Ankelbrudd operasjon med innvendig plate og skrue

Ankelbrot er eit vanleg brot og skjer gjerne ved overtråkk. Brotet kan ha forskjellige grader av alvor, noko som avgjer behandlinga. Ved kirurgisk behandling blir brotet først stabilisert med midlertidig gips eller ramme. Deretter gjennomfører vi operasjonen. Du må vanlegvis gå på krykker i 6-12 veker etterpå.

Nokre tilfelle av ankelbrot vil kreve operasjon. Då set vi inn skruar og eventuelt ei plate av kirurgisk stål slik at brotet blir halde i ei god stilling. Målet med operasjonen er å stabilisere ankelleddet og å få brotet til å gro i best mogleg stilling.

Før

Viss du kjem til sjukehus innan 6 timar etter skaden, kan ankelbrotet vanlegvis opererast akutt. Dette krev at det er ledig kapasitet på operasjonsstova. I praksis lar dette seg ikkje alltid gjere. Då må brotet stabiliserast midlertidig i påvente av operasjon, anten med gips eller utvendig ramme.

 
Det er viktig at du held ankelen heva høgare enn hjartet medan du ventar. Du må derfor stort sett halde senga fram til operasjonen kan gjennomførast. Vanlegvis blir ankelen svært hoven etter at 6 timar er gått og då kan vi ikkje operere. Viss du beveger tær ofte og held ankelen høgt heva, kan det hjelpe med å redusere hevelsen.
 

Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse eller utsetje timen.

Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhald og magesyre.

Fram til 2 timar før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker fram til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.

  • Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timar før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timar før
  • Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. 

Strengare reglar kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

 

 

Under

Ankelbrotet vil bli operert ut i frå korleis brotet ser ut. Kirurgen som opererer deg vil informere om planlagt prosedyre. Sjølve operasjonen tar omtrent ein time, men det kan variere. 

Rett etter operasjonen blir det i nokre tilfelle lagt på midlertidig gips. Denne kan vanlegvis fjernast dagen etter. 

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Etter

Det er svært viktig at du kjem raskt i gang med å bevege tær og ankel. Dette bør du starte med så snart som mogleg etter operasjonen. Fysioterapeut vil instruere og hjelpe deg i gang, men eigeninnsats og motivasjon er viktig. Du vil få smertestillande medikament slik at dette skal la seg gjere. Brotet er som regel grodd etter 6-12 veker. Opptreningstida vil variere etter kor kompleks skaden er.

Det vil bli lagt ny bandasje på såret før du reiser heim. Deretter skiftar du sjøllv på såret ved behov. For eksempel om bandasjen skulle bli skitten, våt, losnar eller om det siv sårvæske i den. Ein tørr bandasje kan ligge på såret i 5 dagar. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift. 

Du vil bli innkalt til kontroll der det blir tatt røntgenbilde 6 veker etter operasjonen. Viss alt ser greitt ut kan du starte med gradvis belastning av den opererte foten. Det blir ny kontroll etter 12 veker dersom det er behov for det. 

  • Brotet treng omtrent 6 veker på å gro, derfor skal du ikkje trakke på foten i denne perioden. Gå med krykker, kvil foten på golvet når du står i ro. Enkelte brot krev at du må gå med krykker i 12 veker, du vil få informasjon om dette gjeld deg. Dersom du har fått påvist ein skade av ankel-ligamentet (syndesmosen), er det nødvendig å gå med krykker i 12 veker. 
  • Bestill time hos fastlegen din for fjerning av sting. Desse skal fjernast etter 2-3 veker. 
  • Før såret er tørt, må såret dekkast til med for eksempel plastpose ved dusjing. Når såret er tørt kan du dusje med plaster på (ofte etter ca 3 dagar). Husk då å alltid skifte til tørr bandasje etter dusjing.  
  • Nokon vil ha behov for reseptbelagte smertestillande på resept. Dette blir avtalt med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og du kan hente den ut på alle apotek. Ta med legitimasjon.  
  • Ta kontakt med sjukehuset ved tein til infeksjon. 

Informasjon fra fysioterapeut

Disse rådene er for deg med en ankel som er vurdert som øvelsesstabil, men ikke belastningsstabil. Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

Kle på deg sokk og sko som vanlig. Velg sko der du kan åpne lissene eller borrelåsen helt for å få plass til den hovne foten. Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

Det er vanlig med hevelse etter et brudd, og ytterligere hevelse etter operasjon. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

  • Beveg tærne og ankelen. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Derfor er det svært viktig å komme i gang med bevegelse allerede første dag etter operasjonen. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena. 

  • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte. 

  • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at sprenget i foten blir stort, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre. 

  • Hvis du har gått langt, eller på annen måte har hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

  • Kompresjonsbånd eller støttestrømpe kan være aktuelt hvis du må ha foten lenge nede.

Etter brudd og operasjon blir ankelen hoven, stiv og vond å bevege på. Som regel er det vanskeligst å bøye ankelleddet oppover. For å få tilbake bevegeligheten, må du bevege ankelen jevnlig gjennom hele dagen. Denne framgangsmåten kan være til hjelp:

  • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    Fot med operert ankelledd og slakt bånd. Foto
  • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    Fot med operert ankel og stramt bånd. Foto
  • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    Fot med operert ankel som er bøyd og slakt bånd. Foto
  • Senk ankelen ned igjen og slapp av, for en liten pause før neste repetisjon
    Fot med operert ankel i avslappet stilling. Foto

Gjør øvelsen både med bøyd og strakt kne.

  • Bøy opp ankelleddet så langt du klarer med muskelkraft
    Fot med operert ankel og bøyd kne og slakt bånd. Foto
  • Trekk litt videre med hjelp av et bånd festet rundt tåballene
    Fot med operert ankel og bøyd kne og strammet bånd. Foto
  • Slipp båndet, mens du med muskelkraft forsøker å holde ankelen i den nye stillingen
    Fot med operert ankel og bøyd kne og delvis slakt bånd. Foto
  • Senk ankelen ned igjen, slapp av og ta en liten pause før neste repetisjon
    Fot med operert ankel og bøyd kne og avslappet ankelledd. Foto

Når ankelbevegelsen går lettere, kan du ha progresjon i øvelsene. Beveg ankelen i alle retninger: Opp, ned, sideveis, i sirkler begge veier.

For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

  • Bøy og strekk kneet.  

  • Beveg hoften i alle retninger.

  • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet. 

  • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft. 

  • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

  • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

  • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.

Du skal ikke legge kroppsvekt på operert fot. Likevel har ankelen godt av bevegelsen som en normal gangsyklus gir. Du bør derfor øve såkalt «touchbelastning», det vil si å la foten berøre gulvet uten å legge vekt på den.

Når du går et skritt, tar du all vekten på armene mens den opererte foten bare berører gulvet. Ta like lange steg med hvert ben, slik at operert fot får så normal bevegelse som mulig.

Person på krykker og fot med operert ankelledd berører gulvet. Foto
Person på krykker og fot med operert ankelledd berører gulvet. Foto

Hvis du har nedsatt balanse, er svimmel eller ikke har sterke nok armer til å løfte hele kroppsvekten din, skal du ikke touchbelaste. Da skal du holde operert fot oppe fra gulvet og hinke. Det er førsteprioritert at du ikke belaster den opererte foten.

Gåstativ eller underarmsrullator er stødige og egnede ganghjelpemiddel. Det er kommunens ansvar å låne ut korttidshjelpemiddel når du er utenfor institusjon.

Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn.Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen for å kunne støtte deg til denne når du skal reise deg opp igjen fra gulvsittende stilling.

Det er også en mulighet å omorganisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker. Hvis også syndesmosen (membranen mellom de to rørknoklene i leggen) er skadet, tar tilhelingen oftest rundt 12 uker. Når du etter tilheling tillates full belastning, så øk belastningen gradvis.

Slutt først med krykke på den skadde siden. Når du går bare med én krykke, holder du den altså i hånden på motsatt side av den skadde foten. Behold denne krykken fram til du klarer å gå uten å halte. Slutt først med krykkene innendørs. Bruk krykkene ved utendørs gange i 1-2 uker etter du har sluttet med dem innendørs.

Fortsett å bevege ankelen og tærne mange ganger daglig frem til du har oppnådd normal bevegelse. I tillegg tåler ankelen mer belastende øvelser nå. Her er eksempler på øvelser du kan gjøre:

  1. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Flytt kroppsvekten fra side til side. Slik får du gradvis vent deg til å stå på den skadde foten.

  2. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

  3. Stå på hælene og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten støtte.

  4. Stå på den skadde foten alene. Støtt deg til noe for balansens skyld fram til du er trygg uten. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

  5. Stå på den skadde foten alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med den friske foten. Dette trener balansen og leddsansen i den skadde ankelen. Denne øvelsen erstatter øvelse nr. 4 når du er klar for det. Bruk 10 minutter daglig på denne øvelsen.

  6. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen.

Dersom det er vanskelig å gjenvinne god ankelfunksjon på egenhånd, kan du kontakte fysioterapeut. Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse flere måneder etter skaden, for eksempel når du går i trapper, bakker og ulendt terreng.


Ver merksam

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sjukehuset. Teikn på infeksjon er:

  • Hevelse og hud som blir raud og varm
  • Væske frå såret
  • Aukande smerter
  • Feber
  • Generell sjukdomsfølelse.


Kontakt

Sentralblokka Ortopedisk avdeling, Haukeland

Kontakt Ortopedisk avdeling, Haukeland

Oppmøtestad

Du finn oss i Sentralblokka på Haukelandsområdet:

Ekspedisjon 8. etasje.
Poliklinikk 2. etasje.

Ortopedisk infeksjonspost 4. etasje
Sengepostane 7. etasje.

Flyfoto av Sentralblokka

Sentralblokka

Haukelandsveien 22

5021 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Her finn du utreiseinformasjon frå Ortoperdisk avdeling: 


Utreiseinformasjon.pdf

Information to orthopedic patients at discharge from hospital

 

Telefon resepsjon: 55 97 50 00

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta

Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.