Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Spiserørs- og magesekkreft
Kvart år oppdagar vi rundt 250 nye tilfelle av kreft i matrøyret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får desse krefttypane.
Det vanlegaste symptomet på kreft i matrøyret er vanskar med å svelge, og det bør føre til at du raskt får undersøking hos lege.
Kreft i magesekken kan gi variable symptom. Eit viktig symptom er blod i avføringa. Det bør også raskt føre til undersøking. Ofte må då både tjukktarmen og magesekken bli undersøkt. Magesmerter, kvalme og vekttap kan vere andre symptom.
Tilvising og vurdering
Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.
Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:
Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
Vedvarende brekninger uten annen forklaring
Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
Gastrointestinal blødning
Nyoppstått oppfylling i abdomen
Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.
Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.
Kommunikasjon
Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:
Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
Hva henvisning til pakkeforløp innebærer
Insidens og prevalens
Det er en betydelig overvekt av menn i forhold til kvinner som får spiserørskreft.
Risikofaktorer for spiserørskreft (øsofagus)
Langvarig reflukssykdom
Overvekt
Høyt forbruk av alkohol og tobakk
Rikelig med frukt og grønnsaker beskytter mot kreft i spiserøret.
Risikofaktorer for magesekkreft (ventrikkel)
Infeksjon med Heliobacter pylori og påfølgende atrofisk gastritt
Røyking
Tidligere gjennomgått operasjon for magesår
Utgreiing
Ved mistanke om kreft i matrøyr og magesekken blir du oftast tilvist til eit lokalsjukehus for endoskopi, som er ei kameraundersøking av matrøyr og magesekken. Ved mistenkelege funn tar vi vevsprøver, og dersom prøva viser celleforandringar, blir du som regel tilvist til eit universitetssjukehus.
Det neste leddet i utgreiinga er alltid CT-undersøking av lungene og buken.
Dersom du skal bli operert for kreft i matrøyret, kan det også bli gjort ein PET-scan, som er ei undersøking der radioaktive sukkermolekyl blir sprøytt inn i blodet. Fordi mange typar kreftceller tar opp sukkermolekyl meir enn andre celler, vil kreftsvulstar «lyse opp» på røntgen. Ved svulstar i matrøyret vil ein nokre gonger også gjere ei innvendig ultralydundersøking via endoskopi.
Den kirurgiske behandlinga av kreft i matrøyret og magesekken er omfattande, og både allmenntilstand og andre sjukdommar må bli vurdert og eventuelt greidd ut før behandlinga startar opp.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Ved mistanke om kreft i matrøyr og magesekken blir du oftast tilvist til eit lokalsjukehus for endoskopi, som er ei kameraundersøking av matrøyr og magesekken. Ved mistenkelege funn tar vi vevsprøver, og dersom prøva viser celleforandringar, blir du som regel tilvist til eit universitetssjukehus.
Det neste leddet i utgreiinga er alltid CT-undersøking av lungene og buken.
Dersom du skal bli operert for kreft i matrøyret, kan det også bli gjort ein PET-scan, som er ei undersøking der radioaktive sukkermolekyl blir sprøytt inn i blodet. Fordi mange typar kreftceller tar opp sukkermolekyl meir enn andre celler, vil kreftsvulstar «lyse opp» på røntgen. Ved svulstar i matrøyret vil ein nokre gonger også gjere ei innvendig ultralydundersøking via endoskopi.
Den kirurgiske behandlinga av kreft i matrøyret og magesekken er omfattande, og både allmenntilstand og andre sjukdommar må bli vurdert og eventuelt greidd ut før behandlinga startar opp.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?
Behandling av kreft i magesekken
Dei fleste pasientane vil få fjerna heile eller delar av magesekken kirurgisk, avhengig av kvar svulsten sit. Inngrepet kan bli gjort som open kirurgi eller med kikkholsteknikk. Er du yngre enn 75 år, vil du som regel få fire cellegiftkurar før og fire kurar etter operasjonen.
Som regel blir ikkje cellegift anbefalt hos pasientar over 75 år eller ved alvorleg hjartesjukdom. Då er behandlinga primært operasjon. Dette er også tilfelle dersom det er ein svulst som sit overflatisk. Dersom svulsten er overflatisk, i eit tidleg stadium eller veldig liten, kan den ofte bli fjerna med ein endoskopisk operasjon.
Du må rekne med eit sjukehusopphald på omtrent ei veke etter fjerning av heile eller delar av magesekken med kirurgi.
Dersom ein svulst ikkje kan bli fjerna, er cellegift ei mogleg behandling. Cellegift kan også vere einaste alternativ viss du ikkje vil tole eit større kirurgisk inngrep.
Cellegift som blir gitt mot svulstar i magesekken, kan vere ei betydeleg påkjenning for kroppen. Ein må vurdere om du vil tole behandlinga, og om du vil ha nytte av den, sett i forbindelse med belastninga du vil oppleve.
Behandling av kreft i matrøyr med tanke på at du skal bli frisk, er som regel ein kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at sjølv små svulstar i matrøyret spreier seg tidleg til lymfeknutar i nærleiken. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientane utan forbehandling. Nokre overflatiske svulstar kan bli behandla med det vi kallar ein endoskopisk reseksjon.
Både forbehandlinga, med cellegift og stråling, og operasjonen er ei betydeleg belastning. Alderen og allmenntilstanden din og eventuelle andre sjukdommar du har, må bli nøye vurdert før ei slik behandling blir sett i gang. Behandlinga er først og fremst ei belastning for lungene, og pasientar som røyker, bør slutte minimum åtte veker før operasjonen. Som regel blir lungefunksjonen undersøkt før operasjonen.
Det kan vere rett å vente opptil 12 veker frå strålebehandlinga er avslutta til operasjonen blir gjennomført, fordi du då vil vere i betre form, men også fordi strålebehandlinga har effekt i mange veker etter at den er avslutta. Det har vist seg at langtidsoverleving kan bli knytt til kor god effekten av forbehandlinga har vore.
Ved operasjonen blir magesekken losna i buken, og ein lagar eit røyr av den. Ein går også inn i høgre side av brystkassen og fjernar store delar av matrøyret og lymfeknutar rundt matrøyret. Magesekkrøyret blir så kopla til resten av matrøyret. Inngrepet kan bli gjort både med kikkholsteknikk og som open operasjon.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi svulsten er for omfattande, kan vi i nokre tilfelle gi endå kraftigare strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi betre langtidsoverleving.
Hos mange vil verken operasjon eller omfattande cellegiftbehandling eller stråling vere mogleg, på grunn av alder og allmenntilstand. Då vil innlegging av ein såkalla stent (ein sylinder) for å opne matrøyret vere ei mogleg behandling. Ein annan moglegheit er kortvarig strålebehandling.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi sjukdommen har spreidd seg, vil ofte cellegift vere det vi kan tilby.
Mange pasientar med livstruande sjukdom vil ha behov for lindrande behandling. Ein vil kunne få lindring ved behandling med ulike typar medikament, samtaler og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?
Behandling av kreft i magesekken
Dei fleste pasientane vil få fjerna heile eller delar av magesekken kirurgisk, avhengig av kvar svulsten sit. Inngrepet kan bli gjort som open kirurgi eller med kikkholsteknikk. Er du yngre enn 75 år, vil du som regel få fire cellegiftkurar før og fire kurar etter operasjonen.
Som regel blir ikkje cellegift anbefalt hos pasientar over 75 år eller ved alvorleg hjartesjukdom. Då er behandlinga primært operasjon. Dette er også tilfelle dersom det er ein svulst som sit overflatisk. Dersom svulsten er overflatisk, i eit tidleg stadium eller veldig liten, kan den ofte bli fjerna med ein endoskopisk operasjon.
Du må rekne med eit sjukehusopphald på omtrent ei veke etter fjerning av heile eller delar av magesekken med kirurgi.
Dersom ein svulst ikkje kan bli fjerna, er cellegift ei mogleg behandling. Cellegift kan også vere einaste alternativ viss du ikkje vil tole eit større kirurgisk inngrep.
Cellegift som blir gitt mot svulstar i magesekken, kan vere ei betydeleg påkjenning for kroppen. Ein må vurdere om du vil tole behandlinga, og om du vil ha nytte av den, sett i forbindelse med belastninga du vil oppleve.
Behandling av kreft i matrøyr med tanke på at du skal bli frisk, er som regel ein kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at sjølv små svulstar i matrøyret spreier seg tidleg til lymfeknutar i nærleiken. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientane utan forbehandling. Nokre overflatiske svulstar kan bli behandla med det vi kallar ein endoskopisk reseksjon.
Både forbehandlinga, med cellegift og stråling, og operasjonen er ei betydeleg belastning. Alderen og allmenntilstanden din og eventuelle andre sjukdommar du har, må bli nøye vurdert før ei slik behandling blir sett i gang. Behandlinga er først og fremst ei belastning for lungene, og pasientar som røyker, bør slutte minimum åtte veker før operasjonen. Som regel blir lungefunksjonen undersøkt før operasjonen.
Det kan vere rett å vente opptil 12 veker frå strålebehandlinga er avslutta til operasjonen blir gjennomført, fordi du då vil vere i betre form, men også fordi strålebehandlinga har effekt i mange veker etter at den er avslutta. Det har vist seg at langtidsoverleving kan bli knytt til kor god effekten av forbehandlinga har vore.
Ved operasjonen blir magesekken losna i buken, og ein lagar eit røyr av den. Ein går også inn i høgre side av brystkassen og fjernar store delar av matrøyret og lymfeknutar rundt matrøyret. Magesekkrøyret blir så kopla til resten av matrøyret. Inngrepet kan bli gjort både med kikkholsteknikk og som open operasjon.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi svulsten er for omfattande, kan vi i nokre tilfelle gi endå kraftigare strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi betre langtidsoverleving.
Hos mange vil verken operasjon eller omfattande cellegiftbehandling eller stråling vere mogleg, på grunn av alder og allmenntilstand. Då vil innlegging av ein såkalla stent (ein sylinder) for å opne matrøyret vere ei mogleg behandling. Ein annan moglegheit er kortvarig strålebehandling.
Dersom du ikkje kan bli operert fordi sjukdommen har spreidd seg, vil ofte cellegift vere det vi kan tilby.
Mange pasientar med livstruande sjukdom vil ha behov for lindrande behandling. Ein vil kunne få lindring ved behandling med ulike typar medikament, samtaler og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.
I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du ikkje bli kalla inn til regelmessig kontroll for å sjå om kreftsjukdommen har komme tilbake. Derimot vil du bli følgt opp med omsyn til etefunksjonen din.
Vi ser ofte at kroppen tilpassar seg den nye situasjonen over 8–12 veker etter behandlinga. Etter dette skal du ikkje trenge noko ernæringstilskot. Dei som får fjerna magesekken, vil vanlegvis trenge tilskot av vitamin B12 nokre gonger i året.
Blir du operert for kreft i matrøyret, vil skøyten mellom matrøyr og magesekken ha ein tendens til arrdanning. Dersom du har vanskeleg for å svelge, kan denne skøyten bli blokka ut med eit endoskop.
Røyret som er laga av magesekken, tømmer seg ofte dårlegare enn ein vanleg magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og plaga med sure oppstøyt. Nokre gonger kan dette bli betra ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med ein ballong.
Ernæring og kosthald etter operasjonen
Dersom du har fått fjerna heile eller delar av magesekken, må du ete mindre og oftare enn vanleg, som regel 5–6 gonger i døgnet. Likevel vil vekta bli liggande omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sjukdommen.
Generelle kostreglar for dei som har fått behandling for matrøyrskreft, og dei som har fått behandling for kreft i magesekken, er å skilje vått frå tørt. Det vil seie at du ikkje skal skylje ned det du et med store mengder væske.
Sidan maten passerer noko raskare gjennom fordøyelsen etter behandlinga, anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og feittrik mat. Grove karbohydrat og protein er å føretrekke.
Du får ernæringsmessig oppfølging i ei tid etter behandlinga. Kor lang tid du må bli følgt opp, blir vurdert individuelt. Det er uansett viktig at du får følgt opp fordøyelsesvanskar etter desse inngrepa.
I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du ikkje bli kalla inn til regelmessig kontroll for å sjå om kreftsjukdommen har komme tilbake. Derimot vil du bli følgt opp med omsyn til etefunksjonen din.
Vi ser ofte at kroppen tilpassar seg den nye situasjonen over 8–12 veker etter behandlinga. Etter dette skal du ikkje trenge noko ernæringstilskot. Dei som får fjerna magesekken, vil vanlegvis trenge tilskot av vitamin B12 nokre gonger i året.
Blir du operert for kreft i matrøyret, vil skøyten mellom matrøyr og magesekken ha ein tendens til arrdanning. Dersom du har vanskeleg for å svelge, kan denne skøyten bli blokka ut med eit endoskop.
Røyret som er laga av magesekken, tømmer seg ofte dårlegare enn ein vanleg magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og plaga med sure oppstøyt. Nokre gonger kan dette bli betra ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med ein ballong.
Ernæring og kosthald etter operasjonen
Dersom du har fått fjerna heile eller delar av magesekken, må du ete mindre og oftare enn vanleg, som regel 5–6 gonger i døgnet. Likevel vil vekta bli liggande omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sjukdommen.
Generelle kostreglar for dei som har fått behandling for matrøyrskreft, og dei som har fått behandling for kreft i magesekken, er å skilje vått frå tørt. Det vil seie at du ikkje skal skylje ned det du et med store mengder væske.
Sidan maten passerer noko raskare gjennom fordøyelsen etter behandlinga, anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og feittrik mat. Grove karbohydrat og protein er å føretrekke.
Du får ernæringsmessig oppfølging i ei tid etter behandlinga. Kor lang tid du må bli følgt opp, blir vurdert individuelt. Det er uansett viktig at du får følgt opp fordøyelsesvanskar etter desse inngrepa.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offentleg transport. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland.
For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.
Reiseutgifter Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant. Les meir om å få dekt ei pasientreise
Rettar/Rettane dine Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt. Les meir om rettane dine ved pasientreiser
I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.
Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.
Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.
Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.
Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.
Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla.
Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir.
I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.
Besøke pasientar Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.
Betale eigendel Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.
Bestille drosje Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.
Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:
Lån av rullestol Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum.
Følgeteneste Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.
Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.
Oppbevaringsboksar Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.
Hittegods Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.
Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
