Diagnose

Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er ein betennelsessjukdom i hjernen og ryggmergen som kan oppstå i alle aldrar. Forløpet hos dei fleste er attakkprega dei første åra, det vil seie at du kan få periodar med forverring. Eit mindretal har ei gradvis forverring av sjukdommen frå byrjinga av.

Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom hvor forløpet kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke legemidler som kan bremse sykdommen.

Les meir på helsenorge.no

Tilvising og vurdering

Både fastlegar og kliniske spesialistar kan vise til Nevrologisk avdeling for utgreiing og behandling av MS.

Pasientar med nevrologiske symptom som gir mistanke om MS skal tilvisast for utgreiing:

  • aktuelle nevrologiske symptom og eventuelle nevrologiske utfall
  • sjukehistorie
  • MR-bilete av hjerne og ryggmerg
  • medikament
  • andre relevante sjukdommar

Utgreiing

For å stille MS-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde.

Norsk MS-register og biobank

Sjukehistoria får nevrologen greie på gjennom å intervjue deg. Temaet blir sjølvsagt dei aktuelle plagene dine og eventuelle tidlegare plager som kan med MS å gjere. Målet for legen blir å få ei klar framstilling av arten og utviklinga til symptoma over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørje deg om:

  • du har kraft i, og er førleg, i armar og bein
  • du har balanseproblem
  • du har vanskar med styringa i armar og/eller bein
  • du skjelv
  • du har krampar
  • du har forstyrringar i synet
  • dei andre følesansane er intakte i ulike område av kroppen
  • korleis det er med vasslating/avføring og seksualfunksjon
  • du har problem med utmatting, minne og konsentrasjon
  • korleis det fungerer for deg på jobben og i dei daglege gjeremåla

Tenk gjennom desse spørsmåla før du møter legen. Det kan gjere det lettare for deg å svare på spørsmål, og du kan gi meir nøyaktige opplysningar. Det vil i sin tur bidra til at legen lettare finn fram til rett diagnose og behandling.

Enkeltbehandlingar/undersøkingar som inngår i utgreiinga

Det finst ikkje blodprøvar som stadfestar diagnosen. Vi tek blodprøvar for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska.

I nokre tilfelle blir undersøking gjord av synsbanane (synsstimuleringstest – visuelt framkalla responsar, VER).

Kor lang tid tek utgreiinga?

Tida det tek for å gjennomføre utgreiing vil vere avhengig av kor uttalte symptom og plager du har. Utgreiinga kan gjerast i løpet av nokre dagar, men det kan ta opp mot 10 dagar før ein har svar på spinalvæskeundersøkinga.

Behandling

Målet med behandlinga er å redusere talet på episodar med forverring (attakk). Ved å redusere talet på attakk, aukar sjansane for å halde oppe funksjonsnivået ditt over tid.

Førebyggjande behandling

Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknadar.

Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebyggje varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg.

Attakkprega MS – behandling ved forverring

Ved attakkprega MS har ein episodar med tydeleg forverring, ofte med nye MS-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar etc. Infeksjonar skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere behandling.

Den vanlegaste behandlinga av eit MS-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3-5 dagar. Dette kan givast som tablettar (eventuelt intravenøst (i ei blodåre)) ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlinga skal givast, og om det skal givast som tablettar eller som intravenøs behandling.

 

MS - Kva no?

«MS – hva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.

Gå til kurset: MS - Kva no?
Diagram, teknisk tegning

Vitamin D-tilrådingar

Studiar viser at låge nivå av vitamin D tidleg i livet kan vere ein av fleire risikofaktorar for å utvikle multippel sklerose (MS) og for sjukdomsaktiviteten målte ved MR. Vitamin D-kalkulatoren er eit verktøy som kan hjelpe klinikarar med å rettleie pasientar, og justere vitamin D-nivået heile året ved ei enkelt måling.

Les meir om Vitamin D
En gruppe gule piller

Nokre råd til deg som har MS

Det er mange ting du kan gjere for å halde deg så frisk som mogleg, og meistre utfordringar som multippel sklerose (MS) kan gi. Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose gir deg råd på vegen. For å leve med sjukdommen på best mogleg måte, er det viktig å skaffe seg informasjon og kunnskap.

Les råda
En person som sitter på en benk

Stamcellebehandling ved MS

Dersom ein har vorte behandla med standard førebyggjande MS-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av MS-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasienten vurdere anna førebyggjande behandling som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Stamcellebehandling ved MS (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Barn og unge som pårørande

Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose har laga to nettstader med mykje nyttig informasjon til barn og ungdom som er pårørande når foreldre har MS. Du finn også ei lenkje til sjølvhjelpsprogram for barn og foreldre saman (SPIRIT Barn) på barnesida, og eit sjølvhjelpsprogram for ungdom (SPIRIT Ungdom) på ungdomssida.

Les meir om sjølvhjelpsprogramma SPIRIT barn og SPIRIT ungdom
Et par jenter som klemmer

 

Noen råd til deg som har MS

Det er mange ting du kan gjøre for å holde deg så frisk som mulig, og mestre utfordringer som multippel sklerose (MS) kan gi. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose gir deg råd på veien. For å leve med sykdommen på best mulig måte, er det viktig å skaffe seg informasjon og kunnskap.
Se rådene her

Vitamin D-anbefalinger

Studier viser at lave nivåer av vitamin D tidlig i livet kan være en av flere risikofaktorer for å utvikle multippel sklerose (MS) og for sykdomsaktiviteten målt ved MR. Vitamin D kalkulatoren er et verktøy som kan hjelpe klinikere med å veilede pasienter, og justere vitamin D-nivået hele året ved en enkelt måling.
Les mer om Vitamin D
En gruppe sitroner

Barn og unge som pårørende

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose har laget to nettsteder med mye nyttig informasjon til barn og ungdom som er pårørende når foreldre har MS. Du finner også en lenke til selvhjelpsprogram for barn og foreldre sammen (SPIRIT Barn) på barnesiden, og et selvhjelpsprogram for ungdom (SPIRIT Ungdom) på ungdomssiden.
Les mer om selvhjelpsprogrammene SPIRIT barn og SPIRIT ungdom
Et par jenter poserer for kameraet

Oppfølging

Alle som har MS bør til jamleg kontroll hos nevrolog, og det er også ønskjeleg med regelmessige MR-kontrollar. Kontrollhyppigheita avheng av kor mykje symptom og MR-funn du har, kva medikament du bruker, alderen din, og sjukdomsvarigheit. Du bør kallast inn til kontroll minst 1 gong per år. I spesielle tilfelle kan det avtalast sjeldnare kontroll.

Dersom du får behandling med immundempande MS-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette avheng av behandlinga du får. I tillegg til førebyggjande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (til dømes spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering etc.

MS-sjukepleiar

MS-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, mellom anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknadar av disse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sjukepleiar (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontenesta er eit nasjonalt viktig tilbod til pasientar og pårørande

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)


Pasientdialog med MS-sykepleier

Ved Haukeland Universitetssykehus tilbyr vi lærings- og mestringskurs om MS.

Kursene eller temadagene er for de som har fått diagnosen MS siste året, temadagene er også åpne for pårørende. Her møter en pasient med lang sykdomserfaring, nevrolog, fysioterapeut, sosionom og helsesøster som påpeker viktigheten om åpenhet overfor barna. Dagene blir ledet av erfarne MS sykepleiere.

Kontakt

Gamle hovedbygg Nevrologisk avdeling

Kontakt Nevrologisk avdeling

Oppmøtestad

Vi held til i Gamle hovudbygg.

Gamle hovedbygg

Jonas Lies vei 71

5053 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Kvinnelig ansatt i uniform foran PC. Foto
 

På avdelinga har vi ein forløpskoordinator/kreftkoordinator som du kan ta kontakt med om du er tilvist eller er under utgreiing for hjernekreft eller har fått påvist hjernekreft.
Ved spørsmål om utgreiinga di er du velkommen til å ta kontakt.

Forløpskoordinatoren vil rettleia deg gjennom utgreiinga og vera kontaktpersonen din på Haukeland universitetssjukehus. Du kan treffe forløpskoordinatoren din på dagtid.

Om du har spørsmål om hjernekreft kan du ringe Nevrosjukepleiar / koordinator Annbjørg Hausken på telefon 55 97 56 38 eller 94 83 70 94. Du kan også sende en e-post til forlopskoordinatornevro@helse-bergen.no

Pasientinformasjon

Les meir om

​​Vi tek i mot tilvisingar frå alle avdelingar på sjukehusa som har vaksne pasientar med språk- og kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar som har oppstått etter sjukdom eller skade.
 
Logopedtenesta skal sjå til at pasientar skal får ei optimal oppfølging for vanskane sine, og logopedane tek del i det tverrfaglege teamarbeidet rundt aktuelle pasientar.
 
Vi skal også bidra til at pasientane får eit godt rehabiliteringstilbod etter utskriving ved å formidla behov og rettar til ansvarlege instansar i kommunane.

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. 

Sjukehuset har ikkje forsikringsordningar som dekkjer tap av pasientane sine eigendelar. Vi rår deg difor til å la verdisakene ligge att heime.

Trygg oppbevaring ved akutt innlegging
Verdisaker på meir enn kr 10.000 blir levert til Hospitaldrift sikkerheit for oppbevaring i safe der. Verdisaker med innhald verdt kr 10.000 eller lågare fylgjer deg til den avdelinga/posten som du skal vere på og du må sjølv passe på verdisakene dine.

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet.
For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.

Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.

Nyheiter

    Artiklar

      Kurs