Utslett
Utslett er vanleg ved SLE, og det er ofte eit tidleg sjukdomsteikn. Mange med SLE er solømfintleg og får solutløyst utslett og/ eller sjukdomskjensle i kroppen etter å ha vore i sola.
Eit spesielt utslett over nase/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbreiing som eit fivreld og kallast «sommarfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sjukdommen, og er ofte til stades ved aktiv sjukdom. Utslettet går tilbake når sjukdommen blir behandla og gir ikkje arr i huda. Eit anna karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammar også ofte ansikt og hovudbotn og gir ein djupare betennelse som ofte fører til at det blir danna arr og flekkvist hårtap.
Det er ei rekke andre typar utslett som kan sjåast ved SLE, blant dei «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftast hos middelaldrande kvinner. Ein annan type utslett er «Chilblain utslett», som angrip hendene og eventuelt føtene, og har ein frostbitliknande utsjånad med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte gonger også med sårdanning. I sjeldne tilfelle kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårar i huda, såkalla hudvaskulitt.
Raynauds fenomen/«likfingrar»
Ca. 30 % av personane med SLE får fargeforandringar i huda på fingrar og føter ved temperatursvingingar eller stress. Fingrane kan bli kvite/blå, vonde og nomne, særleg når dei blir utsette for kulde. Dette kallast Raynauds fenomen («likfingrar»). (Les meir om Raynaud- lenke til tekst om det)
Munnslimhinne
Ca 30 % av personane med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Nokre får også tørke munnslimhinner fordi dei har Sjøgrens sjukdom saman med SLE.