Skoliose hos ungdom - operasjon
Ved operasjon avstiver vi de aktuelle områdene av ryggen.
Hvis ryggskjevheten blir stor, er det sannsynlig at den vil øke videre etter at du er utvokst. Dette kan gi betydelige plager, og hos noen kan det påvirke hjerte- og lungefunksjon. I tillegg kan store ryggskjevheter gi redusert funksjon, smerte og redusert selvbilde.
Du opereres derfor for å redusere ryggskjevheten og samtidig hindre videre forverring av skoliosen.
Hvis du driver toppidrett og skal opereres for skoliose må du snakke med kirurgen spesielt om dette.
Tilvising og vurdering
Ved mistanke om skjevhet i ryggen kan egen lege kontaktes. Legen skal henvise pasienten til ortopedisk vurdering ved nærmeste sykehus.
Ved behov for videre oppfølging eller behandling henvises pasienten videre til spesialist-sykehus. Enkelte pasienter kan i samråd med spesialist-sykehus følges opp ved eget sykehus.
Vi oppfordrer til å leve familie- og hverdagslivet så normalt som mulig i ventetiden frem til henvisningen er behandlet og pasienten har fått time til vurdering og behandling på sykehuset.
I Norge blir ungdom diagnostisert med skoliose operert ved spesialistmiljøene ved Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus HF- Rikshospitalet.
Innledning
Skoliose forekommer i forskjellige grader, og langt i fra alle trenger aktiv behandling. Denne teksten omhandler idiopatisk skoliose hos ungdom hvor det er nødvendig operasjon.
Skoliose er en tilstand der ryggen roterer rundt sin egen akse og blir skjev. Idiopatisk skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes til siden, oftest i en S- eller C form. Idiopatisk betyr at man ikke vet hva årsaken er.
Målet med operasjon er å hindre ytterligere progresjon av kurven, korrigere kurven, gi ungdom økt livskvalitet og forhindre ryggsmerter og/eller redusert lungefunksjon i voksen alder.
Flere ungdommer opplever at tiden etter operasjonen kan være utfordrende. Det kan være fint å vite hva man kan forvente før man skal opereres.
Før
Forberedelsesdag på sykehuset
Du får sammen med dine foreldre informasjon fra ryggkirurg, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier. Du skal utover informasjonssamtalene utføre en spirometri (brukes for å undersøke lungefunksjonen), ta røntgen og blodprøver. Sett av god tid denne dagen.- bedøvelseskrem: Emla-krem
- Røntgen av skjelettet -barn og unge
Før operasjonsdagen
Faste
Du skal møte fastende operasjonsdagen. Faste betyr at du ikke skal spise eller drikke etter angitte klokkeslett. Døgnet før operasjon, frem til kl. 24.00 kan du spise og drikke som vanlig. Fra klokken 24.00 og frem til operasjon neste dag gjelder følgende:
- Ikke spise noe - Ikke tygge tyggegummi/tyggis
- Ikke drikke melk, juice, brus - Ikke røyke eller snuse
- Ikke spise pastiller/drops
Dusje
Ta med
- slippers/tøfler, toalettsaker (inkl. shampoo og balsam), komfortable klær og faste medisiner.
- Faste medisiner tas med i original forpakning merket med navnet ditt. De leveres til sykepleier som administrerer medisinene under innleggelsen.
- Estimert varighet for innleggelsen på sykehus er 5 til 7 dager.
Under
Operasjonsdagen
Dersom du bruker faste medisiner skal disse tas som normalt til morgenen, med mindre noe annet er avtalt. Du møter fastende til avtalt tid og sted. Her vil en sykepleier fra Barnekirurgen møte deg og din forelder. Det er anledning for å spørre om noe du lurer på.
En ytterligere blodprøve vil for mange tas ved oppmøte operasjonsdagen eller dagen før.
Før du blir fulgt til operasjon vil sykepleier fra Barnekirurgen stille deg noen spørsmål, ta temperatur og sette på pasientarmbånd. Du skifter til sykehusklær, tisser og tar premedikasjon (medisiner som tas før operasjon – f.eks.: Paracet).
Sykepleier følger deg til operasjonsområdet. Her vil anestesisykepleier informere om hva som skjer videre. Din forelder får følge deg til du sover (narkose). Operasjonen varer fra 3-6 timer.
Operasjonen utføres i full narkose.
Det settes inn skruer og stag for å rette opp ryggraden din. Under operasjonen legges det inn epiduralkateter (lokalbedøvelse) som gir deg smertelindring de første dagene etter operasjonen og urinkateter (et mykt rør som leder urinen fra blæren og ned i en pose).
Etter operasjon blir du flyttet til oppvåkningen - Postoperativ seksjon.
Du vil våkne med en del ekstra utstyr koblet til kroppen din.
- På hendene/arm vil det gjerne være innlagt 2-4 veneflon/kanyler Greit å vite om veneflon - Helse Bergen (helse-bergen.no)
- Arteriekran - En type veneflon (innside håndledd) som gjør det mulig å ta blodprøver fra uten å få ekstra stikk. Denne tas bort når du flyttes tilbake til Barnekirurgisk sengepost.
- Epiduralkateter som både smertelindrer og bedøver operasjonsområdet de første par dagene etter operasjon.
- Blærekateter et mykt rør som ligger i blæren din koblet til en pose. Gjør at tisset/urinen ikke samles opp i blæren, men renner rett ut i posen som henger på sengekanten. Etter operasjonen vil det være anstrengende å skulle gå til og fra toalettet som vanlig, samtidig som det er viktig for sykepleierne å følge med på hvor mye urin som kroppen din produserer første dagene etter operasjon.
- Ledninger koblet på brystet, arm og finger – overvåker pulsen din, hjertet ditt, blodtrykket og hvor mye oksygen fra luften du puster inn.
- Evt. dren. En sjelden gang legges det inn et dren i sårhulen for å drenere vekk sårvæske. Drenet fjernes 1. dag etter operasjon.
På barnekirurgisk sengepost
Fysioterapeut vil hjelpe deg med trening/aktivitet hver dag. Aktivitet øker i hyppighet og varighet for hver dag mot at du skal bli gradvis mer selvstendig. Aktivitet kombineres med hvile, smerter, inntak av mat og drikke. Noen vil oppleve kvalme og svimmelhet.
På andre dag etter operasjon vil epiduralkateteret bli trappet ned og du vil få tabletter som smertestillende. Epiduralen tas vanligvis bort tredje dag etter operasjonen. Noen vil oppleve at denne dagen er litt tøff. Det er normalt at smertene vil kjennes annerledes når epiduralen er fjernet. En av årsakene er at tablettene ikke bedøver slik medisinene i epiduralen gjør. Blærekateteret blir fjernet tredje dag, du vil nå gå på toalettet og tisse som vanlig.
Grunnet operasjonen vil tarmene ta tid før de kommer i gang. De står litt «stille». Inntak av mat og drikke vil stimulere tarmene til økt aktivitet sammen med trening - du vil kunne oppleve mindre ubehag. Tygg gjerne tyggegummi. Sykepleier vil gi deg medisiner for å forebygge at bæsjen/avføringen blir hard. Det går ofte noen dager før man går på toalettet og bæsjer første gang.
Før du reiser hjem skal du mestre å gå uten støtte, gå selvstendig i trapp med følge, sitte korte stunder som ved måltid og toalettbesøk, kle på deg selv og være tilstrekkelig smertelindret med tabletter.
Etter
Etter utskrivelse på sykehus
Dine foreldre har en sentral rolle i både tiden på sykehuset og de første ukene hjemme. Du vil kunne trenge veiledning i bruk av smertestillende, aktivitet/trening, personlig hygiene, toalettbesøk og andre daglige gjøremål. En forelder (eller begge på deling) får forskrevet legeerklæring for pleiepenger i ca. 3 uker etter operasjon.
Stell av sår
Såret er sydd med sting som forsvinner av seg selv. Stripsen som er over såret kan være til de faller av. Før såret er grodd skal du dusje med med en bandasje på og skifter denne etter dusjen. Såret er grodd etter omtrent to uker og da trenger du ikke bandasje på. For å få et fint arr kan du dekke såret med plasterteip for å unngå sollys i minst ett år etter operasjonen.
Aktivitet
Du har ingen restriksjoner i utførelsen av daglig aktivitet utover å ikke gjøre tunge løft. Legen som opererer deg vil gi deg anbefalinger om når du kan starte med aktivitet rettet mot ulike treningsformer. Det vil ta tid å gjenopprette full helse under gradvis opptrapping hvor fokus er rettet mot økt muskelkontroll og stabilitet i ryggen. En fysioterapeut vil gi deg veiledning og øvelser på sykehuset. Du vil bli tilbudt videre oppfølging av fysioterapi i hjemkommune.
Du har hjemmeundervisning de første tre postoperative uker, halve skoledager de neste en til to ukene før overgang til fulle skoledager.
Man kan så snart allmenntilstand og smertene tillater det begyne å gå turer, sykle på en spinningsykkel, svømme og drive egen styrketrening. Man skal ta det rolig med mer belastende fysisk aktivitet de første 3 mnd etter operasjonen. Det vil si vente med kontaktidrett, ballidrett, turn, trampolinehopping og lignende. Jogging kan man vanligvis starte med etter 3mnd og deretter gradvis økende aktivitetsnivå. Mange er redde for at skruer og stag i ryggen kan løsne eller knekke dersom man f.eks faller eller belaster ryggen for mye. Dette er ytterst sjelden. Fiksasjonen i ryggen er svært sterk og tåler all vanlig belastning når det har gått litt tid etter operasjonen
Kontroll
Du vil bli innkalt til kontroll ved poliklinikken med røntgenbilder 3mnd og 12mnd etter operasjonen. Videre kontroller etter behov.