For nokre pasientar kan trening vere tilstrekkeleg behandling for sjukdommen, medan dei fleste vil også ha behov for medisinar, i alle fall i periodar. Ved god effekt av medisinane kan ein saman med behandlar vurdere å trappe ned eller slutte med medisinar.
Medikamentell behandling
Dersom du skal starte med medisinar vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontrollar hos fastlege under behandlinga.
Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD).
Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt.
Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovudsakleg er i ledd utanfor ryggsøyla er dei mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tablettar eller Metex injeksjonar), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla utan tilstrekkeleg effekt av trening og NSAIDS vil ein vanlegvis starte med biologisk behandling.
Dette er medisinar som er laga for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske legemidla blir gitt direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som blir sett under huda. Det tek ofte 3 – 4 månader før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDS har effekt. Av og til vil kortisoninjeksjonar i ledda vere nødvendig og effektivt.
Anna behandling
Trening og øvingar kan gjere at du blir mindre stiv, får betre funksjon og kan halde ved like rørsle, i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Mange med spondyloartritt får rettleiing frå fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i periodar kan det også vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og rettleiing, særleg ved funksjonstap i hender.
Svangerskap
Ein kan få barn sjølv om ein har spondyloartritt, men det er ønskjeleg at svangerskapa blir planlagde til ein periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at ein tek opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilete før svangerskap blir planlagt. Det er ikkje auka førekomst av misdanningar hos barnet til kvinner med spondyloartritt.