Behandling

Protese i kne

Ved artrose (slitasjegikt) i knærne kan det i noen tilfeller være aktuelt med protese. Det finnes ulike typer kneproteser og kirurgen vil hjelpe til å velge den beste løsningen for deg avhengig av hvor artrosen sitter, årsaken til artrosen og din generelle helse.
Denne teksten omhandler behandling med kneprotese, både halvprotese (uniprotese) og helprotese (totalprotese). Du kan være kandidat for kneproteseoperasjon hvis du har smerter, stivhet, ustabilt kne eller funksjonstap som påvirker aktivitetsnivået og livskvaliteten din i alvorlig grad. Du skal i tillegg ha forsøkt andre ikke-kirurgiske tiltak uten tilfredsstillende effekt før man vurderer operasjon. 

Trenger jeg en kneprotese? 

Kneprotesekirurgi er en stor operasjon og anbefales kun dersom du har store smerteplager og redusert aktivitetsnivå og dersom du ikke har blitt bedre av annen type behandling.
  • Operasjonen har best resultat hos pasienter med helt nedslitt brusk (ben-mot-ben artrose).         
  • Hvis du fortsatt kan leve med plagene og har god effekt av smertestillende medisiner, er det anbefalt å vente med operasjon. Du bør prøve å gå ned noen kilo i vekt dersom du er overvektig og du bør ta kontakt med en fysioterapeut hvis du ikke allerede har startet trening med en.
  • Din ortoped kan veilede deg angående kirurgiske behandlingsvalg og mulige fordeler og ulemper med kirurgi.
  • De fleste som får kneprotese er over 60 år. Jo yngre man er på operasjonstidspunktet, desto større er sjansen for å behøve en reoperasjon senere. På den annen side er det ikke gunstig å vente til kneet blir svært stivt og deformert.
  • Uheldigvis kan ikke alle anbefales kneprotese til tross for uttalt artrose:
    • Hvis helsetilstanden generelt er for dårlig og risikoen ved operasjon blir for stor.
    • Hvis man har sårproblematikk omkring kneet som øker risikoen for infeksjon. 

Hva er mulige fordeler med en eventuell kneprotese? 

Mest sannsynlig vil du oppleve:
  • Bedring av smertene
  • Større aktivitetsnivå
  • Bedre livskvalitet

Hva er mulige ulemper ved en kneprotese? 

Mulige ulemper etter operasjonen kan være:

  • Stivhetsfølelse og noe redusert bøy i kneet
  • Ubehag ved knestående
  • Risiko for komplikasjoner ved kirurgi inkludert vedvarende smerter

Hva bør jeg spørre om på sykehuset før jeg vurderer operasjon? 

  • Er kneet mitt dårlig nok til å vurdere operasjon?
  • Hva kan jeg forvente etter operasjonen?
  • Hva kan jeg forvente hvis jeg ikke blir operert?
  • Finnes det andre alternativer til behandling?
  • Hva er risiko ved operasjon?
  • Hvor lenge må jeg ligge på sykehuset?
  • Hvordan vil jeg klare meg hjemme etter operasjonen?
  • Når vil jeg føle at jeg er tilbake for fullt?
  • Hva gjør jeg hvis jeg får problemer etter at jeg kommer hjem?
Hva er en kneprotese og hvordan virker den? 

Helprotese (totalprotese)
I et friskt kne har leggbenet og lårbenet et dekke av frisk hel brusk, som gjør at leddet glir lett. Artrose gjør at brusken tynnes ut gradvis og til slutt kan man få ben-mot-ben. Under operasjonen fjernes de slitte endene av dårlig brusk og ben (opptil 1 cm) og erstatter dem med metall og hard plast. Metalldelene sementeres fast på lår- og leggbenet og plasten sitter mellom disse. Dette gjør at leddet igjen kan bevege seg fritt og blir mer stabilt.

Det benyttes en støpt (sementert) totalprotese med godt dokumentert langtidsresultat. Det er et kunstig ledd av metall og plast. Metall-delene sementeres fast på lår og leggbenet, og mellom disse er det en plast-menisk. Du vil få et arr som går midt over kneet i lengderetningen. Man fjerner så lite ben som mulig og dette erstattes av protesen. Noen ganger (5%) settes det inn en protesedel på baksiden av kneskjellet (patella) også, men dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I følge nasjonalt register for leddproteser er det 95% av kneprotesene som fortsatt ikke er reoperert etter 10 år.

Halvprotese (uniprotese)
For noen pasienter kan det være aktuelt å bli operert med uniprotese (halvprotese) istedenfor helprotese.  

Det finnes 3 kompartments (leddkammer) i kneet; indre (mediale), ytre(laterale) og kneskjellet (patellofemorale). Hvis du har artrose i kun en av disse ledd-sidene, vanligst på innsiden, kan det være mulig å få en uniprotese. Man benytter et kortere snitt i huden enn ved totalprotese, og opptreningsperioden blir derfor også ofte kortere.

Uniproteser passer ikke for alle pasienter, ca 20 % kan være egnet. Man må ha helt stabile leddbånd og ingen artrose ellers i kneet. Det er ikke alltid dette kan bestemmes 100 % før operasjonen så man må ha et forbehold om at det kan bli bestemt å sette inn en totalprotese underveis i operasjonen når man har åpnet opp og kikket inn i kneet.

Uniproteser har lavere risiko for komplikasjoner enn totalproteser, men det er høyere risiko for reoperasjon enn for totalprotesene. 80% av uniprotesene har ikke ikke blitt reoperert etter 10 år.

Kompleks kneprotese eller revisjonsoperasjon 

Noen pasienter trenger en litt mer komplisert kneprotese enn standard. De vanligste årsakene til det er: 

  • Bentap etter tidligere beinbrudd eller alvorlig artrose
  • Store deformiteter/skjevstillinger i kneet
  • Svake/skadde leddbånd
Disse kneprotesene har ofte lange stammer i både legg og lårbeinet for å få bedre fiksasjon og de har også ulike former for stabilisering av kneet. Man kan også bytte ut kneet der det manglet bein med enten plast eller metall-deler. 

Komplekse kneproteser er også ofte nødvendig hvis man må bytte ut en totalprotese pga løsning eller andre årsaker.
 

Tilvising og vurdering

Fastlege kan henvise til vurdering i spesialisthelsetjenesten.

Et vanlig skjelettrøntgen bør være tatt på forhånd. I tillegg hører smerteanamnese og funksjonsnivå med i henvisningen.

Før

Operasjonsklareringsdag 

  • 1-2 uker før operasjonen for journalopptak ved lege
  • Samtale med sykepleier, fysioterapeut, anestesilege, og kirurg. Kirurgen markerer med tusj på riktig kne enten denne dagen eller ved innleggelse i forbindelse med operasjonen.
  • Blodprøver og eventuelt nye røntgenbilder
  • Scoringsskjema fylles ut til Nasjonalt Register for Leddproteser
  • Informasjonsmøte om kneproteser
  • Gjør avtale med fysioterape på hjemstedet ditt slik at du har time for oppfølging etter operasjon.
  • Avtal med familie/venner om transport til og fra sykehuset

Under

Dagen før eller operasjonsdagen 

  • Kirurgen markerer med tusj på riktig kne hvis ikke dette allerede er gjort.
  • Huden må være hel uten sår/klor/kviser
  • Du må være frisk og i form

Operasjonsdagen 

  • På operasjonsdagen skal du være fastende, det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller ta pastiller/drops etter midnatt. Du må bare ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt at du skal ta. Dette avklares på forberedelsesdagen i forkant av operasjonen.
  • Tøm blæren så godt du kan før du går til operasjon
  • Du får vanligvis spinalbedøvelse og beroligende/sove-medisiner
  • Operasjonen varer mellom 60-120 minutter

Etter operasjonen 

  • Det er viktig å komme seg raskt på beina. Allerede samme dag som operasjonen kan du, med hjelp, komme opp av sengen.
  • Du blir overflyttet fra oppvåkningsavdelingen til sengepost samme dag eller dagen etter operasjon.
  • Du blir fulgt til toalettet for å tømme blæren
 

1. dag etter operasjonen

  • Fysioterapeuten kommer og hjelper deg i gang med øvelser og krykkegang.
  • Hvis du har dren eller blærekateter blir disse fjernet
  • Smertene er som regel verst de første 1-2 dagene etter operasjonen, det er viktig at du spør om ekstra smerte-stillende om du trenger det
  • Hvor raskt du kommer deg avhenger av alder, generell helse, muskelstyrke og om du har problemer med andre ledd.
  • Det er viktig å være aktiv og komme i gang med trening med en gang etter operasjonen slik at lungene og sirkulasjonen i kroppen blir normalisert. Risiko for blodpropp minskes også ved aktivitet.
  • Noen reiser hjem dagen etter operasjonen.

2. dag etter operasjonen

  • De fleste reiser hjem 1. eller 2.postoperative dag.
  • Fysioterapeuten vil trene med deg før du reiser og viser deg hvordan du går i trapper.
  • Resepter og evt sykemelding avtales på visitten
  • Du informeres av sykepleier hvordan du skal forholde deg til dusjing og bandasje når du kommer hjem.
  • Vi ber deg om å ta kontakt direkte med oss om det skulle være spørsmål angående kneet ditt når du har kommet hjem.



Etter

Opptrening når du kommer hjem 

  • Det er viktig at du går til fysioterapeut 2-3 ganger ukentlig og  gjennomfører øvelsene du får daglig, for å unngå at kneet stivner til.
  • Gradvis økende styrketrening vil bygge opp musklene slik at du kan bevege deg lettere etter hvert.
  • Krykkene kan du bruke så lenge du trenger dem i forhold til balanse og halting.  
  • Du må regne med en sykemeldingsperiode på mellom 2-3   måneder avhengig av type jobb etter en kneprotese operasjon.
 

Ta godt vare på kneet ditt 

Stivhet er vanlig etter en kneprotese operasjon, så det er viktig å tøye godt med de ulike øvelsene du har fått hver dag. Sett den opererte foten på 1. eller 2. trappetrinn og len deg fremover med kroppstyngden slik at du får bedre bøy i kneet. Unngå å ligge med pute under kneet om natten slik at du får ut full strekk i kneet. Hvis kneet er stivt på 6 ukers kontrollen, vil kirurgen vurdere om kneet må bøyes opp i narkose. Dette er svært sjelden nødvendig.

Smerter er vanlig etter operasjon og kan vare opptil 3 måneder etter operasjonen. Hevelse er også svært vanlig. Du kan lindre dette med isposer over kneet (20 minutter) i tillegg til smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Du kan også ligge med beinet høyt når du hviler. Det er imidlertid viktig å holde seg i aktivitet for å unngå å få blodpropp.
 


Infeksjon kan være en svært alvorlig komplikasjon. Hvis du ser at det væsker, kommer puss, sårdannelse eller mye rødme i såret, du får feber eller at det er mye smerter fra såret, må du ta kontakt direkte hos oss. Vil vi da kalle deg inn til undersøkelse umiddelbart.

Tilbake til normal tilstand 

Trening: Det tar tid å komme seg etter en kneprotese. Ikke planlegg lange flyreiser de første 6 ukene etter operasjon. Hvis du er flink å trene, vil dette gjøre at du kommer deg raskere tilbake til normal tilstand. Du trenger smertestillende tabletter de første ukene for å få fullt utbytte av treningen. Etter noen uker vil du vanligvis begynne å kjenne den gode effekten kneprotesen har hatt på det ødelagte leddet. Gradvis vil du kunne bevege deg mer fritt jo sterkere du blir.

Krykker/trapper: Når du har fått god balanse og er sterk nok, kan du legge fra deg krykkene. Husk å bruke gode og stabile sko når du går tur. Strekk kneet godt ut når du går. Etter hvert vil du klare å ta lengre skritt. Når du går i trapper kan du gå med den uopererte foten først oppover, mens du trår ned med den opererte foten først når du går nedover. Etter hvert vil du klare å gå normalt i trapper.

Knestående: Etter tre måneder kan du prøve å knele på en pute på det opererte kneet, men de fleste synes det er ubehagelig å stå på kneet med kneprotese.

Søvn: du kan ligge på hvilken måte du vil i sengen, men du må ikke ha en pute under kneet når du ligger på ryggen. Du kan da få problemer med å strekke ut kneet.
Husarbeid: unngå tyngre husarbeid, prøv å få noen til å hjelpe deg med dette de første ukene. Ikke stå rett opp og ned for lenge om gangen, hold deg litt i bevegelse.

Bilkjøring: du kan kjøre bil så snart du kan gjøre en nødbrems med den opererte foten. Du må kunne håndtere alle situasjoner i trafikken. Vanligvis mellom 3-6 uker etter operasjonen. Hvis du er operert i venstre bein og har automatgir og ikke bruker sterke smertestillende medisiner med varseltrekant på, kan du kjøre tidligere. 

Kontroll ved flyplasser: En protese kan utløse alarmen ved sikkerhetskontroll. Det vil vanligvis være nok å forklare at man har en kneprotese og eventuelt vise frem arret. Du kan også få en bekreftelse fra sykehuset om at du har protese hvis du ønsker det.

Seksuell aktivitet: man kan gjenoppta seksuell aktivitet så snart smertene tillater det, vanligvis etter 4-6 uker. Stillinger som gjør at man må stå på kne eller får stor bøy i kneet kan være ukomfortabelt.
 

Hva med trening og idrettsaktiviteter?

Vi anbefaler at du holder deg i fysisk aktivitet etter kneprotese, men unngå kontaktidretter som fotball og kampidrett. Det kan medføre    tidlig løsning av protesen. Fjellturer, golf, skiturer, sykling, dansing er aktiviteter du gjerne kan gjenoppta etter den første opptreningsfasen.

INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUT

Å trene musklene rundt kneet er viktig både før og etter operasjonen. Gjør disse øvelsene i 10 minutter til sammen, 6-8 ganger om dagen. Det er viktig å finne en balansegang mellom trening og hvile så du ikke overbelaster kneet. Øvelsene er viktige for å:

  1. styrke kneet
  2. strekke ut kneet
  3. bøye kneet

1. Sittende strekk og bøy av kneet

Sitt på en stol med begge beina i gulvet. Legg en klut under foten. Skli den ene foten fremover på gulvet og deretter tilbake ved å bøye kneet.

2. Ryggliggende: hæl-opptrekk liggende på rygg

Ligg på ryggen med strake bein. Bøy i hofte og kne ved å trekke hælen opp mot baken. Skyv rolig tilbake.
 

3. Ryggliggende: tøyning bakside lår og kne

Ligg på ryggen med strake bein. Plasser en rull/opprullet håndkle    under ankelen på det opererte beinet. Stram låret og press kneet ned mot madrassen. 

4. Ryggliggende: knestrekk med rull/pølle

Ligg på ryggen med en rull under kneet. Strekk ut i kneet ved å presse kneet ned mot rullen og stramme muskulaturen på fremsiden av låret.

5. Ryggliggende: strakt beinløft
Ligg på ryggen med strake bein. Løft det opererte beinet strakt opp ved å bøye i hoften. Senk rolig ned igjen.
 

6. Knebøy med belastning

Plasser foten på en stepkasse eller et trappetrinn. Støtt deg gjerne til en stol eller gelender. Før det opererte kneet fremover slik at kneleddet bøyes. Vend tilbake til utgangsstilling og gjenta.
 

7. Sittende tøying bakside lår/kne

Sitt på kanten av stolen og strekk det operert benet. Plasser hendene like over kneet og press forsiktig ned slik at kneet strekkes helt. Du kan eventuelt lene overkroppen framover for å få et ekstra strekk.

 
8. Trappegang opp med krykker

Gå helt inn til trappetrinnet. Sett først det frisk beinet opp på første trinn. Legg vekten frem på det friske beinet og skyv fra slik at du løfter det opererte beinet opp på trinnet. Krykkene følger det opererte beinet.
 

9. Trappegang ned med krykker

Gå til kanten av trinnet. Sett krykkene ned på neste trinn. Det opererte beinet følger krykkene ned først, deretter det friske. Legg vekten i krykkene for å avlaste. 
 
Scann QR-koden for video av øvelsene

Kontroller etter kneproteseoperasjon  

  • Etter 6 uker vil du bli innkalt til den første polikliniske kontrollen hos en av våre fysioterapeuter for å se hvor langt du har kommet i treningen og om kneet ser tilfredsstillende ut.
  • Dersom du opplever noe unormalt med kneet kan du ta kontakt   direkte med sykehuset eller via fastlegen og vi vil kalle deg inn til en ekstra kontroll hos lege med nye røntgenbilder.

Mulige komplikasjoner etter kne-proteseoperasjon 

Ca 1 av 20 pasienter kan oppleve komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. De fleste av disse kan behandles. Risikoen for komplikasjoner avhenger av en rekke faktorer som alder og generell helsetilstand. Vi vil gjøre det vi kan for å minske risikoen så mye som mulig før, under og etter operasjonen. 

Blodpropp
Blodpropper kan dannes i de dype venene i leggen og i låret (dyp venetrombose=DVT). Dette kan gi smerter og hevelse i leggen. For å forebygge DVT gir vi Fragmin (blodfortynnende medisin) i 14 dager etter operasjonen. I tillegg er det viktig å komme seg på beina og være i aktivitet. Hvis man har hatt blodpropp tidligere etter andre operasjoner, må du bruke blodfortynnende medisiner i flere uker og i kombinasjon med elastiske strømper.

Lungeemboli
Blodpropp til lungen oppstår svært sjelden og gir brystsmerter og tungpusthet. Det kan i noen tilfeller være dødelig men kan ofte behandles med blodfortynnende medisiner og oksygen.

Sårinfeksjon
Det er en liten risiko for infeksjon i operasjonssåret ved alle typer operasjoner, og kan av til behandles med antibiotika. Ca 1% av kneprotesepasientene får en dyp infeksjon til protesen, og man må da åpne og skylle leddet grundig eller i verste fall fjerne hele protesen inntil infeksjonen er under kontroll. Man kan da vanligvis sette inn en ny kneprotese. I svært sjeldne tilfeller kan en alvorlig infeksjon ende i amputasjon, men dette er ekstremt uvanlig.

Nerve eller vevsskade
1 av 100 kan få en nerveskade, men ofte kan den bedres over tid uten behandling.
1 av 100 kan få skade på leddbånd under operasjonen. Noen ganger kan man velge å bruke en stabiliserende ortose/skinne noen uker eller man vil sette inn en mer stabiliserende protese.
1 av 1000 kan få en skade på en arterie (blodåre), som krever operasjon for å reparere skaden.

Beinbrudd
Noen ganger kan det oppstå beinbrudd i beinet rundt protesen, oftest etter et fall og dersom det foreligger beinskjørhet. Dette er svært uvanlig, men det må ofte behandles kirurgisk. 

Luksasjon
Uniprotesene har en bevegelig plastmenisk. I noen få tilfeller kan denne hoppe ut fortil i leddet, men det er svært sjelden. Man kan da oftest sette inn en ny plast.
 
Blødning/hematom
Et sårhematom oppstår når blod samler seg i et operasjonsområde. Det kan da oppstå lekkasje av blod gjennom såret. Dette er normalt og vil vanligvis stoppe av seg selv etter noen dager. Vi vil helst ha dette under oppsikt og sykehusoppholdet kan da forlenges med noen dager til såret blir tørt.

Smerter
Smertene avtar som regel gradvis. De er verst de første 2-3 dagene, og deretter de første 2-4 ukene, men etter 3-6 måneder er de fleste kvitt mesteparten av smertene. Noen få får langvarige og vedvarende    smerter eller en ny type smerte, dette er rapportert hos 10-20% av pasientene i internasjonale studier. Det er ikke alltid at man kan finne en teknisk feil ved operasjonen eller en komplikasjon som kan forklare smertene, og da avstår man fra reoperasjon. Smerten avtar vanligvis fram til 1 år etter operasjonen, men noen pasienter kan oppleve bedring av smertene etter flere år.

Stivhet
Noen får vedvarende og økende stivhet i kneet etter operasjon. Vanligvis kan dette bedres med intensiv trening og når hevelsen går gradvis tilbake. Smerter kan være en årsak til denne komplikasjonen dersom du slutter å gjøre øvelsene som er anbefalt for å opprettholde bevegelighet i leddet. Det er viktig å ta nok smertestillende tabletter for å klare å gjennomføre treningen. Dersom stivhet får stå over flere uker, kan det dannes arrvev i leddet, og det kan bli nødvendig med manipulasjon av kneleddet i narkose. Dvs at kirurgen forsiktig bøyer kneet i bedøvelse for å sprekke opp arrvevet som har dannet seg. Du blir da liggende på sykehuset noen dager etterpå for intensiv fysioterapi.

På Hauekland bruker vi sementerte proteser, men det finnes også usementerte proteser som har et belegg som benet gror seg fast i. Foreløpig er det ingen forskning som har vist at det er noen fordeler med usementerte proteser. 

Noen sykehus bruker computernavigering for sine kneproteser, der man fester pinner i lår og leggbenet som kan finnes igjen ved infrarødt kamera og hjelpe til med posisjoneringen av protesedelene. Forskning viser at plasseringen av protesen blir mer nøyaktig, men holdbarhet av protesen, komplikasjoner, fuksjon og smerte blir ikke bedre. Vi bruker derfor ikke dette hos oss.

Det testes stadig ut nye metoder for å sette inn protesene mest mulig nøyaktig og nye proteser kommer på markedet. Vi har pågående studier hos oss angående kneprotesekirurgi, også i samarbeid med andre sykehus. Hvis vi finner at du kan passe som deltaker i en studie, vil du kunne bli forespurt og det er selvsagt helt frivillig om man vil delta. 

Ver merksam

Infeksjon kan være en svært alvorlig komplikasjon. Hvis du ser at det væsker, kommer puss, sårdannelse eller mye rødme i såret, du får feber eller at det er mye smerter fra såret, må du ta kontakt direkte hos oss. Vi vil da kalle deg inn til undersøkelse umiddelbart.



Kontakt

  • Kontakt Kysthospitalet i Hagevik

    Kysthospitalet i Hagevik

    Hagaviksbakken 25, 5217 Hagavik

    Transport

    Om du kjem med bil frå Bergen:

    • Følg E39 mot Halhjem/Stavanger til du kjem til avkøyrsel 64. 
    • Ta andre avkøyrsel i rundkøyringa og følg vegen i ca 4 km til du ser sjukehusskiltet.

    Om du kjem med bil frå Halhjem:

    • Følg E39 mot Bergen.
    • Ta avkøyrsel 64, ta andre avkøyrsel i første rundkøyringa og første avkøyrsel i neste rundkøyring - og følg vegen ca. 4 km til du ser sjukehusskiltet.


    Buss frå Bergen:

    • Rute 600 til Tøsdalsskiftet og derfra rute 602/607 Hagavik.
    Buss frå Bergen lufthavn Flesland:

    • Bybanen til Lagunen terminal og deretter bussrute 600 til Tøsdalsskiftet, og så rute 602/607 til Hagavik.​

    Buss frå Halhjem:

    • Rute 600 til Tøsdalsskifet og derfra rute 602/607 til Hagavik.

    Det er ca 500 meter å gå frå busstoppet ned til sjukehuset.

    Praktisk informasjon

    ​Dessverre er nokre pasientar allergiske. Vi ønsker derfor å begrensa mengden avskårne blomster. Potteplantar er ikkje tillatt.

    ​Vi gjer merksam på at all skriftleg kommunikasjon som inneheld helseopplysningar eller anna personsensitiv informasjon skal sendast som eDialog​.

    Les meir om eDialog og korleis du går fram for å sende sikker melding

    Kantine finst i 1. etasje. Den er open kl. 10‐15 alle kvardagar. 

    Det er ikkje minibank på sjukehuset, men du kan betala med bankkort. I kantina kan du òg betale med Vipps.

    Mobiltelefon er tillat på heile sjukehuset, men vi ønsker at den står på lydlaus når du er på Oppvakningsavdelinga. 

    ​Det er gratis parkering på området til Kysthospitalet i Hagevik. 

    ​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

    Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

    Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

    Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

    1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
    2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
    3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

    Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

     
    Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
    Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
     
    Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

    Det er safe i skap på pasientromma. Sjukehuset har ikkje ansvar for eventuelt tap av verdisaker.

    ​På Kysthospitalet har vi følgande visittider:

    Måndag-fredag:  kl. 18.00-20.00
    Laurdag-søndag: kl. 14.00-16.00 og kl. 18.00-20.00

     

  • Kontakt Ortopedisk avdeling, Haukeland

    Oppmøtestad

    Du finn oss i Sentralblokka på Haukelandsområdet:

    Ekspedisjon 8. etasje.
    Poliklinikk 2. etasje.

    Ortopedisk infeksjonspost 4. etasje
    Sengepostane 7. etasje.

    Flyfoto av Sentralblokka

    Sentralblokka

    Haukelandsveien 22

    5021 Bergen

    Transport

    ​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
     
    ​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
     
    • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
    • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
    • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
    ​Busstoppa rundt Haukeland:

    • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
    • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
    • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
    • Ibsensgate - arbeidsruter

    ​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

    Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

    Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
    ​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

    ​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

     

    ​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

    Reiseutgifter
    Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
    Les meir om å få dekt ei pasientreise

    Planlegging
    I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
    Les meir om planlegging av pasientreisa di

    Rettar/Rettane dine
    Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
    Les meir om rettane dine ved pasientreiser

    Tilrettelagt transport
    Helseekspressen
    Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

    Praktisk informasjon

    I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

    Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

    Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

    Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

    Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

    Opningstider
    Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

    Telefon 55 97 53 44
    Telefaks 55 29 07 40
    bergen@apotekene-vest.no

    For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

    Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

    Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

    Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


    Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

    Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

    Kontaktinformasjon: 

    Her finn du utreiseinformasjon frå Ortoperdisk avdeling: 


    Utreiseinformasjon.pdf

    Telefon resepsjon: 55 97 50 00

    I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

    ​​​​​​​​Besøke pasientar
    Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

    Betale eigendel
    Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

    Bestille drosje
    Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

    Leitar du etter ei avdeling?
    Sjå avdelingsoversikta

    Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

    Lån av rullestol
    Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

    Følgeteneste
    Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

    Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

    Oppbevaringsboksar
    Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

    Hittegods
    Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

    I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

    Les meir om stilleromma

    ​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

    Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

    Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

    Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

    1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
    2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
    3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

    Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

     
    Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
    Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
     
    Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

    Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

    Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

    Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
    For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

    Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

  • Kontakt Voss sjukehus

    Oppmøtestad

    Voss sjukehus ligg i Sjukehusvegen.

    Voss sjukehus

    Sjukehusvegen 16

    5704 Voss

    Transport

    Reisetid til Voss frå:

    • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
    • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
    • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
    • Oslo med bil, ca 6t 30min

    ​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

    Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

    ​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

    Prisar 

    Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
    Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

    Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

    ​​Voss Taxi
    Telefon ​56 51 13 40​

    Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

    Reisetid til Voss frå: 

    • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
    • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

    Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

    Praktisk informasjon

    Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

    • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
    • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
    • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

    ​​​Generell besøkstid
    ​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

    Intensivavdeling
    ​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

    Føde-/barselavdelinga

    Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

    Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
    Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

    For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

    Blodprøvetaking - Laboratoriet ved Voss sjukehus

    Oppmøtestad: 3. etasje i bygg 2.

    Opningstid: Måndag-fredag, kl. 08.00-14.30​

    Telefon:  56 53 37 00


    Det er ikkje så mykje du treng å ta med deg til sjukehuset, men enkelte ting bør du ha med. Her er ei hugseliste som kan vere til nytte. 

    • Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få tilsvarande medisin frå apoteket.
    • Ta også med ei liste over all medisinen du brukar, ikkje berre den faste. Sovetablettar, smertestillande, avføringsmiddel og P-piller er òg viktig å informere om, det same gjeld alle former for alternativ behandling og kosttilskot.
    • Morgonkåpe eller romsleg treningsbukse med strikk i livet som kan regulerast. 
    • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske årsaker er det ikkje lov å gå barbeint på sjukehuset.
    • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
    • Hjelpemiddel som du er avhengig av, for eksempel stokk, krykker, rullator eller rullestol.
    • Ikkje ta med pengar og verdisaker. Kort kan nyttast i kantina og i automat for litt snacks, småmat og toalettartiklar.
    • På sjukehus er strenge krav til hygiene ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane våre. Det er derfor eit generelt forbod mot å ta med dyr inn i bygningar på sjukehusområdet

    Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

    ​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

    Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
    ​​​

    • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
    • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
    • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
    • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
    • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
    • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
    • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
    • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

    ​​Kantina ligg i 1. etasje mot vest.

    Her får du kjøpt nybakte rundstykker, eit rikeleg assortert utvalg av pålegg, små varmrettar og suppe. 

    I vekedagane finn du også ein fristande salatbar og den alltid så populære Sjukehuskringla vår (same oppskrifta i over 50 år).

    I resepsjonen ved hovedinngangen, 1. høgda, er det automatar med kald drikke, kaffi, eit lite utval snacks og toalettartiklar.

    ​Betaling med kort, vipps eller kontant.

      

    ​Voss sjukehus er lokalsjukehus med akuttfunksjon for kommunane Kvam, Ulvik, Eidfjord, Voss, Vaksdal. Vi skal primært sikre innbyggjarane i lokalsjukehusområdet rask tilgang til undersøking, behandling og pleie. Det skal ha høg standard og vere ein stad der pasientar kjenner omsorg, varme og tryggleik.

    ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Vi skal syte for å fylgje med i den medisinske utviklinga og samarbeide med andre sjukehus og primærhelesetenesta til beste for innbyggjarane.

    Dagpasient
    Her møter du på 5-døgnsposten. i 4. et. hovedinngang. Du vil omgåande bli klargjort til operasjon. Etter operasjonen blir du overvåka på 5-døgnsposten.
    Når du er vaken og klar, vil du bli tilbydt mat og drikke, og kan reise heim.


    Heildøgnspasient
    Skal du innleggjast på sjukehuset, møter du i mottaksavdelinga, inngang via Somatisk poliklinikk/Legevakt på oppsida av sjukehuset.
    På innleggingsdagen blir det teke opp journal, teke blodprøvar, evt. diverse undersøkjingar.
    Du vil få informasjon av både sjukepleiar og lege om kva som skal skje vidare med deg under opphaldet samt avdelinga sine rutinar.

    Du kan ringe avdelinga om du vil snakke medpasienten. Om du har mobiltelefon, kan du bruke denne. Vis omsyn til medpasientar ved all telefonbruk.

    Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

    Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

    1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
    2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
    3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

    Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

     
    Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
    Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
     
    Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.