Multippel sklerose (MS)

For å stille Ms-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit Ms-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde. 

Sjukehistoria får nevrologen reie på gjennom å intervjue deg. Temaet blir sjølvsagt dei aktuelle plagene dine og eventuelle tidlegare plager som kan ha med MS å gjere. Målet for legen blir å få ei klar framstilling av arten og utviklinga til symptoma over tid. 

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørje deg om: 

• di kraft og førlegheit i armar og bein
• du har balanseproblem
• du har vanskar med styringa i armar og/eller bein
• du skjelv
• du har kramper
• du har synsforstyrringar
• følesansane er intakte i ulike område av kroppen
• korleis det er med vasslating/avføring og seksualfunksjon
• du har problem med utmatting, minne og konsentrasjon
• korleis det fungerer for deg på jobben og i dei daglege gjeremåla 

Tenk gjennom desse spørsmåla før du møter legen. Det kan gjere det lettare for deg å svare på spørsmål, og du kan gi meir nøyaktige opplysningar. Det vil i sin tur bidra til at legen lettare finn fram til rett diagnose og behandling. 

Undersøkingar

Det finst ikkje nokon blodprøver som bekreftar diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska. 

I nokre tilfelle blir undersøking gjord av synsbanane (augelegeundersøking, synsstimuleringstest – visuelt framkalla responsar, VER eller OCT). 

Kor lang tid tar utgreiingsfasen? 

Tida det tar for å gjennomføre utgreiing vil vere avhengig av kor uttalte symptom og plager du har. Utgreiinga kan gjerast i løpet av nokre dagar, men det kan ta opp mot 10 dagar før ein har svar på spinalvæskeundersøkinga. 

Norsk Ms-register 

Nevrologen kan legge inn informasjonen om deg i eit nasjonalt Ms-register. 

Norsk MS-register og biobank

Vi deler ofte inn behandling mot MS i førebyggande behandling, attakkbehandling og symptombehandling. 

Førebyggande behandling 

Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknader. 

Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebygge varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg. 

Attakkpreget MS – behandling ved forverring 

Ved attakkpreget MS kan ein ha episodar med tydeleg forverring, ofte med nye Ms-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar etc. Infeksjoner skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere attakkbehandling. 

Den vanlegaste behandlinga av eit Ms-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3–5 dagar. Dette kan givast som tablettar (eventuelt intravenøst i ei blodåre) ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlinga skal givast, og om det skal givast som tablettar eller som intravenøs behandling. 

MS – Kva no?

«MS – kva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.

Gå til kurset: MS - Kva no?

Symptombehandling 

Behandling av ulike symptom og plager, slik som for eksempel smerter, spasmar, avførings- og vasslatingsproblem og problem med seksualfunksjon er viktige ved alle typar MS og i alle fasar av sjukdommen. Både medikament og ikkje-medikamentelle tiltak kan vere aktuelle. Fysioterapi kan bidra til å auke livskvalitet og evna til aktivitet og deltaking i samfunnet. 

Stamcellebehandling ved MS 

Viss ein har blitt behandla med standard førebyggande Ms-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av Ms-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasient vurdere anna førebyggande behandling som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar. 

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). 

Stamcellebehandling ved MS
(Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Personar som har MS bør til jamleg kontroll hos nevrolog, og det er også ønskeleg med regelmessige MR-kontrollar. Kontrollhyppigheita avheng av kor mykje symptom og MR-funn du har, kva medikament du bruker, alderen din og sjukdomsvarigheit.  

Om du får behandling med immundempande Ms-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette avheng av behandlinga du får. I tillegg til førebyggande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (for eksempel spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering etc. 

Ms-sjukepleiar 

Ms-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, blant anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknader av disse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir. 

Rehabilitering 

Fastlegen eller nevrologen din kan søke rehabiliteringsopphald eller informasjonsopphald for deg. Dersom du har spørsmål om rehabilitering kan du ta det opp til diskusjon når du er til kontroll ved Nevrologisk avdeling eller spørje fastlegen din. Mange har nytte av eit opphald ved Ms-senteret i Hakadal tidleg i sjukdommen eller ved store endringar seinare. Andre rehabiliteringssenter har også tilbod om opphald for MS-pasientar. 

Barn som pårørande 

Tilrettelagd informasjon om MS til barn finn du på www.mspårørende.no 

Her er det også laget samtaleverktøy for barn og foreldre (6-12 år), og eit meistringsverktøy for ungdom (over 13 år) som er tilpassa ungdommar med ein forelder med MS. 

Kva kan du gjere sjølv? 

• Følge opp medikamentell behandling og kontrollar
• Etablere kontakt med fastlegen din, slik at de kan samarbeide ved spørsmål rundt sjukdommen
• Passe på at vitamin-D nivået ditt er ca. 100 nmol/L (bør målast ein gong årleg)
• Sørge for eit sunt og variert kosthald
• Ikkje røyke
• Halde deg fysisk aktiv og trene regelmessig
• Balansere aktivitet og kvile 
• Ressursar 

MShva.no er eit e-læringskurs for deg som nettopp har fått MS og for pårørande dine. Kurset gir grunnleggande kunnskap om MS, og tips til å handtere den nye kvardagen på ein god måte. (https://kursbygger.ihelse.net/startcourse/19) 

MSveileder.no gir meir utfyllande informasjon om kva MS er, om korleis sjukdommen og symptoma blir behandla. (https://msveileder.no) 

MS-forbundet har også sine informasjonssider og lokal-foreiningane sine. Dette kan du lese meir om på www.MS.no 

Nasjonal Kompetansenettverk for MS: Nasjonal kompetansenettverk for multippel sklerose (MS) - Helse Bergen (helse-bergen.no)