Diagnose
Akutt sarkoidose (Løfgrens syndrom)
Löfgrens syndrom er ein form for Sarkoidose, ein systemsjukdom av ukjent årsak.Introduksjon
Sarkoidose kan ramme mange organ, men Löfgrens syndrom er ein eigen type sarkoidose som kjem akutt og som karakteriserast av tre sjukdomsteikn: Leddbetennelse, hovne lymfekjertlar rundt lungeporten og utslett (knuterosen, erythema nodosum). Löfgrens syndrom er oppkalla etter den svenske lungelegen Sven Löfgren som skreiv om sjukdommen først.
Førekomst og årsaksforhold
Löfgrens syndrom er ein relativt sjeldan leddsjukdom, omlag 130 personer får sjukdommen kvart år i Norge. Löfgrens syndrom rammer oftast unge vaksne, kvinner like ofte som menn. Mikroskopisk undersøking av organa som rammast viser ein spesiell form for betennelse (granulomatøs inflammasjon). Årsaka til sjukdommen er ukjent, men mest sannsynleg ligg ein infeksjon til grunn.
Utgreiing
Symptom og sjukdomsteikn
Leddplagene kjem akutt med smerter, hevelse og stivheit i ledd. Vanlegvis vært få ledd ramma, oftast er det begge ankelledda. Fordi betennelsen sit i huda over ledda, kan området vere raudt og hovent langt utover sjølve leddet. Somme kan få feber, sjukdomskjensle og tørrhoste. Tørrhoste kan bety at betennelsen også sit i lungeporten eller lungevevet. Knuterosen er blåraude, ømme knutar djupt i huda, oftast på leggane.
Korleis stillast diagnosen?
Diagnosen bygger på det kliniske sjukdomsbildet: leddbetennelse og eventuelt knuterosen. Røntgenundersøking, eventuelt også CT-undersøking, av lungene og lungeporten vil kunne vise hovne lymfekjertlar og betennelse i lungevevet.
Blodprøvar kan vise teikn til betennelse med høg senkingsreaksjon og høgt C-reaktivt protein (CRP).
Behandling
Behandling
Symptomane kan lindrast ved bruk av betennelsesdempande medisin, (NSAIDs) som kan takast ved behov ein periode. Ved uttalte allmennsymptom, feber eller dersom lungene er ramma, kan kortison vere aktuelt. Kortisoninjeksjon i ledd kan også nyttast.
Oppfølging
Prognose
Akutt sarkoidose, Löfgren syndrom, er ein form for sarkoidose som går over av seg sjølv hos nesten alle. Andre formar for sarkoidose kan vare lenger og ha fleire komplikasjonar. Hos dei fleste varer akutt sarkoidose frå få veker opptil få månader. Medisin kan lindre plagene. De fleste blir bra utan tilbakefall, men nokon vil oppleve eit tilbakefall før sjukdommen forsvinn heilt. Dersom ein påviser sarkoidose i lungevevet må ein til kontroll hos lungelege.
Oppfølging
Oppfølging vil skje hos fastlege (evt revmatolog) inntil alle sjukdomsteikn er forsvunne. Ved affeksjon av lungene, er det aktuelt med oppfølging hos lungelege. Alle med sarkoidose bør få ein vurdering hos augelege då sjukdommen ein sjeldan gang kan ramme augene.
Vil du vite meir om sjukdommen:
- Norsk helseinformatikk (søk på Sarkoidose)
- Helsenorge.no
For meir informasjon om de enkelte medikament, sjå www.legeforeningen.no/nrf under fanen Pasientinformasjon.
Kontakt
Gamle hovedbygg
Revmatologisk avdeling
Oppmøtestad
3. etasje i Gamle hovedbygg på HaukelandGamle hovedbygg
Jonas Lies vei 71
5053 Bergen