Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Brudd i skulder - behandling med fatle
Skulderbrot er brot øvst i overarmsbeinet. Desse brota oppstår gjerne ved fall frå ståande stilling og er ikkje uvanleg hos eldre. Det er ofte mogleg å behandle dette utan operasjon.
Fleire faktorar er med på å avgjere om brotet kan behandlas utan operasjon, det vil bli vurdert i kvart enkelt tilfelle av ortoped.
Før
Skulderbrot er ein akutt skade som vanlegvis blir behandla same dag etter at diagnosen er stilt. Ein startar behandlinga enten på skadepoliklinikken eller på sjukehuset.
Under
Ein tilpassar ei fatle slik at armen held seg relativt i ro. Dette gjev smertelindring. Det er også nødvendig å ta smertestillande i form av tablettar. Ein skal gå med fatla i maksimalt 2 veker. Det er viktig at ein tar armen ut av fatla dagleg for å bevege ålboga for å hindre at den stivnar.
Det er vanleg å ta ein røntgenkontroll av brotet etter omlag 7 – 10 dagar.
Etter
Etter at fatla er tatt av er det viktig å starte med øvingar tilpassa skulderbrot. Sjå nærmare beskrivne øvingar under.
Etter 6 veker er det vanlegvis avsluttande kontroll med nytt røntgenbilete. Då ser ein om brotet er tilhela og kontrollerer at pasienten er komen i gang med rørsle i skulderleddet.
Sjølv om brotet no er tilhela kan ein ikkje rekne med å vere tilbake i full aktivitet før etter omtrent 1 år. Det er også vanleg å ikkje oppnå den same funksjonen som før brotet.
Informasjon fra fysioterapeut
Denne informasjonen er tilpasset deg som har brudd i overarmsbenet nær skulderleddet, også kalt fraktura collum chirurgicum humeri (2-parts proksimal humerusfraktur) eller proksimal humerusfraktur.
Informasjonen er også relevant for andre brudd som skal behandles uten operasjon. Dette kan for eksempel være
3-parts proksimal humerusfraktur
4-parts proksimal humerusfraktur. Ved denne omfattende bruddtypen forventes mer smerte og hevelse, langsommere framgang i øvelsene og et sluttresultat med mer varig nedsatt skulderbevegelse.
Brudd i skulderbladet
Vi anbefaler at en fysioterapeut tilpasser øvelser individuelt til deg. Fysioterapeuten tar hensyn til smerten din, tidligere øvelseserfaring du har og din generelle funksjon.
Du har ingen restriksjoner annet enn smerten. Du kan bevege armen med ømhet og noe smerte, men unngå bevegelser som gir plutselige eller skarpe smerter fra bruddstedet.
Bruddet bruker 6-8 uker på å gro. Du må starte å bevege skulderen etter 1-2 uker, før bruddet har grodd. Ellers vil skulderleddet stivne, og det blir vanskeligere å trene opp bevegeligheten.
Du kan hvile armen i fatle (collar’n cuff) som smertelindring de første 1-2 ukene. Når du sitter, kan armen hvile på en pute. Så snart du klarer å gå med armen fritt hengende langs siden, slutter du med fatlen.
Når du skal slutte med fatlen, tar du den først av hjemme i rolige omgivelser. Utendørs og blant folk kan du bruke den litt mer enn 2 uker. Fatlen viser til andre at de bør ta hensyn, og beskytter mot at noen støter i deg på butikken eller bussen.
Bruddet er vanligvis minst vondt når overarmen ligger langs overkroppen, i samme posisjon som når du står med armen i fatlen.
Når du skal legge deg:
Når du ligger på ryggen, kan du legge puter eller sammenbrettet håndkle under hele overarmen din, fra albuen til skulderbladet. Dra gjerne puten litt inn i armhulen og også utenfor armen, så overarmen leires i en dyp «seng». Dermed kommer overarmen i en lignende posisjon som når du står med armen i fatlen. Du kan gjerne slakke fatlen så albuen strekkes.
Når du ligger på siden med den skadde armen øverst, kan du legge en stor pute foran magen, som skadd arm kan hvile på. Form puten til en stor flate, så underarmen hviler nesten horisontalt. På den måten kommer den skadde armen litt opp, slik at hevelsen ikke øker.
Det er vanlig at bruddet er vondt. Ta Paracet jevnt hver 6. time. Overhold maks døgndose. For å få sove om natten kan du bytte ut dagens siste dose Paracet med Paralgin Forte. Snakk med fastlegen om smertestilling. Smertelindring er viktig for å få en best mulig opptrening etter skaden.
Bruk den skadde armen så langt det går for smerten. Bruk den for eksempel til å kneppe knapper, ta på briller, smøre skive og føre mat til munnen.
Når du skal kle deg, er det minst vondt å kle på den skadde armen først og kle av denne sist. Da får armen henge mest mulig i ro.
Når du skal vaske armhulen under den skadde armen, kan du stå foroverbøyd eller sideveis og la den skadde armen henge ned mot gulvet. Da får du rom i armhulen.
Du kan kjøpe ferdig oppskåret brød og skivet ost så lenge det er vondt å skjære og høvle.
Vi forventer at det er smertefullt å støtte på armen fram til bruddet er grodd. Du kan støtte deg på armen så langt smerten tillater det.
Dersom du til vanlig bruker krykker eller rullator, kan du ha nytte av å bytte til prekestol i en periode. På prekestolen kan du lettere støtte deg på den gode armen.
Knytt hånden (lag knyttneve). Strekk ut og sprik med alle fingrene. Gjør disse to bevegelsene vekselsvis, mange ganger. Aktiv fingerbevegelse (knytte og sprike) er det mest effektive tiltaket for å få ned hevelsen i armen. Når du jobber med fingrene pumper du hevelsen ut av armen.
Strekk albuen. Løsne fatlen, slipp ned armen, la armen henge så albuen strekkes. Gjør dette 2-6 ganger daglig.
Beveg skulderbladene: Løft opp, trekk helt bak og slipp avspent ned. Det er ofte minst vondt å gjøre dette mens du sitter med hendene hvilende over magen eller i fanget.
Du kan fritt bevege fingre, håndledd, underarm, albue, skulderblad og nakke som normalt. Gå gjerne turer utendørs med fatlen på.
Hvis du ikke har mye vondt, starter du med øvelser for skulderbevegelse også i denne første fasen. Ellers venter du 1-2 uker.
Så snart det går for smerten, og senest etter 2 uker, bør du starte å bevege den vonde skulderen. Hvis du fortsetter å holde armen i ro vil skulderleddet stivne til, og det blir vanskelig å trene opp bevegeligheten. Slutt derfor å bruke fatlen nå, og gå med armen fritt hengende langs kroppen.
Foroverbøyd armglidning. Sitt foroverbøyd og gli hånden ned langs leggen din, ned mot gulvet. På denne måten får skulderleddet passiv bevegelse. Ofte er det minst vondt å gli hånden ned langs innsiden av motsatt legg, men her velger du den leggen og siden som er minst vond.
Pendling mens du sitter. Sitt på en stol uten armlener. Sitt med overkroppen bøyd sideveis mot skadd side og la armen henge loddrett på utsiden av stolen. Du kan holde under stolsetet med den andre hånden så det kjennes tryggere. Sving skadet arm avspent fram og tilbake ved siden av stolen.
Pendling mens du står foroverbøyd. Stå foroverbøyd og støtt deg med frisk arm til et rekkverk eller annet fast inventar. La den skadde armen henge loddrett. Bruk bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Pendle både fram/tilbake, sideveis og i sirkler begge veier.
Pendling mens du står sidebøyd. Stå med overkroppen bøyd sideveis mot skadd arm og hold i et rekkverk med den friske armen. La den skadde armen henge loddrett. Siden du står sidebøyd og armen henger loddrett, blir det litt rom i armhulen. Bruk bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Øvelsen kan være øm, men den skal ikke være smertefull. Er det smertefullt, er det sannsynlig at du anspenner deg og bruker for mye kraft.
Gå utendørs med pendlende armer. Hold jevnt tempo, få flyt og rytme i gangen. Bruk stabile sko med snøring. Ha følge av en person hvis du er utrygg.
Her er øvelser du kan velge mellom for å få større bevegelse i skulderen, og litt mer bruk av skuldermusklene.
1) Hånd til motsatt skulder. Krabb med fingrene over til motsatt skulder. Støtt den skadde armen med den uskadde.
2) Hoftefeste. Sett hendene i midjen slik at albuene peker til sidene.
3) Hånd til nakken. Før hånden til nakken. Støtt den skadde armen med den uskadde.
4) Hånd bak ryggen. Før hånden bak ryggen. Bruk en stokk, et tau eller et belte for å hjelpe den skadde armen.
5) Skulderblad bakover. Vri tomlene ut, strekk armene bakover, dra skulderbladene sammen så brystet kommer fram.
6) Hånd i sirkler på bord. Stå ved kjøkkenbenken eller spisebordet, og legg håndflaten på et glatt tøystykke på bordet. Lag sirkler med hånden, både med og mot klokken, som om du skulle vaske bordet med en klut. Bruk god tid på bevegelsen. Start med små sirkler og gjør sirklene større og større. Hvis du har nedsatt balanse, kan du gjøre øvelsen mens du sitter.
7) Underarm framlengs på bord. Sitt med underarmen hvilende på et bord. Len deg framover og gli armen framover så langt du klarer. Bruk god tid på å strekke armen lengst mulig fram. Ha gjerne et glatt tøystykke under armen. Du kan bruke fingrene til å krabbe på bordet for å komme lengst mulig.
8) Underarm sidelengs på bord. Sitt sidelengs ved et bord, og med underarmen hvilende på bordet. Len deg innover bordet og beveg armen sidelengs inn på bordet, så langt du klarer. Bruk god tid på å skyve armen lengst mulig sideveis. Ha gjerne et glatt tøystykke under underarmen. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
Når du klarer de overnevnte øvelsene, er du klar for videre progresjon. Her kommer øvelser du kan velge mellom for å få armen oppover mot tyngdekraften.
1) Opp over hodet. Løft hendene samlet opp over hodet. Støtt den skadde armen med den uskadde. Du kan gjøre øvelsen mens du sitter bakoverlent, sitter oppreist eller står.
2) Framlengs opp vegg. Stå mot en vegg og legg håndflaten på veggen. Krabb med fingrene opp veggen. Støtt den skadde armen med den uskadde. Du kan også bruke tau eller slynge for å hjelpe den skadde armen oppover.
3) Sidelengs opp vegg. Gjør øvelse 2, men i stedet for å stå vendt mot veggen, står du med siden mot veggen. Nå vil hånden måtte bevege seg sideveis ut fra kroppen din, i stedet for framlengs. Du kan også bruke tau eller slynge for å hjelpe den skadde armen sideveis oppover. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
4) Neie med hånden på hylle foran deg. Ta tak med hånden i en hylle, dørkarm, stolpe eller lignende, så høyt du klarer. Mens hånden fortsatt holder fast, bøyer du rolig i knærne og senker deg litt nedover. På den måten får du strukket skulderen.
5) Neie med hånden på hylle ved siden av deg. Gjør øvelse 4, men i stedet for å stå med fronten mot hyllen, står du med siden mot den. Mens hånden fortsatt holder fast i hyllen, dørkarmen eller stolpen, bøyer du rolig i knærne og senker deg litt nedover. Nå vil skulderen bli strukket sideveis. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
6) Opp over hodet mens du ligger. Ligg på ryggen. Hjelp den skadde armen opp over hodet. Du kan godt ha albuen bøyd. Støtt den skadde armen med den friske.
Hvis du forsøker å løfte armen høyere opp enn skulderen har forutsetninger til å klare, kommer skulderbladet til å løfte seg opp. Vi kaller det å hipse. Du kan se det i speilet. I en varig tilstivnet skulder er hipsing nyttig for å få hånden høyest mulig opp.
Under opptrening, derimot, er hipsing lite hensiktsmessig. Hvis du hipser når du gjør øvelsene, blir de mindre effektive.
Se gjerne på skulderen din i et speil når du gjør øvelser. Legg merke til om bevegelsen ser normal ut, det vil si om den er lik på høyre og venstre side. Hvis skulderen hipser seg opp, forsøker du å gi armen din bedre støtte under øvelsen, gjerne med motsatt hånd.
Ta kontakt med fysioterapeut i nærheten av der du bor. Fysioterapeuten kan tilpasse øvelsene individuelt til akkurat deg.
Det er ikke sikkert at du klarer å trene opp full bevegelighet i skulderen etter bruddskaden. Etter cirka et halvt år vil framgangen gå langsomt, og du vil snart nå sluttresultatet ditt. Sluttresultatet av skulderfunksjonen er avhengig av hvor omfattende bruddskaden var, egeninnsatsen din og den øvrige helsetilstanden din.
Noen ganger kan det oppstå et tilleggsproblem som kalles posttraumatisk skulderkapsulitt. Dette er en følgetilstand av bruddskaden som vil forlenge opptreningsperioden din. I tilfelle kan du fortsette hos fysioterapeut på institutt så lenge du kjenner framgang.
Parkeringsplassane i Solheimsviken nyttar Sesam Sesam billettløs parkering. Når du kjører inn på området i Solheimsviken, leses bilskiltet ditt automatisk. Du må være registrert som brukar hos Sesam Sesam for å unngå ekstra kostnadar.
Danmarksplass Apotek ligg i same bygget som Kronstad DPS, like ved bybanestoppet på Danmarksplass. Opningstider måndag-fredag kl. 09-18, laurdag kl. 10-15. Telefon: 55 59 15 00 Sjå nettsida til Danmarksplass Apotek
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i Bergen Helsehus.
Bk-gjest er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (Bk-gjest)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkåra.
Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra og følg vidare påloggingsinstruks.
Innlogginga skjer automatisk etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offentleg transport. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland.
For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
Rettar/Rettane dine Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt. Les meir om rettane dine ved pasientreiser
I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.
Praktisk informasjon
I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.
Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.
Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.
Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.
Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.
Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.
Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla.
Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir.
Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
Telefon resepsjon: 55 97 50 00
I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.
Besøke pasientar Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.
Betale eigendel Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.
Bestille drosje Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.
Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:
Lån av rullestol Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum.
Følgeteneste Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.
Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.
Oppbevaringsboksar Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.
Hittegods Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
