lang tid.  

5-10 % av personane med SLE utviklar betennelse i musklane (myositt). Dette gir først og fremst muskelsvakheit og i mindre grad smerter.  

Nokon plagast av utbreidde smerter i ledd og musklar utan at det kjem av betennelse. Somme gonger kan dette utvikle seg til fibromyalgi. Årsaka er ukjent, men tidlegare smerteopplevingar, angst, depresjon og dårleg søvnkvalitet kan vere medverkande til at smertene blir langvarige.  

Nyrene blir ofte angripne ved SLE, vanlegvis med betennelse i karnøsta i nyrevevet, såkalla glomerulonefritt. Vi reknar med at ca. 20 % av pasientane har glomerulonefritt når dei får SLE- diagnosen, og at nærare 30-40 % vil utvikle det i løpet av livet med SLE, men med varierande alvorsgrad.  

Glomerulonefritt ved SLE kallast også lupus nefritt. Glomerulonefritt er vanlegvis utan smerte, men betennelsen gir lekkasje av protein ut i urinen, og det kan føre til væskeopphoping i kroppen. Ein får da vektauke og blir hoven i anklar og føter. Blod i urinen kan også vere teikn på nyrebetennelse. 

Raude blodceller transporterer oksygen, blodplater stoppar blødingar og kvite blodceller deltar i forsvaret mot infeksjonar. Ved SLE er det vanleg å få færre blodceller enn normalt. Det kan komme av at beinmergen lagar færre blodceller enn vanleg eller at blodcellene blir øydelagde.   

Sjukdom i lungehinnene (pleuritt) sest ganske ofte ved SLE og kjem av betennelse i lungehinna som ligg rundt lungene. Kraftig betennelse kan føre til væskedanning og gi pustevanskar. Nokon kjenner smerter i brystet, særleg ved innpust. Andre plagast av hoste. Ved lungehinnebetennelse må legen alltid vurdere andre årsaker, som bakterie- eller virusinfeksjonar, og væskedanning som reaksjon på blodpropp i lungene.  

Autoimmun betennelse i sjølve lungevevet er sjeldan ved lupus.  

Nokre SLE-pasientar kan få blodpropp i lungene (lungeemboli). Det er særleg dei som har såkalla «antifosfolipid-antistoff» i blodet som er utsett. Blodpropp i lungene gir raskt innsettande pustevanskar og ofte hoste med blodig oppspytt.  

Nokre pasientar får ein tilstand som kallast ”skrumpande lunge” (”shrinking lung”). Tilstanden gir tungpustheit. Røntgenbilde vil vise at lunga står høgare på den eine eller begge sider.  

Den vanlegaste forma for hjartepåverknad ved SLE er betennelse i posen rundt hjartet (perikarditt). Betennelsen kan føre til væske i hjarteposen og gi brystsmerter som blir verre når du pustar djupt inn, og betre når du sit litt framoverbøygd. Nokon kan også få tungpust. Perikarditt og pleuritt kan oppstå samtidig.  

Risikoen for hjartesjukdom er høgare hos personar med SLE enn i annan befolkning. Studiar viser at betennelsen ved SLE er ei direkte årsak til åreforkalking. I tillegg har pasientar med SLE oftare fleire risikofaktorar for hjarte-karsjukdom, som høgt blodtrykk, høge kolesterolverdiar og overvekt.  

Sjukdommen kan angripe veven av hjernen og gi ulike plager, frå milde til alvorlege. SLE kan angripe hjernen på minst to ulike måtar, den eine ved blodproppdanning i dei små eller store blodårane av hjernen, den andre i form av betennelse i hjernes vev og/eller rundt blodåresveggen. Ein sjeldan gong oppstår betennelse i blodåresveggen, såkalla vaskulitt. Det er også nokre få tilfelle der hjernehinnene (meiningane), ryggmergen, og dessutan nervevev i hender og føter blir angripen. 

Nokre av personane med SLE utviklar i tillegg Sjøgrens sjukdom, som gir tørrhetsplager, særleg i auge og munnhòle og underlivet.   

Nokon med SLE har antifosfolipidantistoff i blodet som gir auka risiko for blodpropp og  svangerskapskomplikasjonane tilbakevendande abortar og svangerskapsforgifting. 

Utredning

Diagnosen blir stilt ut frå symptom og funn ved undersøkingar og blodprøver.   

Det blir tatt blodprøver som viser funn av antistoff mot eige vev og ofte andre unormale funn som for eksempel få kvite blodceller og blodplater. Urinprøve er viktig for å fange opp om nyrene er ramma. Det kan vere nødvendig med røntgenbilde eller annan bildediagnostikk og vevsprøver frå påverka organ, som for eksempel hud, nyre, muskel eller beinmerg. Det er vanleg å kartlegge medisinbruk fordi enkelte medisinar i sjeldne tilfelle kan vere ei medverkande årsak til SLE.  

Behandling

Målet med behandlinga er å oppnå lågast mogleg sjukdomsaktivitet og forhindre skade på indre organ, og at ein skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktivitetar på linje med friske personar.  

Å leve godt med SLE

God kunnskap om sjukdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for meistring og å ta gode val for deg og helsa di. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har liknande helseutfordringar.   

Det er viktig å verne seg mot sola ved å halde seg i skuggen og bruke solkrem med høg faktor, fordi soleksponering kan forverre sjukdommen.   

Det blir anbefalt å ha eit sunt kosthald og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Oppfordringane for fysisk aktivitet og kosthald for menneske med SLE er i prinsippet lik oppfordringane for heile befolkninga. Dersom du har utfordringar med fysisk aktivitet eller utføring av aktivitetar i kvardagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut vere nyttig. Dette kan du snakke med behandlaren din om.  

Oppfordringar om fysisk aktivitet (Helsenorge.no)  

Tobakk blir frårådd fordi det aukar risikoen for høg sjukdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effektar).  

Medikamentell behandling 

Den medikamentelle behandlinga er avhengig av kva organ som er ramma av sjukdommen. Dei aller fleste som er sjuke med symptom frå hud, ledd og slimhinner blir sette på behandling med hydroksyklorokin (Plaquenil). Mange bruker i tillegg prednisolon i varierande dosar. Om sjukdommen rammar indre organ, som for eksempel nyrer, kan fleire ulike immundempande medisinar vere aktuelle. 

Oppfølging

Oppfølginga av SLE vil vere eit samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling, i nokre tilfelle også nyreavdelinga. Det vil vere tette kontrollar når du får diagnosen og i periodar med aktivitet i sjukdommen.  

Du må sjølv avtale kontrollar hos fastlegen  

  • Risikoen din for hjarte- og karsjukdom og beinskjørheit bør bli vurdert regelmessig.
  • Om du bruker immundempande medisinar må du avtale regelmessig blodprøvetaking, vanlegvis fire gonger i året for å sjekke at behandlinga ikkje gir biverknader.
  • Om du bruker immundempande medisinar og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot pneumokokksjukdom, og du bør ta influensa- og koronavirus om hausten.  

Svangerskap  

SLE kan auke risikoen for komplikasjonar under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagd i ein roleg fase av sjukdommen. Det er viktig å ta opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandlinga, så det er lurt å ha ein kontrolltime 3-6 månader før du planlegg svangerskap.  

Sist faglig oppdatert 01.09.2026

Kontakt

Gamle hovedbygg Revmatologisk avdeling
Ventetid: 4 uker

Ventetid: 4 uker

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtestad

3. etasje i Gamle hovedbygg på Haukeland

Gamle hovedbygg

Jonas Lies vei 71

5053 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen ​

Ventetid

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Du betaler ingen ting når du er innlagt på sengepost ved avdelinga.

For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 375 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigendelstaket. 

I tillegg til eigendelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigendelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot betaling. Etter behandling vil du motta SMS der du kan velje betaling med Vipps eller faktura. 

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta m​​ed 1125 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Vi ber deg ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege.

Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.

Skal du til rehabilitering må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 10 verkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på sengepost.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykehusvalg.no.