Multippel sklerose (MS)

For å stille MS-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde.

Norsk MS-register og biobank

Sjukehistoria får nevrologen greie på gjennom å intervjue deg. Temaet blir sjølvsagt dei aktuelle plagene dine og eventuelle tidlegare plager som kan med MS å gjere. Målet for legen blir å få ei klar framstilling av arten og utviklinga til symptoma over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørje deg om:

• du har kraft i, og er førleg, i armar og bein
• du har balanseproblem
• du har vanskar med styringa i armar og/eller bein
• du skjelv
• du har krampar
• du har forstyrringar i synet
• dei andre følesansane er intakte i ulike område av kroppen
• korleis det er med vasslating/avføring og seksualfunksjon
• du har problem med utmatting, minne og konsentrasjon
• korleis det fungerer for deg på jobben og i dei daglege gjeremåla

Tenk gjennom desse spørsmåla før du møter legen. Det kan gjere det lettare for deg å svare på spørsmål, og du kan gi meir nøyaktige opplysningar. Det vil i sin tur bidra til at legen lettare finn fram til rett diagnose og behandling.

Enkeltbehandlingar/undersøkingar som inngår i utgreiinga

Det finst ikkje blodprøvar som stadfestar diagnosen. Vi tek blodprøvar for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska.

I nokre tilfelle blir undersøking gjord av synsbanane (synsstimuleringstest – visuelt framkalla responsar, VER).

Kor lang tid tek utgreiinga?

Tida det tek for å gjennomføre utgreiing vil vere avhengig av kor uttalte symptom og plager du har. Utgreiinga kan gjerast i løpet av nokre dagar, men det kan ta opp mot 10 dagar før ein har svar på spinalvæskeundersøkinga.

Målet med behandlinga er å redusere talet på episodar med forverring (attakk). Ved å redusere talet på attakk, aukar sjansane for å halde oppe funksjonsnivået ditt over tid.

Førebyggjande behandling

Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknadar.

Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebyggje varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg.

Attakkprega MS – behandling ved forverring

Ved attakkprega MS har ein episodar med tydeleg forverring, ofte med nye MS-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar etc. Infeksjonar skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere behandling.

Den vanlegaste behandlinga av eit MS-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3-5 dagar. Dette kan givast som tablettar (eventuelt intravenøst (i ei blodåre)) ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlinga skal givast, og om det skal givast som tablettar eller som intravenøs behandling.

MS - Kva no?

«MS – hva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.

Gå til kurset: MS - Kva no?

Stamcellebehandling ved MS

Dersom ein har vorte behandla med standard førebyggjande MS-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av MS-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasienten vurdere anna førebyggjande behandling som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Stamcellebehandling ved MS (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Alle som har MS bør til jamleg kontroll hos nevrolog, og det er også ønskjeleg med regelmessige MR-kontrollar. Kontrollhyppigheita avheng av kor mykje symptom og MR-funn du har, kva medikament du bruker, alderen din, og sjukdomsvarigheit. Du bør kallast inn til kontroll minst 1 gong per år. I spesielle tilfelle kan det avtalast sjeldnare kontroll.

Dersom du får behandling med immundempande MS-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette avheng av behandlinga du får. I tillegg til førebyggjande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (til dømes spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering etc.

MS-sjukepleiar

MS-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, mellom anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknadar av disse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sjukepleiar (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontenesta er eit nasjonalt viktig tilbod til pasientar og pårørande

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)