Multippel sklerose (MS)

For å stille MS-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene.

Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde. 

Sjukehistoria di

For å få ei klar framstilling av sjukdommen og utvikling av symptoma dine over tid, vil nevrologen som undersøker deg også intervjue deg om plagene du har no og plager som du har hatt som kan ha med MS og gjere. 

I løpet av samtalen vil legen difor spørje deg om: 

• Endring i kraft og rørsleevne i armar og bein
• Balanseproblem
• Vanskar med å styr armar og bein
• Skjelvingar
• Krampar
• Synsforstyrringar
• Følesansane i ulike område av kroppen
• Urin og avføring
• Seksualfunksjon
• Problem med utmatting, minne og konsentrasjon
• Korleis du fungerer i arbeid og i dei daglege gjeremåla 

Det er fint om du tenker gjennom desse punkta i forkant av samtalen slik at det blir lettare for deg å svare og gi nøyaktige opplysningar om tilstanden din. Dette vil bidra til at vi lettare finn fram til rett diagnose og kan tilpasse behandlinga di.  

Undersøkingar

Blodprøver

Det finst ikkje nokon blodprøver som bekreftar diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska. 

Augeundersøkingar

I nokre tilfelle vil vi gjere undersøkingar av synet ditt med augeundersøking og synsstimuleringstestar (VER).

Kor lang tid tar utgreiingsfasen? 

Utgreiingsfasen kan vare fra nokre dagar og opptil 10 dagar. Dette er avhengig av graden av symptoma og plagene dine, og kor lang tid det tar å få svar på spinalvæskeundersøkinga.

Norsk Ms-register 

Med samtykke frå deg, kan nevrologen legge inn informasjonen om ditt sjukdomsforløp i eit nasjonalt MS-register. MS-registeret bidrar til å forbetre kvaliteten på behandlinga av MS i Noreg.

Norsk MS-register og biobank

Vi deler ofte inn behandling mot MS i førebyggande behandling, attakkbehandling og symptombehandling. 

Førebyggande behandling 

Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknader. 

Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebygge varig funksjonssvikt. Dette gjeld særleg hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg. 

Attakkpreget MS – behandling ved forverring 

Ved attakkprega MS kan ein ha episodar med tydeleg forverring, ofte med nye MS-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar etc. Infeksjonar skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere attakkbehandling. 

Den vanlegaste behandlinga av eit MS-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3–5 dagar. Dette kan bli gitt som tablettar,  eventuelt intravenøst i ei blodåre, ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om ein skal gi behandling, og om ein skal få behandling med tablettar eller intravenøs behandling. 

MS – Kva no?

«MS – kva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.

Gå til kurset: MS - Kva no?

Symptombehandling 

Behandling av ulike symptom og plager, slik som for eksempel smerter, spasmar, avførings- og vasslatingsproblem og problem med seksualfunksjon er viktige ved alle typar MS og i alle fasar av sjukdommen. Både medikament og ikkje-medikamentelle tiltak kan vere aktuelle. Fysioterapi kan bidra til å auke livskvalitet og evna til aktivitet og deltaking i samfunnet.  

Stamcellebehandling ved MS 

Viss ein har blitt behandla med standard førebyggande MS-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av MS-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasient vurdere anna førebyggande behandling. Dette er behandlingar som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar. 

Dette inkluderer moglegheita for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). 

Meir om stamcellebehandling ved MS - Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for multippel sklerose

Personar som har MS bør gå jamnleg til kontroll hos nevrolog. For mange er det også aktuelt med MR-kontrollar. Dei første åra vil det vere aktuelt med fysiske kontrollar hos lege, deretter blir slike kontrollar behovsprøvde. På sikt vil intervallene mellom MR-kontrollane også bli større.

Om du får behandling med immundempande MS-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette er avhengig av behandlinga du får. I tillegg til førebyggande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (for eksempel spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering etc. 

MS-sjukepleiar 

MS-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, blant anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknader av disse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir. 

Rehabilitering 

Fastlegen eller nevrologen din kan søke rehabiliteringsopphald eller informasjonsopphald for deg. Dersom du har spørsmål om rehabilitering kan du ta det opp til diskusjon når du er til kontroll ved Nevrologisk avdeling eller spørje fastlegen din. Mange har nytte av eit opphald ved MS-senteret i Hakadal tidleg i sjukdommen eller ved store endringar seinare. Andre rehabiliteringssenter har også tilbod om opphald for MS-pasientar. 

Kva kan du gjere sjølv? 

• Følge opp medikamentell behandling og kontrollar
• Etablere kontakt med fastlegen din, slik at de kan samarbeide ved spørsmål rundt sjukdommen
• Passe på at vitamin-D nivået ditt er minst ca. 100 nmol/L mellom juni og oktober, og over 75 nmol/L mellom november og mai
• Sørge for eit sunt og variert kosthald
• Ikkje røyke
• Halde deg fysisk aktiv og trene regelmessig
• Balansere aktivitet og kvile 

Ressursar 

• MShva.no - e-læringskurs for nydiagnostiserte og deira pårørande: Kurset gir grunnleggande kunnskap om MS, og tips til å handtere den nye kvardagen på ein god måte.
• MSveileder.no: Utfyllande informasjon om kva MS er, om korleis sjukdommen og symptoma blir behandla.
• MS.no: MS-forbundet har sine nettsider med informasjon om MS og lokalforeiningar.
• Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for MS: Nasjonalt tilbod i spesialisthelsetenesta for pasientar, pårørande, helsepersonell og andre med behov for informasjon om MS i Noreg.